1. LEGEMIDLETS NAVN
MINDIAB 2,5 mg tabletter
MINDIAB 5 mg tabletter
2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
Glipizid 2,5 mg og 5,0 mg.
For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.
3. LEGEMIDDELFORM
Tabletter.
Tabletter 2,5 mg: Hvite uten delestrek. Diameter 8 mm.
Tabletter 5 mg: Hvite med delestrek. Diameter 8 mm.
4. KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1. Indikasjoner
Diabetes mellitus type 2 (ikke insulinavhengig) hvor blodsukkeret ikke lar seg normalisere med vektreduksjon eller mosjon alene.
4.2. Dosering og administrasjonsmåte
Det er viktig å begynne med adekvat diett i tilstrekkelig lang tid, minst 4-6 uker, før glipizid gis i tillegg. Doseringen er individuell og avhengig av sykdomstilstanden, den kan den variere mellom 2,5 og 15 mg daglig. Tablettene kan deles. Tablettene tas i en dose ca. 1/2 time før frokost, da samtidig matinntak forsinker absorpsjonen.
1) Nyinnstilling: Gjennomføres som regel ambulant. Passende initialdose er 2,5-5 mg daglig. Blodsukker og urinsukker kontrolleres etter 7-10 dager. Ved utilfredstillende virkning på blodsukkeret økes dosen etappevis med 7-10 dagers mellomrom. De fleste pasienter kan reguleres med dagsdoser 2,5-15 mg. Dagsdoser over 15 mg gir sjelden ytterligere effekt. Om følingsreaksjoner opptrer med initialdose på 2,5 mg, er dette tegn på at pasienten kan innstilles med diett alene.
2) Omstilling fra andre preparater til glipizid: Dersom pasienten har stått på et langtidsvirkende sulfonylureapreparat, bør det legges inn en utvaskingsperiode på 1-2 dager før man starter med glipizid. Har pasienten vært innstilt på preparater med kort halveringstid, kan man skifte over til glipizid dagen etter. Man begynner da med 2,5-5 mg. Ved utilfredstillende innstilling med det preparatet som brukes, begynner man neste dag med 5 mg. Fremgangsmåte for øvrig som ved nyinnstilling. Forbedring av glukosetoleranse under glipizidbehandling kan føre til symptomer på hypoglykemi og nødvendiggjør en reduksjon av dosene.
4.3. Kontraindikasjoner
Mindiab er kontraindisert ved diabetes mellitus type 1 (insulinavhengig), og ved følgetilstander som ketoacidose, særlig prekoma og koma diabetikum, graviditet og amming, sterkt nedsatt nyrefunksjon, leversvikt. Likeledes er preparatet kontraindisert hos pasienter med hypersensitivitet overfor sulfonylurea-derivater.
4.4. Advarsler og forsiktighetsregler
Hypoglykemi og følinger kan opptre som en følge av interaksjoner, overdosering, dårlig ernæringstilstand, nedsatt leverfunksjon, nyreinsuffisiens og alvorlig thyroid dysfunksjon. Dette kan imidlertid forhindres ved nøye dosejustering og god pasientinformasjon, f.eks. om nødvendigheten av regelmessige måltider og behovet for økt kaloriinntak ved hard fysisk trening. Pasientens familie bør også informeres om risikoen for hypoglykemi, hva som kan forårsake dette, symptomene og behandlingstiltakene.
Glukosenivåer i blod og urin bør måles med jevne mellomrom. Det kan også være nyttig å måle glykosylert hemoglobin.
Ved alvorlige infeksjonssykdommer, febertilstander, koldbrann, alvorlig traume, alkoholisme, dårlig ernæringstilstand og større kirurgiske inngrep kan effekten være noe usikker, slik at det kan være nødvendig å avbryte behandlingen med Mindiab og i stedet gi insulin. Ved overømfintlighet mot sulfonamidderivater er kryssallergi mulig.
Sekundær svikt: Over tid reduseres effekten av glipizid i likhet med andre orale hypoglykemiske midler.
Behandling med sulfonylureapreparater hos pasienter som har G6PD-mangel kan føre til hemolytisk anemi. Siden glipizid tilhører den kjemiske klassen sulfonylurea, bør forsiktighet utvises hos pasienter med G6PD-mangel, og alternativer som ikke tilhører sulfonylureagruppen bør vurderes.
Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.
4.5. Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon
Samtidig bruk av acetazolamid, alkohol (akutt inntak), biguanider, betablokkere, kumarinderivater, klofibrat, kloramfenikol, MAO-hemmere, NSAID preparater (herunder acetylsalicylsyre), probenecid, og sulfonamider kan forsterke den hypoglykemiske effekten av glipizid. Vorikonazol kan øke plasmakonsentrasjonen av sulfonylureapreparat (f. eks. tolbutamid, glipizid og glyburid) og kan derfor medføre hypoglykemi, selv om det ikke er gjort undersøkelser på dette. Nøye monitorering av blodsukkeret er anbefalt ved samtidig administrering.
På den annen side kan effekten reduseres i nærvær av adrenalin (og andre sympatomimetiske stoffer), alkohol (kronisk misbruk), kortikosteroider, kalsium-antagonister, glukagon, isoniazid, nikotinsyre, østrogener, p-piller, fentiaziner, fenytoin, thyroideahormoner og tiaziddiuretika.
Risikoen for økt effekt av barbiturater er svært liten pga farmakokinetiske forhold (ikke-ionisk proteinbinding).
Tetracyklin kan interferere med bestemmelsen av glukose i urin. Cyklofosfamid og dets derivater bør også brukes med forsiktighet hos diabetes-pasienter, da både økt og redusert effekt av sulfonylureapreparater er rapportert.
4.6. Graviditet og amming
Se kontraindikasjoner.
Graviditet: Glipizid har vist fostertoksiske effekter hos dyr. Dette er sannsynlig på grunn av preparatets hypoglykemiske effekt. Glipizid kan passere over til foster og gi opphav til neonatal hypoglykemi. Mindiab skal derfor ikke brukes under graviditet, men erstattes av insulin.
Amming: Det foreligger ingen opplysninger om utskillelsen av glipizid i morsmelk hos mennesker, men det er kjent at noen sulfonylureaforbindelser går over i morsmelken. Mindiab skal derfor ikke brukes under amming.
4.7. Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner
Legemidlet antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.
4.8. Bivirkninger
Mindiab har generelt en lav bivirkningsfrekvens.
| Vanlige(>1/100, <1/10): | Gastrointestinale sykdommer:Kvalme, oppkast, epigastrisk smerte |
| | |
| Mindre vanlige (>1/1000, <1/100): | Hud:Utslett, urticaria, kløe, erythem
|
| | Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer: Hypoglykemi. |
| | |
| Sjeldne (<1/1000 ): | Sykdommer i blod og lymfatiske organer:Hematoietiske forandringer inkludert trombocytopeni |
| | Andre:Disulfiramlignende alkoholreaksjoner |
Symptomer som hodepine, svimmelhet, vertigo, matthet, tåkesyn etc. kan være symptomer på hypoglykemi.
4.9. Overdosering
Overdosering kan forårsake hypoglykemi som må behandles med passende tiltak, inkludert oralt eller intravenøst tilført glukose. Ved mild hypoglykemi skal det gis glukose oralt, dessuten bør dosen Mindiab modifiseres og/eller dietten justeres. Det er nødvendig å overvåke pasienten nøye til faren er over.
Ved alvorlig hypoglykemi er det nødvendig med øyeblikkelig innleggelse. Ventrikkelskylling bør foretas så snart som mulig dersom pasienten har inntatt et stort antall tabletter. Pasienten må få en høy dose glukose i.v., fulgt av en langsom i.v. infusjon av glukose for å opprettholde blodets glukosenivå innenfor normalområdet. Nøye overvåking av pasienten i minst 1-2 døgn anbefales.
5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER
5.1. Farmakodynamiske egenskaper
Farmakoterapeutisk gruppe: Sulfonamider, derivater av urinstoff, ATC-kode: A10B B07
Glipizid er en oralt aktiv sulfonylureaforbindelse med hypoglykemisk virkning. Den hypoglykemiske effekten av glipizid skyldes dens evne til å stimulere frigjøring av insulin fra beta-cellene i bukspyttkjertelen. Det har også vært postulert at glipizid forsterker effekten av insulin ved å øke antallet insulinreseptorer, redusere insulinopptaket i perifert vev, redusere hepatisk glykogenolyse og lette opptaket og metabolismen av glukose i musklene.
Glipizid har ingen effekt på hjerterytme, blodtrykk, EKG-resultater, respirasjon eller autonome funksjoner i dyrestudier, og man har ikke sett noen farmakologisk virkning på det kardiovaskulære systemet eller nervesystemet i humanstudier.
Glipizid kan ha en gunstig effekt ved hemmet utvikling av diabetisk mikroangiopati. Dette fordi glipizid reduserer tykkelsen av kapillær basamembran i musklene, som anses å være en følsom markør for diabetisk mikroangiopati. Man antar at det ved diabetes er økt aggregasjon og adhesjon av blodplater noe som også kan bidra til diabetisk angiopati.
5.2. Farmakokinetiske egenskaper
Absorpsjon:Glipizid gitt oralt til pasienter med type II diabetes blir raskt og fullstendig absorbert. Maksimalt plasmanivå oppnås i løpet av ca. 2 timer. Ca. 5 % av dosen gjennomgår "first pass-metabolisme".
Undersøkelser av friske frivillige og av pasienter har vist at glipizid reduserer blodsukkeret mer effektivt når det gis 30 minutter før måltidet. Inntak sammen med mat fører til en forsinkelse av absorpsjonen på 30-60 minutter og en reduksjon i absorpsjonen, som vist ved AUC og Cmax, og som resulterer i at blodglukosen blir senket mindre effektivt selv om den matstimulerte insulinsekresjonen ikke endres påviselig.
Det er ingen påviselig forskjell i effekt om glipizid blir gitt som en enkelt dose eller delt i to eller tre doser i løpet av dagen, selv om den gjennomsnittlige konsentrasjonen av blodglukose over en 12-timers periode er litt lavere etter enkeltdosen.
Distribusjon:Distribusjonsvolumet ved "steady state" etter oralt inntak av 5 mg glipizid er ca. 11 liter. Proteinbindingsgraden i plasma er 98-99 %. Bindingen er ikke-ionisk, i likhet med for glibenklamid, og blir følgelig bare svakt forskjøvet av anioniske stoffer som fenylbutazon, warfarin og salisylater.
Biotransformasjon:Glipizid metaboliseres hovedsakelig i leveren til minst 5 forskjellige inaktive metabolitter. Mellom 72 og 85 % av glipizid i plasma er uomdannet mens resten er i form av metabolitter.
Eliminasjon:Halveringstiden etter oral administrasjon er mellom 2 og 4 timer. I løpet av 24 timer etter administrasjon blir 65-68 % av dosen utskilt via urinen, hovedsakelig som metabolitter. Om lag 15 % elimineres via fæces, vesentlig i uomdannet form.
Pasientfaktorer:Det er ikke funnet noen klinisk relevante endringer i farmako-kinetikken til glipizid hos eldre pasienter.
5.3. Prekliniske sikkerhetsdata
Toksisitet er undersøkt ved enkeltdoser hos mus, rotter og marsvin (oralt og i.p.), og ved gjentatt dosering hos rotter, hunder og dverg-gris. Glipizid hemmet ikke fertiliteten hos rotter, og var ikke teratogen hos rotter og kaniner. Mild fosterskadelig effekt ble observert hos rotter ved doser 5-50 mg/kg/dag i løpet av den perinatale perioden, som - i liket med for andre sulfonylureapreparater - sannsynligvis har sammenheng med medikamentets hypoglykemiske effekt. Undersøkelsene av glipizid med tanke på mutagen effekt er ikke komplett, men de studiene som hittil er utført er negative. Glipizid har ikke vist noe karsinogent potensial hos mus og rotter.
6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER
6.1. Fortegnelse over hjelpestoffer
Mikrokrystallinsk cellulose
Stivelse
Stearinsyre
Laktose
6.2. Uforlikeligheter
Ikke relevant.
6.3. Holdbarhet
5 år.
6.4. Oppbevaringsbetingelser
Oppbevares ved høyst 25° C.
6.5. Emballasje (type og innhold)
Tablettene er pakket i aluminium/PVC-blister som igjen er lagt i kartongpakning.
6.6. Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering
Ingen spesielle forholdsregler.
7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN
Pfizer AS, Lysaker, Norge
8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)
Tabletter 2,5 mg: 7154
Tabletter 5 mg: 7177
9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE
Tabletter 2,5 mg: 30.12.86 / 30.12.01
Tabletter 5 mg: 08.04.87 / 08.04.02
10. OPPDATERINGSDATO
16.09.2008