Vaksiner mot livmorhalskreft – spørsmål og svar
Livmorhalskreft kan forårsakes av et virus (papillomavirus). Det er laget vaksiner mot dette viruset. Denne artikkelen gir svar på viktige spørsmål om disse vaksinene som kan være til hjelp når du skal velge om du vil vaksinere deg eller ikke.
1)Hva er hensikten med vaksiner mot livmorhalskreft?
Vaksinene skal beskytte mot livmorhalskreft som skyldes humant papillomavirus (HPV). Det finnes over 100 typer papillomavirus. Noen kan gi kreft i kjønnsorganene. To vaksiner mot HPV selges i Norge: Gardasil og Cervarix.
2) Er vaksinene like?
Begge vaksinene beskytter mot de samme to typene virus (HPV-type 16 og 18). Gardasil beskytter i tillegg mot kjønnsvorter, som også kan forårsakes av noen typer papillomavirus. HPV-type 6 og 11 er årsak til omkring 90% av alle tilfellene av kjønnsvorter. Begge vaksinene lages med en metode som kalles ”rekombinant DNA-teknologi”.
3) Er livmorhalskreft alltid forårsaket av virus?
Ja. HPV-type 16 og 18 er årsak til omkring 70% av alle tilfeller av livmorhalskreft. De resterende 30 % er forårsaket av andre typer HPV-virus.
4) Virker vaksinene hvis man har livmorhalskreft?
Nei, vaksinene virker forebyggende. De kan ikke brukes til å behandle infeksjoner/kreft allerede forårsaket av HPV.
5) Hva beskytter vaksinene mot?
Cervarix beskytter mot celleforandringer i livmorhalsen som er forstadier til kreft.
Gardasil beskytter mot celleforandringer i livmorhalsen og ytre kvinnelige kjønnsorganer som er forstadier til kreft, samt mot kjønnsvorter.
Vaksinene beskytter ikke mot andre typer HPV som forårsaker livmorhalskreft. Vaksinene gir ikke beskyttelse mot en HPV-type som man allerede er infisert med ved vaksinasjonstidspunktet.
6) Hvordan blir man smittet med papillomavirus?
Papillomavirus knyttet til kjønnsorganene, smitter i første rekke ved seksuell omgang. De fleste seksuelt aktive personer blir smittet uten å merke det.
7) Kan man smittes av vaksinen?
Nei, vaksinene inneholder ikke levende HPV-virus. Det er derfor helt umulig å bli smittet av vaksinen.
8) Hvordan virker vaksinene?
Vaksinene får kroppens immunsystem til å danne motstandsstoffer (antistoffer) mot virusprotein (L1 protein). Disse antistoffene hjelper kroppen med å ødelegge viruset. Ved smitte av de virusene som vaksinen beskytter mot, klarer kroppen mye raskere å lage antistoffer hvis man er vaksinert enn hvis man ikke er det. Vaksinene er også tilsatt stoffer (adjuvans) som skal forsterke dannelsen av antistoffer.
9) Hvem kan vaksineres?
Jenter bør vaksineres før de er blitt seksuelt aktive, slik at de ikke kan være smittet med HPV når de får vaksinen.
10) Kan gutter/menn vaksineres?
Gutter/menn kan også få sykdom forårsaket av HPV. Antistoffresponsen mot HPV-typene i vaksinen Gardasil er vist like god hos gutter som hos jenter, men effekten mot kjønnsvorter og kreft hos gutter er ikke kjent. Nasjonalt folkehelseinstitutt anbefaler derfor ikke generell vaksinasjon av gutter, men sier at de med homofil legning kan etter legens vurdering ha nytte av å bli vaksinert (Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt folkehelseinstitutt for å vurdere bruk av HPV-vaksine i Norge, 12.4.07).
11) Hvem bør ikke få disse vaksinene?
De som er allergiske mot noen av innholdsstoffene i vaksinen skal ikke vaksineres. Dersom det oppstår en allergisk reaksjon etter første dose av vaksinen, skal en ikke få flere doser.
12) Når og hvordan skal vaksinene tas?
Cervarix kan gis til jenter over 10 år. Det gis tre doser med en måneds mellomrom mellom første og andre dose og fem måneders mellomrom mellom andre og tredje dose. Gardasil kan gis til jenter som er ni år eller eldre. Det gis vanligvis tre doser med to måneders mellomrom mellom første og andre dose og fire måneders mellomrom mellom andre og tredje dose. Det må i alle tilfeller gå minst en måned fra første til andre dose og tre måneder fra andre til tredje dose. Alle dosene skal gis innen ett år.
13) Må en vaksinere seg flere ganger?
Det er foreløpig usikkert om vaksineringen må gjentas etter noen år. Dette vil videre forskning gi svar på.
14) Beskytter vaksinen mot andre sykdommer?
Vaksinene beskytter kun mot HPV og ikke mot noen andre seksuelt overførbare sykdommer. En må derfor ta nødvendige forholdsregler for å beskytte seg mot andre sykdommer. Kondom er den eneste metoden som beskytter mot overføring av smitte med klamydia, gonoré og HIV.
15) Behøver de som er vaksinert å ta celleprøver?
Etter vaksinering bør alle kvinner fortsette å ta celleprøver fra livmorhalsen slik som myndighetene anbefaler.
16) Hvor god effekt er det av vaksinen?
Vaksinene gir svært god beskyttelse mot forstadier til kreft og vedvarende infeksjon av HPV-typene i vaksinen. Dette er vist i studier opp til et par års varighet. Effekten over lang tid og behovet for revaksinering er ikke klarlagt, men produsentene har forpliktet seg til å undersøke dette nærmere.
17) Hvilke bivirkninger har vaksinene?
De vanligste bivirkningene er feber, samt hevelse og smerte rundt sprøytestikket. I sjeldne tilfeller kan pasienter få allergiske reaksjoner med utslett eller tung pust.
Sist gjennomgått: 27.12.2007
Første gang publisert: 21.12.2007