Legemiddelverkets sammenfatning og vurdering
Lenalidomid ble godkjent for andrevalgsbehandling av beinmargskreft, dvs. myelomatose/multippelt myelom i Norge i juni 2007.
Godkjennelsen er basert på to studier hvor kombinasjonen lenalidomid/deksametason ble sammenlignet med placebo(narremedisin)/deksametason. Behandling med førstnevnte kombinasjon medførte vesentlig lenger tid før forverring av sykdommen oppsto; gjennomsnittlig 48,1 uker mot 20,1 uker i den ene studien og 48,7 mot 20,1 uker i den andre. Verken tidligere behandling med talidomid (274 pasienter) eller bortezomib (54 pasienter), tidligere stamcelletransplantasjon, antall tidligere medisinske behandlinger, alder eller kjønn, påvirket resultatet.
Ikke sammenlignende studier
Det foreligger dessverre ingen studier der lenalidomid er sammenlignet med talidomid eller bortezomib i behandling av myelomatose. Både rekkefølge og kombinasjon av disse nye preparatene diskuteres derfor i fagmiljøet. I de nordiske landene er cellegift (melfalan) kombinert med prednison (et steroid) den vanligste behandlingen hos pasienter over 65 år og hos yngre som ikke er kandidater for høydoseterapi med autolog (egen) stamcellestøtte. Ved tilbakefall av sykdommen brukes vanligvis kombinasjonen talidomid/deksametason og ved neste tilbakefall enten bortezomib/deksametason eller lenalidomid/deksametason. Denne behandlingsrekkefølgen kan raskt endres når nye studieresultater foreligger. Både talidomid pluss melfalan/prednison (M/P) og bortezomib pluss M/P gir bedre resultater enn M/P alene, og en fase II-studie har vist at det samme gjelder for lenalidomid pluss M/P. Studier som kombinerer lenalidomid og bortezomib samt deksametason (som lavdose) pågår.
Bivirkninger
Den vanligste bivirkningen med lenalidomid er benmargsdepresjon (nedsatt antall hvite blodlegemer og blodplater) og dermed økt infeksjonsfare. I slike tilfeller kan dosereduksjon og/eller behandling med bredspektrede antibiotika samt blodstimulerende tiltak (GSF) bli nødvendig. I forhold til talidomid og bortezomib er hyppighet/alvorlighetsgrad av de tre viktigste bivirkningene som følger:
| |
Benmargsdepresjon |
Tromboser (blodpropp) |
Nevropati (nervesmerter) |
| Lenalidomid |
+++ |
++ |
+ |
| Talidomid |
+++ |
+(+) |
++(+) |
| Bortezomib |
+++ |
+ |
+++ |
For øvrige bivirkninger henvises til preparatomtalen.
Fosterskader
En studie hos aper har vist at lenalidomid er like fosterskadelig som talidomid. En omfattende risikohåndterings- og minimeringsplan for å unngå graviditet under behandling, er utarbeidet og satt i verk.
Særlig overvåking
Graviditeter hvor kvinnen eller partner har fått lenalidomidbehandling like før eller under graviditeten, må meldes til behandlende lege. Utfallet av graviditeten må rapporteres til RELIS. Både Revlimid og Thalidomide står på Legemiddelverkets overvåkingsliste.
|
Lenalidomid og talidomid
Lenalidomid ligner på talidomid og begge kan føre til fosterskader.
Talidomids historie
- Ble brukt på slutten av 1950- og tidlig på 1960-tallet som sovemedisin i flere europeiske land, også i Norge, men det kom aldri på markedet i USA.
- Ble i tillegg brukt mot kvalme tidlig i svangerskapet.
- I 1960 kom de første rapportene om nervesmerter (nevropati) etter langvarig bruk, og i 1961 rapporter om mulig fosterskadelighet som manglende armer og bein.
- I løpet av 1962 var talidomid fjernet fra markedet.
- Fire års bruk av talidomid hadde resultert i ca. 10 000 barn med misdannelser. I Norge ble det rapportert 13 tilfeller.
- Denne legemiddeltragedien var medvirkende til at legemiddelovervåking ble innført og at det ble innført utvidet testing for fosterskadelig potensial for nye legemidler.
- I den senere tid er det blitt fornyet interesse for talidomid ettersom den har virkning mot kreft. Det stilles imidlertid krav om et omfattende svangerskapsforhindrende program både for talidomid og revlimid for å unngå lignende tragedier.
|