Hva regnes som narkotika i henhold til norsk lovgivning?

NB: Denne artikkelen ble først publisert 20.08.2007

Hva som regnes som narkotika m.v. fremgår av forskrift av 30. juni 1978 om narkotika m.v.
§ 2:

• Som narkotika m.v. regnes de stoffer, droger og preparater som er oppført i den i henhold til § 3 fastsatte Narkotikaliste.
• Som narkotika m.v. regnes også salter og derivater av de oppførte stoffer eller droger og mulige isomere, estere og etere av stoffene eller deres salter.
• Preparater regnes som narkotika m.v. når de inneholder stoff eller droge som nevnt.

 

Narkotikalisten fastsettes av Statens legemiddelverk. I Narkotikalisten oppføres de stoffer og droger (planter, plantedeler) som kommer inn under FNs konvensjon om narkotika eller FNs konvensjon om psykotrope stoffer. Oppføringene av nevnte stoffer og droger i den norske narkotikalisten skjer på grunnlag av dokumentasjon som er fremlagt for og vurdert av FNs narkotikakommisjon. Norge har tiltrådt de to nevnte FN-konvensjonene og er derfor forpliktet til å oppføre i den nasjonale narkotikalisten de stoffer og droger som Narkotikakommisjonen har vedtatt å oppføre i FN-listene.

 

I tillegg til stoffene fra FNs lister, kan Legemiddelverket føre opp andre stoffer eller droger i Narkotikalisten dersom de kan ha lignende skadevirkninger som allerede oppførte stoffer eller droger. Disse nasjonale oppføringene skjer etter en ordinær høring.

 

”Derivatbestemmelsen”

Ifølge forskrift om narkotika m.v. § 2 annet ledd regnes også salter og derivater av de oppførte stoffer og mulige isomere, estere og etere av stoffene eller deres salter som narkotika m.v. Bestemmelsen her er ofte omtalt som ”derivatregelen” eller ”derivatbestemmelsen”. Det er ikke satt som vilkår i forskriften at et stoff som omfattes av ”derivatregelen” (§ 2 annet ledd), må ha spesiell virkning. Ø Det er likevel en mangeårig administrativ praksis for å hente frem informasjon om virkningen av det aktuelle stoffet når Legemiddelverket vurderer om det skal anses som omfattet av forskriften § 2 annet ledd. Et stoff som kjemisk sett kan beskrives som et derivat, men som åpenbart ikke har effekter som et narkotikum, har Legemiddelverket ikke ansett som omfattet av derivatregelen.

 

Statens legemiddelverk har etter konkrete henvendelser vurdert at følgende stoffer er å anse som omfattet av narkotikaforskriften § 2 annet ledd:

 

• Bentazepam
• Bk-MBDB (2-metylamino-1-(3,4-metylendioksyfenyl)butan-1-on)
• Bromo-Dragonfly (brom-benzodifuranyl-isopropylamin)
• 1, 4-Butandiol
• Fenazepam
• 4-fluoroamfetamin
• MBDB (N-metyl-1-(1,3-benzodioxol-5-yl)-2-butanamin)
• Mefedron (4-metylmetkatinon)

 

Vær oppmerksom på at listen ovenfor ikke er uttømmende med hensyn til hvilke stoffer som regnes som omfattet av § 2 annet ledd (”derivatbestemmelsen”).

 

Spørsmål vedrørende narkotikaforskriften kan rettes til Statens legemiddelverk.

 

 

Sist gjennomgått: 02.02.2010
Første gang publisert: 20.08.2007