Gå rett til innhold
 
Utskriftsvennlig side
Du er her: Forsiden / Legemiddelanmeldelser / Legemiddelanmeldelser / Legemiddelanmeldelser 2010 / Januvia (sitagliptin) – utvidet bruksområde som monoterapi mot diabetes type 2 – Legemiddelanmeldelse

Januvia (sitagliptin) – utvidet bruksområde som monoterapi mot diabetes type 2 – Legemiddelanmeldelse

Januvia (sitagliptin) tatt samtidig med enten metformin eller et tiazolidindion, ble første gang godkjent som behandling av diabetes type 2 i 2007, hos pasienter som ikke hadde tilstrekkelig effekt med diett og økt fysisk aktivitet.

 

Senere ble sitagliptin godkjent i fast kombinasjon med metformin (Janumet) og som trippelkombinasjon (Janumet + sulfonylurea). Godkjent bruk av sitagliptin er senere blitt utvidet til også å omfatte samtidig bruk med sulfonylurea; samtidig bruk med metformin + et tiazolidindion ; og som tillegg til insulin (med eller uten metformin). Januvia er nå godkjent til bruk som eneste medisin alene. Disse nye bruksområdene av Januvia forutsetter også at diett og økt fysisk aktivitet ikke er tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende kontroll av blodsukkeret.


Hovedstudien

Hovedstudien viste at sitagliptin 100 mg daglig ikke var dårligere enn metformin. Andre data tyder på at metformin i middels høy dose (1000 mg x2) har bedre virkning enn sitagliptin på blodsukkermarkøren HbA1c. .
Selv om sitagliptin synes å ha noe dårligere effekt enn metformin, er preparatet et alternativ til sulfonulurea for pasienter som er plaget med hypoglykemi og/eller overvekt. I henhold til nasjonale, faglige retningslinjer for diabetes, Helsedirektoratet (2009), er behandling med kun metformin (monoterapi) fortsatt førstevalg hos pasienter som har behov for medisin, i tillegg til diett og økt fysisk aktivitet.


Bivirkningsovervåkning

Det ble ikke observert nye, hittil ukjente bivirkninger av sitagliptin i disse studiene. Den generelle bivirkningsovervåkning av sitagliptin, tyder på at preparatet kan være en medvirkende årsaksfaktor til betennelse i bukspyttkjertelen. Dette vil bli fulgt opp videre.

Last ned hele anmeldelsen her. (Pdf åpnes i nytt vindu)

Kontaktperson

Even Sundal, spes. indremedisin
Seniorrådgiver / Avd. for legemiddelinformasjon
Even.sundal[at]legemiddelverket.no

Diabetes mellitus – sukkersyke

  • Sykdom som skyldes nedsatt insulinproduksjon i bukspyttkjertelen, og/eller nedsatt insulinvirkning i kroppen
  • Karakteriseres ved vedvarende forhøyet blodsukker, og forstyrrelser i omsetningen av karbohydrater, fett og proteiner i kroppen
  • Det er anslått at 265 000 nordmenn har diabetes (hvorav 25 000 type 1)
  • Diagnosen stilles ved måling av fastende blodsukker

Insulin

  • Hormon som skilles ut fra celler i bukspyttkjertelen og som får blodsukkeret til å synke

Glukagon

  • Hormon som skilles ut fra celler i bukspyttkjertelen og som får blodsukkeret til å stige

Inkretinhormoner

  • Ved høyt blodsukker (f.eks. ved matinntak) stimulerer inkretinhormonene insulinproduksjonen og hemmer glukagonproduksjonen, og senker på den måten blodsukkeret. 

Type 1-diabetes

  • Autoimmun sykdom som fører til at insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen ødelegges
  • Behandles med insulin

Type 2-diabetes
(tidligere kalt aldersdiabetes)

  • Fører til økt behov for insulin pga. nedsatt produksjon av insulin og/eller nedsatt virkning av insulinet i kroppen (insulinresistens)
  • Overvekt og fysisk inaktivitet er de viktigste risikofaktorene. Arvelige faktorer spiller også en rolle
  • Fysisk aktivitet og et sunt kosthold er viktig for å minske risikoen for utviklingen av sykdommen


Kilde:

Helsedirektoratet 2009:
Forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes.

 


Sist gjennomgått: 07.01.2010
Første gang publisert: 07.01.2010