Terapianbefalinger for svin

Etiologi

Lidelsen forårsakes av infeksjon med Actinobacillus pleuropneumoniae. I Norge har A. pleuropneumoniae serotype 8 dominert ved akutte sykdomsutbrudd de siste 20-25 årene.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske funn, registreringer ved sykdomskontrollen på slakteriet og eventuell patoanatomisk undersøkelse av lunger fra slaktegriser. Ved akutte utbrudd med dødsfall bør det foretas obduksjon og bakteriologisk undersøkelse. I forbindelse med besetningsutredninger er det aktuelt å undersøke blodprøver for antistoffer mot ulike serotyper av bakterien.

Forebyggende tiltak

Unngå introduksjon av A. pleuropneumoniae til SPF-besetninger (Spesifikk Patogen Frihet) samt unngå introduksjon av nye serotyper og blanding av griser med ulik immunstatus ved innkjøp av dyr. Viktige tiltak ellers er seksjonering, puljedrift med alt inn/alt ut, optimalisering av miljøet og å unngå overbelegg. Det er varierende erfaring med vaksinasjon, men det kan bidra til å forebygge akutte utbrudd og derved redusere antall dødsfall og forbruket av antibiotika.

Behandling

Akutt syke griser behandles med benzylpenicillinprokain i øvre del av doseringsintervallet. Ved spesielt alvorlige utbrudd kan det være aktuelt å vurdere behandling av hele avdelinger. Vurder bruk av NSAID.

Sanering

Sanering med bytte av besetning er å foretrekke fremfor medisinske saneringer. Det er gjennomført en del forsøk på medisinsk sanering for A. pleuropneumoniae, men det har vist seg vanskelig å bli fri for alle serotypene.

Etiologi

Smittsom nysesyke, progressiv atrofisk rhinitt, forårsakes av infeksjon med toksinproduserende varianter av Pasteurella multocida i samspill med andre infeksjoner (blant annet Bordetella bronchiseptica) og miljøfaktorer. Nysesyke forekommer sjeldent i norske svinebesetninger.

Diagnostikk

Ved karakteristiske symptomer på flere griser kan diagnosen med stor sikkerhet stilles på grunnlag av kliniske funn. Diagnosen kan verifiseres ved undersøkelse av tryner fra slaktegriser, og ved nesesvabring med påvisning av toksinproduserende P. multocida.

Forebyggende tiltak

Innkjøp av gris bør skje fra én fast leverandør hvor grisene er klinisk frie for nysesyke. Det er viktig å sikre godt miljø for spedgriser og nyavvendte smågriser. I besetninger med vedvarende problemer bør purkene vaksineres.

Behandling

Det er vanligvis ikke nødvendig å behandle med antibiotika i besetninger med nysesyke. Det har ingen hensikt å behandle griser som har utviklet skeive tryner. I den akutte fasen av et utbrudd kan det en sjelden gang, inntil purkene er gjennomvaksinerte, være aktuelt å vurdere forebyggende medisinering av spedgrisene med antibiotika. Førstevalget er benzylpenicillinprokain.

Sanering

Den eneste sikre måten å sanere for nysesyke er ved bytte av besetningen.

Etiologi

Norge ble erklært fritt for smittsom grisehoste i 2010. Smittsom grisehoste forårsakes av infeksjon med Mycoplasma hyopneumoniae. Lidelsen kan kompliseres og forverres av sekundær infeksjon med P. multocida, streptokokker eller Trueperella pyogenes.

Diagnostikk

Hvis det oppstår mistanke om smittsom grisehoste i en svinebesetning, skal det straks tas kontakt med Helsetjenesten for svin for å iverksette relevant prøvetaking (lunger til patoanatomisk undersøkelse og blodprøver for undersøkelse med henblikk på antistoffer) og tiltak for å forebygge spredning av eventuell smitte.

Forebyggende tiltak

I dagens situasjon består forebyggende tiltak i å unngå at smitten kommer inn igjen i den norske svinepopulasjonen i forbindelse med import av griser.

Behandling

Ved nyinfeksjon med M. hyopneumoniae i en fullt mottakelig besetning kan det oppstå meget alvorlige sykdomsutbrudd som må behandles. Behandling i slike tilfeller er tiamulin.

I endemisk infiserte besetninger behandles smittsom grisehoste vanligvis ikke med antibiotika.

Sanering

Det finnes en god metode for medisinsk sanering for M. hyopneumoniae med bruk av tiamulin. Ved bekreftet diagnose vil Helsetjenesten for svin umiddelbart sette i verk tiltak med tanke på raskest mulig sanering. I en forberedelsesfase kan det være aktuelt å vaksinere for å stabilisere situasjonen i besetningen og redusere smittepresset overfor andre besetninger.

Bakterier som i tillegg til A. pleuropneumoniae isoleres hyppigst fra betente lunger hos gris er P. multocida, Streptococcus spp, T. pyogenes og Mycoplasma hyorhinis. Disse bakteriene finnes også hos friske griser og de opptrer oftest som komplikasjoner til virusinfeksjoner (Porcint circovirus 2 (PCV2) eller pandemisk influensa A H1N1 virus) og M. hyopneumoniae (i populasjoner hvor dette smittestoffet finnes). I slike situasjoner bør det settes inn forebyggende tiltak som for eksempel vaksinering mot primærinfeksjonen. Som førstevalg anbefales benzylpenicillinprokain, mens andrevalget er amoksicillin eller trimetoprim-sulfa. Det er vanligvis ikke behov for å behandle med henblikk på M. hyorhinis ved luftveislidelser.

Hos spedgriser forekommer det av og til hoste og pneumoni på grunn av infeksjon med B. bronchiseptica (“kikhoste”). I slike tilfeller er førstevalget trimetoprim-sulfa.

Etiologi

Den vanligste årsaken til diaré hos spedgriser i Norge er infeksjon med enterotoksinproduserende Escherichia coli.

Diagnostikk

Diagnosen baseres på kliniske observasjoner av diaré og dehydrering, men bør verifiseres ved bakteriologisk dyrkning med typing og resistensundersøkelse av eventuelle kolibakterier. Det bør tas prøver fra eller obduseres flere ubehandlede griser.

Forebyggende tiltak

Korrekt gjennomført vaksinering har erfaringsmessig meget god forebyggende effekt ved kolidiaré hos spedgriser. Det er viktig å sikre at alle spedgrisene får tilstrekkelig med råmelk og purkemelk. Fødebingene skal være reine og tørre med et godt fungerende smågrishjørne. Hvis det har vært problemer med diaré på spedgrisene, anbefales desinfeksjon etter vasking mellom hvert innsett i fødebingene. Tomtid med god opptørking mellom innsettene er viktig.

Behandling

Det er meget viktig at affiserte spedgriser også gis støtteterapi i form av væske og elektrolytter.

Ved akutt diaré uten allmennpåkjenning anbefales behandling i form av væske og elektrolytter. Ved allmennpåkjenning anbefales trimetoprim-sulfa, fortrinnsvis gitt som peroralt preparat. Som andrevalg anbefales amoksicillin. Behandlingen bør gis i minst tre dager.

Etiologi

Dette er en utpreget multifaktoriell tilstand der ulike stressfaktorer fører til forstyrrelser i den normale tarmfunksjonen med påfølgende sekundær oppvekst av patogene tarmmikrober. E. coli regnes som den vanligste mikroben i denne sammenheng. Mulighet for infeksjon med Brachyspira spp, Lawsonia intracellularis eller diaré forårsaket av infeksjon med PCV2 (postweaning multisystemic wasting syndrome (PMWS)) bør også vurderes.

Diagnostikk

Diagnosen baseres på klinikk. Siden avvenningsdiare ofte opptrer som et besetningsproblem, bør klinisk diagnose følges opp med bakteriologisk dyrkning med typing og resistensundersøkelse, og eventuelt med obduksjoner.

Forebyggende tiltak

Det er viktig å optimalisere miljøet og rutinene for fôring og stell i forbindelse med avvenningen. Bruk av avvenningstorv har vist seg å være effektivt mot oppvekst av E. coli. Positiv effekt har en også ved tilsetning av organiske syrer i fôret og ved bruk av probiotika. Det er utviklet vaksiner som har vist god effekt, men disse er i dag kun tilgjengelig på godkjenningsfritak i Norge. Medisinsk bruk av sinkoksid er ikke tillatt i EU eller Norge etter juni 2022.

Behandling

Ved sterk allmennpåkjenning må terapien innledes parenteralt, men kan fortsettes peroralt. Behandling av enkeltdyr eller hele binger må vurderes ut fra den aktuelle situasjonen. Anbefalt behandling er trimetoprim-sulfa eller amoksicillin dersom det er avvenningsdiaré med E. coli. Som støtteterapi er det viktig med fri tilgang på væske og elektrolytter.

Etiologi

Ødemsyke forårsakes av spesielle toksinproduserende stammer av E. coli. Toksinet, VT2e/Stx2e, fører til skade på blodkar og gir væskeutsiving til ulike vev, blant annet i underhudsvevet og i sentralnervesystemet. Ødemsyke opptrer oftest i løpet av de to første ukene etter avvenning.

Diagnostikk

Grisene får ofte ustø gange, sentralnervøse forstyrrelser og en “pipende” stemme. I en del tilfeller finner en døde griser uten forutgående symptomer. Ved obduksjon finner en ødemer i forskjellige organer, og ved dyrkning og PCR-testing påvises VTE2e/Stx2e-produserende E. coli.

Forebyggende tiltak

Det er viktig å optimalisere miljøet og rutinene for fôring og stell før og etter avvenning. Det finnes gode markedsførte toksoidvaksiner for å forebygge ødemsyke

Behandling

Behandling av griser som har symptomer på ødemsyke gir ofte dårlig resultat. Behandling av enkeltdyr eller hele binger må vurderes ut fra den aktuelle situasjonen. Aktuelt behandlingsregime er trimetoprim-sulfa eller amoksicillin kombinert med enkeltdose av egnet glukokortikoid eller NSAID.

Etiologi

Nekrotiserende enteritt, tarmbrann, er en meldepliktig B-sykdom. Til nå har tilstanden bare vært diagnostisert i noen få besetninger i Rogaland og sørlige deler av Vestland. Clostridium perfringens type C forårsaker sykdommen. Bakterien er sporedannende og derved meget motstandsdyktig overfor vask og desinfeksjon.

Diagnostikk

Sykdomsforløpet kan være dramatisk med høy dødelighet på spedgriser. Ved mistanke om nekrotiserende enteritt skal det obduseres, og diagnosen skal verifiseres ved laboratorieundersøkelse av tarminnhold. Avføringsprøver er ikke egnet. Dette er en B-sykdom som ved mistanke eller påvisning skal rapporteres til Mattilsynet.

Forebyggende tiltak

God daglig hygiene og gode driftsrutiner uten overbelegg i fødeavdelingen er viktige forebyggende tiltak. I forbindelse med akutte sykdomsutbrudd er det vanlig å iverksette vaksinering av purkene. Forutsatt at spedgrisene får tilstrekkelig med råmelk, er griser etter vaksinerte purker godt beskyttet mot sykdom forårsaket av C. perfringens type C. Vaksinen er per i dag ikke registrert i Norge.

Behandling

Behandling av syke griser er vanligvis ikke aktuelt på grunn av det raske forløpet. En kan vurdere forebyggende behandling av kullsøsken til syke griser med benzylpenicillinprokain.

Etiologi

Koksidiose forårsakes av Cystoisospora suis.

Diagnostikk

Diagnosen baseres på klinisk observasjon av kremgul/kittfarget diaré hos en til tre uker gamle griser. Diagnosen bør verifiseres ved påvisning av oocyster i avføringsprøver. Samleprøver er egnet for diagnostikk, men prøver må tas tidligst en til to dager etter symptomdebut

Forebyggende tiltak

God daglig bingehygiene er meget viktig i likhet med rutiner for vask og desinfeksjon mellom innsett. Toltrazuril gitt per os i løpet av tredje til femte levedag har god forebyggende effekt. Mellom hvert innsett anbefales vask med varmt vann (70°C).

Behandling

Det anbefales ikke behandling av griser som allerede har utviklet diaré på grunn av infeksjon med C. suis, men i tidlig fase av et utbrudd kan det være aktuelt å behandle resten av kullet med toltrazuril.

Etiologi

Svinedysenteri forårsakes av sterkt hemolyserende Brachyspira spp., i hovedsak B. hyodysenteriae. Påvisning av svinedysenteri er sjeldent i Norge.

Diagnostikk

Svinedysenteri forekommer hyppigst hos griser fra avvenning til 5-6 måneders alder. Ved akutte utbrudd ses grålig, slimete eller tydelig blodtilblandet avføring. Lidelsen rammer ofte mange griser i aktuell alder. Diagnosen må verifiseres ved påvisning av B. hyodysenteriae i svaberprøver fra endetarmen på minst 10 ubehandlede griser med diaré.

Forebyggende tiltak

Innkjøp fra besetninger som er fri for svinedysenteri og gode smittehygieniske rutiner ved innslusing av folk og utlasting av griser er viktig.

Behandling

Akutt syke griser behandles innledningsvis med tiamulin injeksjon. Det må i hvert tilfelle vurderes om det er behov for å behandle hele avdelinger peroralt med tiamulin via drikkevannet.

Sanering

I kombinertbesetninger og smågrisproduserende besetninger anbefales medisinsk sanering med tiamulin så raskt som mulig. Saneringen skal foregå i sommerhalvåret. Sanering i slaktegrisbesetninger foretas fortrinnsvis ved utslakting.

Etiologi

Tilstanden forårsakes av svakt hemolyserende Brachyspira spp, hovedsakelig B. pilosicoli.

Diagnostikk

Lidelsen kan ligne på milde former av svinedysenteri, og en er avhengig av bakteriologisk diagnose for å skille sikkert mellom disse tilstandene.

Forebyggende tiltak

Det må legges vekt på optimalisering av miljø og fôring.

Behandling

Behandling er ofte ikke nødvendig. Hvis det vurderes aktuelt å iverksette behandling anbefales medisinering med tiamulin i drikkevann.

Sanering

Det anbefales ikke å forsøke med medisinsk sanering for B. pilosicoli.

Etiologi

Lidelsen opptrer fra to til tre uker etter avvenning eller som akutt hemoragisk proliferativ enteropati særlig hos ungpurker. Bakterien L. intracellularis forårsaker lidelsen og er svært utbredt i norske svinebesetninger. Tarmadenomatose som klinisk sjukdom relateres nesten alltid til uheldige forhold ved miljø, drift og/eller fôring. I en del besetninger foreligger det et samspill mellom infeksjon med L. intracellularis og PCV2 eller forutgående avvenningsdiaré.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske observasjoner og spesifikke obduksjonsfunn supplert med immunhistokjemisk påvisning av bakterien i affiserte tarmpartier. Det bør obduseres minst 3-5 griser. Det er viktig med spesifikk diagnose som grunnlag for valg av riktig profylakse og behandling.

Forebyggende tiltak

Ved kronisk tarmadenomatose hos gris etter avvenning skal en prioritere å rette på disponerende forhold ved drift, miljø og fôring. Flere vaksiner er godkjente i Norge. Vaksinasjon kan bidra til reduksjon av klinisk sykdom, bedre tilvekst og redusert bruk av antibiotika.

I besetninger hvor det erfaringsmessig er problemer med akutte dødsfall på innkjøpte ungpurker som følge av den hemoragiske formen av tarmadenomatose, anbefales vaksinasjon av ungpurkene før levering fra avlsbesetningen.

Behandling

Syke griser behandles innledningsvis ved injeksjon med tiamulin. Deretter kan hele binger eller avdelinger behandles peroralt i drikkevann. Under et akutt utbrudd av den hemoragiske formen på ungpurker kan forebyggende behandling med tiamulin til alle ungpurker i samme pulje være indisert.

Sanering

Medisinsk sanering av L. intracellularis anbefales ikke.

Etiologi

E. coli synes å være den dominerende årsaken til urinveisinfeksjoner hos purker her i landet. Andre aktuelle mikrober er T. pyogenes, streptokokker og stafylokokker.

Diagnostikk

Diagnosen må ofte baseres på kliniske observasjoner. Hvis det dreier seg om et besetningsproblem, bør det i forbindelse med slakting eller dødsfall tas ut organer for bakteriologisk undersøkelse og resistensbestemmelse.

Forebyggende tiltak

God hygiene og fri tilgang på drikkevann av god kvalitet er viktig. Surgjøring av urinen kan forsøkes. Purker med tydelige, vedvarende symptomer bør slaktes da det er vanskelig å oppnå varig effekt av behandling. I besetninger hvor urinveisinfeksjon hos purker er et problem skal råne ikke brukes til bedekning.

Behandling

Førstevalget er trimetoprim-sulfa eller amoksicillin. Ved påvisning av Actinobaculum suis er førstevalget penicillin.

Etiologi

Melkemangel, grisingsfeber og MMA (mastitt, metritt og agalakti) er begreper som har vært vanlig brukt om dette syndromet i Norge, men som nå kalles post partum dysgalactia syndrome (PPDS). Både infeksiøse og ikke-infeksiøse årsaker kan gi melkemangel hos purker. En del tilsynelatende klinisk friske purker kan også ha melkemangel. Det kan derfor være vanskelig å gi riktig behandling og foreslå gode forebyggende tiltak.

Infeksiøse årsaker

Mastitt kan forårsakes av koliforme bakterier (E. coli, Klebsiella spp., Enterobacteriaceae). Kolimastitter hos purke er i stor grad selvhelbredende i den forstand at bakteriene blir borte fra juret i løpet av få dager, men melkeytelsen kan bli redusert eller borte uten behandling.

Metritt forårsaket av koliforme bakterier kan også være en årsak til melkemangel, men til tross for at flytninger forekommer relativt ofte er det få reelle metritter.

Urinveisinfeksjoner er en tredje mulig årsak til melkemangel.

Endotoksemier kan også forekomme i forbindelse med forstoppelse.

Ikke-infeksiøse årsaker

Mangelfull nedgivning, aggressive og stressede purker etter fødsel.

Magre eller feite purker ved grising.

Dårlig vanntilgang før og etter grising.

Dårlig utviklet jurvev (sjelden).

Andre lidelser

Andre lidelser som påvirker purkenes allmenntilstand (magesår, beinproblemer mm.) kan også forårsake melkemangel.

Diagnostikk

Grundig klinisk undersøkelse av purkene for å diagnostisere konkrete lidelser (mastitt, metritt, urinveisinfeksjoner, forstoppelse og ledd- og klauvlidelser mm.) er viktig, samt undersøke grisungene med henblikk på melkemangel.

Redusert matlyst og moderat forhøyet temperatur hos purkene det første døgnet etter grising er normalt. Det er vanligvis lite aktuelt å ta melkeprøver for bakteriologisk undersøkelse i forbindelse med rutinediagnostikk av mastitt hos purker.

Forebyggende tiltak

Hvis melkemangel forekommer i mer enn 10-15 % av grisingene, regnes det som et besetningsproblem. Det bør i så fall foretas en grundig gjennomgang av rutinene for fôring, flytting og oppstalling av purkene.

I drektighetstiden skal purkene fôres etter hold og ha tilgang på grovfôr. Purkene bør flyttes inn i fødebingen minst fem dager før forventet grising. Purkene skal tildeles redebyggingsmateriale 3 døgn før forventet grising og bør ha fri tilgang på grovfôr av god kvalitet. De skal opp på beina og bevege seg rundt i bingen så snart som mulig etter fødsel. Det er viktig med god hygiene i fødebingene.

Behandling

Ved mastitt og eventuelt metritt anbefales trimetoprim-sulfa eller amoksicillin kombinert med oksytocin og NSAID. Behandlingen gjentas ved behov. Ved melkemangel uten feber eller allmennpåkjenning anbefales bare NSAID, eventuelt i kombinasjon med oksytocin.

Etiologi

Mastitter i dette tidsrommet er oftest forårsaket av grampositive bakterier (streptokokker eller stafylokokker). Lidelsen opptrer gjerne i tilknytning til avvenningen og har ofte sammenheng med skader på spenene. Lang dietid angis å disponere for lidelsen. Infeksjonen kan utvikles videre til abscesser med varierende bakterieflora.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av klinisk påvisning av fast og eventuelt hoven og øm jurkjertel.

Forebyggende tiltak

Kullutjevning, tilskuddsfôr til smågrisene, rikelig bruk av strø og god bingehygiene forebygger mastitt. Purker som har kronisk mastitt bør sjaltes ut. Purker med oppbrudd/fistel isoleres fra friske purker.

Behandling

Førstevalget er benzylpenicillinprokain med støttebehandling med NSAID.

Metritt/flytninger fra vulva

Etiologi

Metrittene forårsakes oftest av infeksjon med E. coli. I sjeldnere tilfeller foreligger det infeksjon med streptokokker, stafylokokker eller T. pyogenes.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske observasjoner og ved patoanatomisk og mikrobiologisk undersøkelse av kjønnsorganer fra purker som slaktes.

Forebyggende tiltak

Tilstanden forebygges ved generelt god hygiene. Fødselshjelp skal utføres hygienisk, og unødvendig fødselshjelp bør unngås. Når det foreligger et besetningsproblem, skal en ikke bruke råne til bedekning.

Behandling

Trimetoprim-sulfa eller amoksicillin er førstevalg. Purker med kroniske flytninger fra vulva og uten allmennpåkjenning bør slaktes.

Spedgriser

Etiologi

De vanligste årsakene til leddinfeksjoner i denne aldersgruppen er streptokokker (hyppigst Streptococcus dysgalactiae subsp. equisimilis) og stafylokokker, i sjeldnere tilfeller E. coli, Haemophilus parasuis eller T. pyogenes.

Diagnostikk

Eksakt etiologisk diagnose kan bare stilles på grunnlag av bakteriologisk undersøkelse. Ved vedvarende besetningsproblemer bør det derfor foretas bakteriologisk undersøkelse for å fastslå bakterietype og resistensmønster. Differensialdiagnostisk er det viktig å skille mellom infeksiøse og ikke-infeksiøse haltheter (oftest traumer og blødninger under klauver).

Forebyggende tiltak

Det må søkes etter disponerende faktorer ved miljø og drift. Det er viktig å sikre at nyfødte griser får tilstrekkelig med råmelk og en varm, tørr og trekkfri liggeplass. Tildeling av rikelig med strø reduserer forekomsten av skader i hud eller klauver. I besetninger hvor leddbetennelse er et vedvarende problem anbefales filing av tenner, desinfeksjon av navler, skjerping av hygiene ved kastrering og grundig vask og desinfeksjon mellom hvert innsett i fødebingene.

Behandling

Som førstevalg anbefales benzylpenicillinprokain. Det anbefales bruk av NSAID i tillegg til antibiotika. Behandlingen må starte så tidlig som mulig. Spedgrisene bør derfor inspiseres to ganger daglig med henblikk på haltheter. Griser med uttalt, kronisk leddbetennelse bør avlives.

Eldre griser

Etiologi

De vanligste årsaker til infeksjoner i ledd hos griser etter avvenning er streptokokker (hyppigst Str. dysgalactiae subsp. equisimilis), stafylokokker, Erysipelothrix rhusiopathiae (se egen omtale), H. parasuis (se egen omtale) og T. pyogenes. P. multocida har også vært påvist som årsak til polyartritter og tendovaginitter hos gris. Mycoplasma hyosynoviae og M. hyorhinis kan være årsak til leddinfeksjoner, oftest hos griser fra 30-40 kg og oppover.

Diagnostikk

Eksakt etiologisk diagnose kan bare stilles på grunnlag av bakteriologisk undersøkelse. Hos slaktegriser og unge avlsdyr er det svært viktig å skille haltheter på grunn av infeksiøse arthritter fra haltheter på grunn av ikke-infeksiøse årsaker (osteokondrose eller traumer).

Forebyggende tiltak

Tilstanden forebygges gjennom generelle forbedringer av miljø og hygiene. Det anbefales seksjonert drift med “alt inn – alt ut” og innkjøp fra faste og så få besetninger som mulig.

Behandling

Førstevalget til behandling er benzylpenicillinprokain. Det er viktig at behandlingen starter så tidlig som mulig. Det anbefales også bruk av NSAID. Griser med alvorlige, kroniske leddinfeksjoner bør avlives.

Mistanke om infeksjon med mykoplasma bør verifiseres med agenspåvisning (molekylærbiologisk). Anbefalt behandling i slike tilfeller er tiamulin.

Etiologi

Klauvbetennelse kan oppstå etter infeksjon av diverse agens, ofte som blandingsinfeksjoner med pyogene bakterier (som T. pyogenes) og anaerobe bakterier (som Fusobacterium necrophorum). Infeksjoner forekommer hyppigst i kronranden, ved forråtnelse i ballehornet, ved sår i klauvspalten og i sprekker i klauvens sidevegg eller i den hvite linje. Ved sprekker i klauvhornet kan det være tydelig halthet uten at det foreligger infeksjon.

Diagnostikk

Diagnosen baseres på klinikk. Ved utredning av et besetningsproblem kan det være hensiktsmessig med undersøkelse av klauver fra purker som slaktes.

Forebyggende tiltak

Det er viktig å gi purkene et miljø som gir liten risiko for skader på klauvene, bl.a. tørre binger, tørr talle i kombinasjon med et godt betonggulv. Små innerklauver er en risikofaktor, og vurderes ved utvalg av avlsdyr. Risikoen for klauvskader er størst i besetninger med stort spalteareal, og mange terskler/nivå forskjeller i bingene.

Behandling

Klauvinfeksjoner behandles med benzylpenicillinprokain, og behandling må igangsettes svært tidlig i forløpet. I tillegg gis NSAID. Ved besetningsproblem kan fotbad vurderes. Purker med alvorlige klauvskader, eventuelt med infeksjon, skal slaktes/avlives da prognosen er svært dårlig.

Etiologi

Eksudativ epidermitt er en akutt, generell hudbetennelse hos spedgriser som forårsakes av Staphylococcus hyicus. Lidelsen forekommer særlig i kull etter ungpurker og i forbindelse med skader i huden. Dårlig bingehygiene og overbelegg disponerer for lidelsen.

Diagnostikk

Diagnosen stilles som regel på grunnlag av kliniske observasjoner. Bakteriologisk undersøkelse med resistensbestemmelse bør gjennomføres ved tilbakevendende utfordringer eller besetningsproblem med eksudativ epidermitt.

Forebyggende tiltak

Vær spesielt oppmerksom på lidelsen i perioder med stor andel ungpurker, for eksempel i forbindelse med oppstart av besetninger. Godt miljø og god bingehygiene med strø og varm liggeplass er viktig for å unngå hudskader. Det er viktig å iverksette tiltak for at ungpurkene, spesielt innkjøpte purker, integreres med eldre purker i besetningen for å erverve best mulig immunitet. Ved spesielt alvorlige, vedvarende utbrudd kan en også vurdere bruk av autogenvaksine.

Behandling

Behandling med antibiotika må settes inn så raskt som mulig for å oppnå god effekt. Førstevalg er behandling med trimetoprim-sulfa. Ekstra vann og/eller elektrolyttoppløsning er viktig for helbredelse. Skånsom vask av utsatte smågriser med såpe og vann kan forsøkes. Behandling av kraftig angrepne griser har ofte skuffende effekt.

Etiologi

Diverse agens (streptokokker, stafylokokker, T. pyogenes, E. coli).

Diagnostikk

Stilles på grunnlag av kliniske observasjoner.

Forebyggende tiltak

God hygiene og godt med strø i binger ved fødsel og til spedgriser. Desinfeksjon av navlen ved fødsel kan bidra til færre infeksjoner.

Behandling

Det er sjeldent nødvendig å behandle, men dersom behandling er nødvendig, er benzylpenicillinprokain førstevalget.

Etiologi

Bogsår forårsakes primært av trykkskader mot hardt underlag, og ses hyppigst hos tynne purker og purker som av ulike årsaker ligger mye. Sekundært kan det oppstå bakteriell infeksjon med diverse agens i sårene (streptokokker, stafylokokker, T. pyogenes).

Forebyggende tiltak

For å unngå bogsår er det alltid viktig å følge med på holdet hos purkene. Underlaget i fødebingen bør være overflatebehandlet og det skal brukes godt med strø/mykt underlag i dieperioden. Det er av stor betydning at bogsår oppdages tidlig og at tiltak blir satt inn umiddelbart.

Behandling

Det er vanligvis ikke aktuelt å behandle med antibiotika, men behandling med NSAID er ofte indisert.

Etiologi

Diverse agens (streptokokker, stafylokokker, T. pyogenes).

Forbyggende tiltak

Det anbefales ikke rutinemessig bruk av antibiotika forbyggende ved kirurgiske inngrep som kastrering av spedgriser eller operasjon for brokk eller kryptorkisme hos smågriser.

Behandling

Ved eventuell behandling er førstevalget benzylpenicillinprokain sammen med NSAID.

Etiologi

Diverse agens (streptokokker, stafylokokker, T. pyogenes).

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske observasjoner, eventuelt obduksjonsfunn. Lidelsen opptrer vanligvis sporadisk, sjelden som et omfattende besetningsutbrudd.

Forbyggende tiltak

Unngå predisponerende faktorer til infeksjoner i ytre del av øret, for eksempel skabbmidd. Infeksjoner i ytre del av øret kan spre seg til mellomøret.

Behandling

Tidlig behandling er avgjørende for god effekt. Første valg er benzylpenicillinprokain.

Etiologi

Halebiting har sammenheng med uheldige forhold ved drift og miljø. Bittsår på halen kompliseres ofte med infeksjon med T. pyogenes som lett spres med lymfe og blod til regionale lymfeknuter og andre organer (pyemi).

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske observasjoner.

Forebyggende tiltak

Tilstanden forebygges ved optimalisering av miljø, drift og fôring. Grisen(e) som biter bør tas over i egen binge, alternativt tas de halebitte grisene ut.

Behandling

Eventuell behandling med antibiotika må settes inn så raskt som mulig etter at skaden har oppstått. Førstevalget er benzylpenicillinprokain.

Etiologi

Tilstanden ses hyppigst hos spedgriser og griser etter avvenning. De vanligste årsaker er infeksjoner med streptokokker og H. parasuis (transportsyke). I mange land er Streptococcus suis årsak til alvorlige utbrudd av meningitter hos smågriser. Tilstanden ses sporadisk i norsk svineproduksjon og store utbrudd er sjeldne.

Diagnostikk

Sikker etiologisk diagnose stilles etter obduksjon med bakteriologisk undersøkelse.

Forebyggende tiltak

Godt management og drift er viktig for å forebygge tilstanden.

Behandling

Behandling med benzylpenicillinprokain er førstevalget.

Etiologi

Infeksjon med H. parasuis. Problemet ses særlig i forbindelse med flytting eller sammenblanding av smågriser, og av og til ved omsetning av avlsdyr.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av klinikk, obduksjonsfunn og bakteriologisk undersøkelse.

Forebyggende tiltak

I besetninger hvor det erfaringsmessig oppstår problemer med Glässer på grisene i forbindelse med flytting eller omsetting, bør en vurdere rutinemessig vaksinasjon.

Behandling

Behandling med benzylpenicillinprokain.

Etiologi

Generalisert infeksjon med E. coli som opptrer sporadisk hos griser opp til tre ukers alder.

Diagnostikk

Diagnosen er basert på sepsisbilde ved obduksjon og påvisning av E. coli fra flere organer. Det bør foretas resistensbestemmelse.

Forebyggende tiltak

Tilstanden forebygges ved vaksinasjon av purkene, optimalisering av miljøet og ved å sørge for at alle spedgrisene får råmelk og adekvat jerntilførsel. God daglig hygiene i fødebingene er nødvendig.

Behandling

Førstevalget er trimetoprim-sulfa eller amoksicillin. Det kan være aktuelt å behandle alle griser i et kull.

Etiologi

De vanligste årsakene til streptokokksepsis hos gris er infeksjon med betahemolytiske streptokokker gruppe C og L. Infeksjon med Str. suis har ikke vært noe stort problem hos gris i Norge.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av obduksjon med påfølgende bakteriologi.

Forebyggende tiltak

Godt management og drift er viktig for å forebygge tilstanden Det er viktig å sørge for at alle spedgrisene får råmelk og søke å optimalisere miljøet inkludert god daglig hygiene i fødebingene.

Behandling

Benzylpenicillinprokain.

Etiologi

Infeksjon med E. rhusiopathiae.

Diagnostikk

Ved hudformen kan diagnosen stilles på grunnlag av kliniske funn. Ved andre former for rødsjuke stilles diagnosen ved påvisning av E. rhusiopathiae i prøver fra organer, ledd eller sekreter.

Forebyggende tiltak

Vaksinasjon av avlsdyr og eventuelt andre aldersgrupper, for eksempel utegriser. Det er viktig å unngå store temperatursvingninger.

Behandling

Benzylpenicillinprokain.