Priser på medisiner

Reseptpliktige medisiner, både de på blå og hvit resept, må få fastsatt en maksimalpris av Statens legemiddelverk før de kan selges i Norge. Reseptfrie medisiner og medisiner til dyr er unntatt fra prisreguleringen.

Hvorfor prisregulering?

Ca. halvparten av legemiddelomsetningen i Norge finansieres gjennom Folketrygden. De fleste legemidlene på markedet er patenterte produkter. De er derfor i liten grad utsatt for konkurranse. For å sikre at pasienter og Folketrygden ikke betaler for mye for medisinene, er det nødvendig med prisregulering, og Legemiddelverket har fastsetting av legemiddelpriser som en av sine oppgaver.

Maksimalpris

Den maksimale tillatte prisen for et reseptpliktig legemiddel, vil som regel bli satt lik gjennomsnittet av de tre laveste prisene legemiddelet selges for i et utvalg av europeiske land. Disse landene er Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Østerrike, Belgia og Irland. Det er apotekenes maksimale innkjøpspris (AIP) og apotekenes maksimale avanse som fastsettes. Sammen gir dette apotekenes maksimale utsalgspris (AUP).

Etter at legemiddelet har blitt satt i salg, revurderer Legemiddelverket prisen jevnlig slik at maksimalprisene skal gjenspeile uviklingen i prisene i de andre landene.

Trinnprissystem for generiske legemidler

Når et legemiddel mister sin patentbeskyttelse, kan det komme konkurranse fra andre produsenter som produserer generiske legemidler med det samme virksomme stoffet. Det opprinnelige legemidlet kan da byttes med det generiske legemidlet i apotek (les mer om byttbare legemidler). På apoteket kan du derfor få utlevert et annet legemiddel enn det som står på resepten din. Det er Legemiddelverket som utarbeider lister over hvilke legemidler som kan byttes i apotek.

Generiske legemidler har gjerne en lavere pris enn det opprinnelige legemiddelet og det oppstår derfor konkurranse i markedet. For de mest brukte byttbare legemidlene ble det derfor 1. januar 2005 innført en egen modell for prisfastsettelse. Denne modellen kalles trinnprismodellen. Formålet med den er å senke prisene for å redusere statens og pasientenes kostnader knyttet til bruk av slike legemidler. Trinnprisen er den maksimale prisen, uavhengig av om legemidlet er på hvit eller blå resept. Trinnprissystemet virker slik at prisen på et legemiddel reduseres trinnvis med faste kuttsatser etter at legemidlet har mistet patentbeskyttelse og fått konkurranse fra generiske og byttbare legemidler.

Apotekenes plikter

Apotekene plikter å kunne utlevere minst ett legemiddel til en utsalgspris lik trinnpris innen hver såkalte byttegruppe. Dersom et legemiddel leveres i både små og store pakninger, skal apotek kunne utlevere både liten og stor pakning til en utsalgspris lik trinnpris. Grossistene, som leverer varer til apotekene, plikter å tilby legemidler som gjør apotekene i stand til å opprettholde sine forpliktelser.

Pris- og refusjonsoversikt

Ønsker du å se hvilke priser ulike medisiner har, og om de refunderes på blå resept, kan du søke se i Legemiddelverkets prisoversikt som oppdateres med jevne mellomrom. Vær oppmerksom på at både maksimal innkjøpspris (AIP) og maksimal utsalgspris (AUP) er maksimalpriser og at reell pris derfor kan være lavere enn oppgitt i databasen.

Mer om medisinpriser

Ønsker du mer detaljert informasjon om regulering av legemiddelpriser, kan du se våre nettsider om prisregulering for industri og helsepersonell.

Kontaktperson:

Helga Festøy
Seksjonssjef
Avdeling for legemiddeløkonomi
Tel: 22 16 84 24
helga.festoy@legemiddelverket.no

Sist gjennomgått: 02.11.2009
Første gang publisert: 18.06.2008