Vaksine - informasjon om tilsetningen skvalen

Skvalen er en forløper for dannelse av kolesterol som er en av de viktigste bestanddeler i cellemembranen i alle kroppens celler. Det fins naturlig i alle planter og dyr, også i mennesker hvor det dannes i leveren og sirkulerer i hele kroppen

 

Informasjon i forbindelse med ny influensa A (H1N1) oppdateres kontinuerlig. Sjekk vår pandemiside  for å se hva som er siste gjeldende informasjon.

Kjemisk sett er det et hydrokarbon, ligner på betakarotener, klassifisert som antioksidant, og brukt i kosmetikk, kosttilskudd, medisiner og vaksiner.  Skvalen utvinnes fra haileverolje, men du finner også skvalen i olivenolje og andre vegetabilske oljer.

Vitenskapelige publikasjoner viser at inntaket i kosten av skvalen er 30 mg per dag (tall fra USA), hvorav ca. 60% av inntaket tas opp i kroppen. Høyt inntak av olivenolje kan medføre at inntaket kommer opp i 200-400 mg per dag.

Skvalen i vaksiner:

Skvalen har vært testet som tilsetning i vaksiner siden 1960 tallet.  Hensikten har vært å øke immunresponsen. Slike stoffer i vaksiner kalles adjuvans. 40 millioner influensavaksiner med skvalen som adjuvans har vært solgt i Europa og andre land siden 1997.  Data fra kliniske forsøk med over 50 000 deltagere viser ingen alvorlige sjeldne bivirkninger, inkludert autoimmune sykdommer

Skvalen og påvirkning på vår helse - et utvalg hentet fra litteraturen:

Som antioksidant ansees skvalen å gi helsegevinster ved inntak i kosten (middelhavskosten). Den er vist å gi en beskyttelse mot kreft i dyreforsøk, samt en senking av kolesterol-og triglyseridnivå i blod i dyremodeller. Imidlertid har injeksjon av større mengder skvalen forårsaket leddgikt i dyremodeller, og noen har satt skvalen i sammenheng med det såkalte Gulf-krig syndromet (Gulf War Syndrom).

 

Gulf War Syndrom (GWS):

Det er hevdet at vaksiner mot miltbrann (anthrax) kan være en mulig årsak til det såkalte ”Gulf-krig syndromet” (GWS), som rammet amerikanske og engelske soldater etter Gulf krigen i Irak 90-91. Bakgrunnen er en myte om at myndighetene i hemmelighet hadde tilsatt skvalen for å gjøre en vaksine mot miltbrann mer effektiv.

Teorien var at det ved vaksinering ble dannet antistoffer mot skvalen og at slike antistoffer kunne føre til autoimmune reaksjoner (immunforsvaret angriper kroppens egne celler) og GWS. I en normal befolkning, og da særlig hos eldre personer, vil det kunne forekomme lave nivåer av antistoffer mot skvalen. Senere undersøkelser har imidlertid vist at antistoffnivåer hos personer som utviklet GWS ikke var forskjellig fra andre personer.

Grundige analyser av vaksinen som ble benyttet viste at denne ikke var tilsatt skvalen som adjuvans (tilsetning). Det er også vist at det ikke dannes antistoffer mot skvalen som følge av vaksinering med vaksine tilsatt skvalen som adjuvans.

 

Dyreforsøk og autoimmune reaksjoner:

På bakgrunn av forsøk utført i rotter og mus har det vært hevdet at skvalen i vaksiner kan føre til autoimmune sykdommer. I dyreforsøkene ble ren skvalenolje og andre oljer injisert i i bukhulen eller i huden på dyrene.

I museforsøkene ble 0,5 ml ren olje injisert i bukhulen, noe som relativt sett tilvarer at en person på 75 kg fikk 1,5 liter ren skvalen i bukhulen.  I rotteforsøk, hvor det ble brukt en stamme av rotter spesielt mottagelige for å få leddgikt, ble det vist at 0,2 ml ren skvalenolje injisert i huden ved haleroten på dyrene kunne indusere leddgikt. Relativt sett tilvarer dette en mengde på 50-60 ml ren skvalen injisert under huden på en person på 75 kg.

Mengden skvalen i en dose Pandemrix tilsvarer 0,01 ml, det vil si en mengde som er fra 5000 – 150 000 ganger mindre enn det rottene og musene fikk.  En stor mengde ren olje vil forårsake helt andre reaksjoner på injeksjonsstedet enn en liten mengde olje-i-vann emulsjon (som melk), hvor små dråper av skvalen og vitamin-E er fordelt i et stort volum vann.  Mens det vil ta lang tid å løse opp en stor oljeklump, vil de små dråpene av skvalen og E-vitamin fra vaksinen raskere bli omsatt/brutt ned (metabolisert) og fjernet. 

Vaksiner med skvalen har gjennomgått grundige toksikologiske tester i dyr, med gjentatte injeksjoner av vaksine, uten at disse har vist tegn på unormale reaksjoner av noe slag. Dette gjelder også for dyr før og etter befruktning, hvor en eventuell effekt på foster og avkom har vært undersøkt.

Konklusjon:

Data fra vaksiner som har inneholdt skvalen, og som er gitt til mennesker og dyr i millioner av doser, vil måtte tillegges mye større vekt enn dyremodeller hvor ekstremt store mengder stoff er injisert i en formulering som er vesentlig forskjellig fra vaksinen som er brukt.  Derfor har legemiddelmyndigheter i hele Europa godkjent vaksiner med skvalen etter en grundig gjennomgang av all tilgjengelig informasjon.

 

Kontaktpersoner:

Christian Syvertsen, forsker
christian.syvertsen(at)legemiddelverket.no
Tlf: 22 89 75 78
Vaksineseksjonen

Svein Rune Andersen, seksjonssjef
svein.rune.andersen(at)legemiddelverket.no
Tlf. 22 89 77 79
Vaksineseksjonen

 

 

Sist gjennomgått: 23.10.2009
Første gang publisert: 23.10.2009

Legemiddelverket