Langtidsvirkende astmamidler kan gi økt risiko for alvorlige astmaanfall og astmadødsfall

(Oppdatert 13.06.2006) Flere studier viser at langtidsvirkende beta-2-agonister (formoterol og salmeterol) til inhalasjon gir økt risiko for alvorlige astmaanfall og astmadødsfall. Det er viktig at disse astmamidlene brukes riktig slik at faren for alvorlige bivirkninger blir minst mulig, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Legemiddelverket.

De første mistankene om økt risiko kom etter at resultatene fra SMART-studien (1) ble kjent. Studien ble stanset i 2003 fordi foreløpige data tydet på en høyere forekomst av alvorlig astma og astmadødsfall i den gruppen som fikk salmeterol sammenlignet med den gruppen som fikk narremedisin. En nylig offentliggjort oversiktsartikkel bekrefter funnene i SMART-studien (2). Både formoterol og og salmeterol gir økt risiko. De europeiske legemiddelmyndighetene har nylig gått gjennom de endelige resultatene fra SMART-studien og andre pasientstudier med langtidsvirkende beta-2-agonister. Det er bestemt at preparatomtaler og pakningsvedlegg for alle slike preparater skal oppdateres.

Hva viser studiene?

Den siste oversiktsartikkelen (2) bygger på data fra 19 ulike pasientundersøkelser med tilsammen 33 826 pasienter. Pasientene fikk enten salmeterol eller formeterol. Mange pasienter fikk i tillegg steroidinhalasjoner. De viktigste resultatene finnes i tabell 1

Tabell 1: Forekomst av alvorlige hendelser

Hendelse	Risikoforhold sammenlignet med narremedisin (95 % konfidensintervall)*	Risikoøkning i løpet av 6 måneder
Innleggelse på sykehus, alle pasienter	2,6 (1,6-4,3)	0,7 % (1 av 143 pasienter)
Innleggelse på sykehus, barn	3,9 (1,7-8,8)	-
Livstruende astmaanfall	1,8 (1,1-2,9)	0,12 % (1 av 833 pasienter)
Dødsfall forbundet med astma	3,5 (1,3-9,3)	0,07 % (1 av 1428 pasienter)

   
   *Tallet angir hvor mange ganger flere hendelser det inntraff hos dem som fikk salmeterol eller formoterol sammenlignet med dem som fikk narremedisin.  

Det var ingen sikker forskjell mellom formeterol og salmeterol når det gjaldt forekomst av alvorlige hendelser. Pasienter som fikk inhalasjonssteroider i tillegg til langtidssvirkende beta-2-agonister hadde også forhøyet risiko (2,1 ganger økt risiko).

Hva kan dette skyldes?

Ved lengre tids bruk av langtidsvirkende beta-2-agonister kan det oppstå toleranse (3). Legemidlene kan derfor miste en større eller mindre del av sin virkning. Dette kan medføre en dårligere kontroll over sykdommen.

Råd til helsepersonell

• Førstevalg til pasienter som trenger vedvarende behandling av astma bør være inhalasjonssteroider, eventuelt med korttidsvirkende beta-2-agonister i tillegg.
• Langtidsvirkende beta-2-agonister bør ikke brukes som eneste behandling av astma.
• Langtidsvirkende beta-2-agonister kan gis som tillegg når inhalasjonssteroider og korttidsvirkende beta-2-agonister har en utilfredsstillende virkning. 
• Tilleggsbehandling med langtidsvirkende beta-2-agonister bør ikke starte når pasienten har en periode med forverret astma eller under ett akutt astmaanfall.
• Behovet for langtidsvirkende beta-2-agonister må vurderes regelmessig og laveste effektive dose bør brukes.
• Langtidsvirkende beta-2-agonister skal ikke brukes som eneste legemiddel ved alvorlig forverring av astma eller akutte anfall.
• Akutte astmaanfall skal behandles med korttidsvirkende beta-2-agonister som pasienten alltid skal ha for hånden.
• Informer pasienten om at risikoen for å få forverret astma er størst den første tiden etter oppstart med langtidsvirkende beta-2-agonister.
• Informer pasientene om at de må ta kontakt med lege dersom de får forverret astma og at de ikke må slutte med behandling på egen hånd.

 

Råd til pasienter

• Dersom du bruker langtidsvirkende beta-2-agonister (se tabell 2) og får verre plager av astma skal du ikke avbryte behandlingen, men ta kontakt med lege så snart som mulig.
• Du bør ikke behandle akutte astmaanfall med økt dose av langtidsvirkende beta-2-agonist.
• Du bør ikke øke dosen av langtidsvirkende beta-2-agonister uten etter avtale med legen.

 

Tabell 2: Legemidler i Norge som inneholder formoterol og salmeterol

Navn	Langtidsvirkende beta-2-agonist
Foradil	formoterol
Oxis Turbuhaler	formoterol
Serevent	salmeterol

Legemidler som inneholder formoterol og salmeterol sammen med inhalasjonssteroid (tabell 3) ble ikke direkte brukt i disse studiene. I stedet brukte mange pasienter et preparat som inneholdt formeterol eller salmeterol og et annet preparat som inneholdt inhalasjonssteroid. Det understrekes at  legemidlene i tabell 3 bare skal brukes i forebyggende behandling og ikke til behandling til akutte astmaanfall.

Tabell 3: Legemidler i Norge som inneholder formoterol og salmeterol sammen med inhalasjonssteroider

Navn	Langtidsvirkende beta-2-agonist	Inhalasjonssteroid
Seretide (flere styrker)	salmeterol	flutikason
Seretide Diskus (flere styrker)	salmeterol	flutikasjon
Symbicort forte  Turbuhaler	formoterol	budesonid
Symbicort mite Turbuhaler	formoterol	budesonid
Symbicort Turbuhaler	formoterol	budesonid

Kontaktperson

 
Steinar Madsen, avdelingsoverlege
steinar.madsen@legemiddelverket.no
Avdeling for legemiddelbruk

 

Litteratur

1. Nelson HS, Weiss ST, Bleecker ER, Yancey SW, Dorinsky PM. The Salmeterol Multicetner Athma Research Trial: a vc omparison  ogf usual pharmacotherapy for asthma or usual pharmacotherapy plus salmeterol. Chest 2006; 129: 15-26.
2. Salpeter SR, Buckley NS, Ormiston TM, Salpeter EE. Meta-analysis: Effect of longacting β-agonists on severe asthma exacerbations ans asthma-related death. Ann Intern Med 2006; 144: 904-12.
3. Salpeter SR, Ormiston TM, Salpeter EE. Meta-analysis: respiratory tolerance to regular beta2-agonist use in patients with asthma. Ann Intern Med 2004; 140: 802-13.
   

Sist gjennomgått: 09.06.2006
Første gang publisert: 09.06.2006