Legemiddelverkets sammenfatning og vurdering
Talidomid er nå godkjent som legemiddel til behandling av multippelt myelom (myelomatose).
Myelomatose/multippelt myelom (MM)
Multippelt myelom (MM) er en type blodkreft hvor umodne, plasma-celler formerer seg ukontrollert i benmargen, danner myelom og fortrenger andre bloddannende celler. Dette kan gi anemi, bakterielle infeksjoner og nedbryting av beinsubstans. Normal immunglobulin (antistoff)-produksjon er forstyrret/nedsatt, og deler av de abnorme immunglobulinene akkumuleres i nyrene og fører til nyreskade.
Behandling
Cellegift (melfalan) kombinert med prednison er den mest vanlige behandlingen i de nordiske land hos pasienter over 65 år, og også hos yngre som ikke er kandidater for høydoseterapi med autolog (egen) stamcellestøtte. Behandlingen har virkning hos 50-60 % av pasientene og resulterer i gjennomsnittlig 3 års overlevelse.
Studie
I hovedstudien ble talidomid 200 mg daglig gitt i kombinasjon med melfalan/prednison i opptil 12 kurer, hver av 6 ukers varighet. Gjennomsnittlig overlevelse (med eller uten tilbakefall av sykdom) ved slik trippelbehandling var 53,6 mnd sammenlignet med 32,2 mnd ved standard behandling med melfalan/prednison. En slik forskjell på 21,4 mnd anses som en betydningsfull forbedring, og likedan gevinsten på 15 mnd sammenlignet med dem som fikk høydoseterapi med stamcellestøtte. Etter 15 mnd videre oppfølging var forskjellen i overlevelse mellom gruppene fortsatt betydelig. Virkningen er god også hos dem med alvorlig sykdom. Fullstendig eller meget god respons med slik behandling var på linje med høydoseterapi m/stamcellestøtte. Overlevelse ved sistnevnte behandling var imidlertid dårligere, noe som tyder på at denne intensive behandlingsformen ikke er optimal hos pasienter mellom 65–75 år.
Bivirkninger
Talidomid gir økt risiko for blodproppsykdom. Dette ble sett hos 12,9 % av pasientene i hovedstudien. Risikoen var høyest de første 5 mnd av behandlingen, og særlig hos dem med tidligere blodpropp eller samtidig bruk av østrogener eller erytropoietin ved Hb over 12 g/dl. Ved blodpropp må talidomidbehandlingen stoppes og vanlig ”blodfortynning”-terapi startes. Talidomid kan gjenopptas når situasjonen er under kontroll, men forebyggende behandling mot blodpropp må fortsettes så lenge pasienten får talidomid og deretter vurderes ut fra pasientens risikoprofil.
Perifer nevropati er en svært vanlig bivirkning og rammet 55 % av pasientene som fikk talidomid, mot bare 4,1 % i kontrollgruppen. Dette førte ofte til dosereduksjon og/eller avslutning av behandlingen.
Også nedsatt antall hvite blodceller, infeksjoner, samt hjerte- og hudkomlikasjoner kan forekomme under behandlingen, men langt sjeldnere.
Fosterskader
Talidomid kan forårsake alvorlige og ofte livstruende misdannelser hos fosteret. Det er utarbeidet en omfattende risikohåndteringsplan som skal sikre at gravide kvinner ikke blir behandlet med denne medisinen. Ettersom talidomid også skilles ut i sæd, må menn som får talidomid bruke kondom hvis/når de har seksuell omgang med fruktbare kvinner.
Søvndyssende
Talidomid er søvndyssende, derfor bør preparatet inntas om kvelden.
Ikke sammenlignende studier
Lenalidomid (Revlimid), som er strukturelt beslektet med talidomid, fikk markedsføringstillatelse (i kombinasjon med deksametason) i Norge i juni 2007. Indikasjon og forholdsregler er tilsvarende som for talidomid. Det er ikke utført sammenlignende studier mellom preparatene.
Særlig overvåking
Alle graviditeter, hvor enten den involverte kvinne eller mann har fått talidomidbehandling like før eller under svangerskapet, må meldes til behandlende lege, og utfallet – ved fosterskade – rapporteres til RELIS.
|
Talidomids historie
- Ble brukt på slutten av 1950- og tidlig på 1960-tallet som sovemedisin i flere europeiske land, også i Norge, men det kom aldri på markedet i USA.
- Ble i tillegg brukt mot kvalme tidlig i svangerskapet.
- I 1960 kom de første rapportene om nervesmerter (nevropati) etter langvarig bruk, og i 1961 rapporter om mulig fosterskadelighet som manglende armer og bein.
- I løpet av 1962 var talidomid fjernet fra markedet.
- Fire års bruk av talidomid hadde resultert i ca. 10 000 barn med misdannelser. I Norge ble det rapportert 13 tilfeller.
- Denne legemiddeltragedien var medvirkende til at legemiddelovervåking ble innført og at det ble innført utvidet testing for fosterskadelig potensial for nye legemidler.
- I den senere tid er det blitt fornyet interesse for talidomid ettersom den har virkning mot kreft. Det stilles imidlertid krav om et omfattende svangerskapsforhindrende program for å unngå lignende tragedier.
|