|
Gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS – oppgulp av surt mageinnhold til spiserøret) må ofte behandles med medisiner. Dersom vekttap, svelgproblemer eller blødninger er fraværende, bør livsstilsendringer, som nye spisevaner, økt fysisk aktivitet og ligge høyere med overkroppen om natten, prøves først. Instrumentell undersøkelse av spiserøret (øsofagoskopi) gjøres primært bare ved tilstedeværelse av nevnte ”alarmsymptomer”. Valget av behandlingsstrategi står i prinsippet mellom to alternativer: a) starte med et kraftig syrehemmende medikament og deretter trappe ned, eller b) begynne med en svak syrehemmer og deretter skifte til et mer potent preparatved mangelfull symptomkontroll. På sikt er resultatene som oppnås med de to strategiene likeverdige. Mye taler imidlertid for at man ved valg av første alternativ fortsetter med altfor høye medisindoser, og derfor påfører pasienten unødig sterk hemming av syreproduksjonen.
Protonpumpehemmere (PPI) representerer et stort fremskritt ved riktig bruk på godkjente indikasjoner, men feilbruk er dessverre vanlig. Mange bruker preparatene uten adekvat indikasjon og det brukes svært ofte for høy dosering. Det siste er særlig tilfelle for esomeprazol. Kliniske studier har ikke vist konsistente resultater med hensyn til optimal dosering av PPI. Det synes imidlertid klart at dobbel dose esomeprazol (40 mg), som anbefales av legemiddelfirmaet, gir uheldig sterk syrehemming. Magesyreproduksjonen reduseres med over 90 % i over 12 timer og kroppen setter i gang mekanismer for å motvirke dette; gastrinproduksjonen øker, noe som på kort sikt kan føre til økt aciditet, mens det på langt sikt gir nedsatt aciditet i ventrikkelen og mulig kreftutvikling av ECL-cellene. Dersom ”vanlig” behandling mot antatt syrerelaterte plager ikke virker, må legen alltid ha alternative diagnoser i tankene: ulcussykdom eller kreft (-> endoskopi), Helicobacter pylori-infeksjon (-> ta prøver), motilitetsforstyrrelser i spiserøret ( -> øsofagusmanometri, ev. kombinert med 24-timers pH-monitorering).
Legemiddelverket har laget en oversiktsartikkel som beskriver mekanismene som ligger til grunn for GØRS, samt symptomer og mulige komplikasjoner ved langvarige plager. Artikkelen viser, på grunnlag av publisert litteratur, hvorfor en behandlingsstrategi med for høye doser PPI er uheldig for pasienten. Se www.legemiddelverket.no.
GØRS og foretrukket legemiddel
Foretrukket legemiddel er en ordning for legemidler på blå resept der legene skal forskrive de mest kostnadseffektive legemidlene. Pasientene må først prøve et foretrukket, rimeligere alternativ for å få rett til behandling på blå resept, med mindre tungtveiende medisinske grunner tilsier noe annet. Ordningen er innført i terapiområder der legemidler har tilnærmet lik effekt, men svært ulik pris. Fra 1. februar 2007 ble lansoprazol, omeprazol og pantoprazol foretrukne legemidler ved behandling av GØRS. Bakgrunnen for dette var at esomeprazol (Nexium) ikke ble vurdert å være kostnadseffektiv behandling sammenlignet med de andre protonpumpehemmerene. |
Ved samtidig bruk av visse
protonpumpehemmere og
klopidogrel, kan effekten av
klopidogrel reduseres. Dette kan
føre til økt risiko for tromboser,
inkludert hjerteinfarkt eller
hjerneslag.
Råd til leger
- Pasienter som tar klopidogrel
skal ikke samtidig ta protonpumpehemmere
(omeprazol,esomeprazol, lansoprazol, og rabeprazol) på grunn av risiko for redusert effekt av klopidogrel.
- Hvis en protonpumpehemmer er nødvendig, skal pantoprazol
velges. Vær oppmerksom på at
pantoprazol skal brukes med
forsiktighet av pasienter som
behandles med warfarin på grunn av mulig hemming av CYP2C9.
- Histamin H2-reseptorantagonister,
ranitidin og famotidin kan være et alternativ for pasienter som har behov for syrerhemmende behandling.
Meld bivirkninger om redusert
effekt av klopidogrel til RELIS i
din helseregion på samme måte
som du melder andre type
bivirkninger.
|