1. LEGEMIDLETS NAVN

Zomig 2,5 mg tablett, filmdrasjert

Zomig 5 mg tablett, filmdrasjert.

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Zolmitriptan

Hver 2,5 mg filmdrasjerte tablett inneholder 2,5 mg zolmitriptan

Hver 5 mg filmdrasjerte tablett inneholder 5 mg zolmitriptan

Hjelpestoffer:
Hver 2,5 mg filmdrasjerte tablett inneholder 100 mg laktose
Hver 5 mg filmdrasjerte tablett inneholder 200 mg laktose

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Tablett, filmdrasjert

Runde, bikonvekse, gule eller rosa filmdrasjerte tabletter inneholdende 2,5 mg respektive  5 mg zolmitriptan. Tablettene er preget med bokstaven ”Z” på den ene siden.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1. Indikasjoner

Akutt behandling av hodepinefasen ved migrene med eller uten aura.

4.2. Dosering og administrasjonsmåte

Anbefalt dosering ved behandling av akutt migreneanfall er 2,5 mg.

Zomig bør tas ved første tegn på migrenehodepine, men er effektivt også når tablettene tas senere i forløpet.

Tablettene bør svelges hele med vann.

Dersom symptomene kommer tilbake i løpet av 24 timer etter et initialt svar, kan en andre dose tas. Ved behov for en andre dose, bør man vente minst 2 timer etter første dose. Hvis pasienten ikke responderer på den første dosen, er det lite sannsynlig at en andre dose vil gi effekt ved  det samme anfallet.

Hvis pasienten ikke oppnår tilfredsstillende effekt etter en dose på 2,5 mg, kan senere anfall behandles med doser på 5 mg.

Den totale døgndosen skal ikke overstige 10 mg. Zomig skal ikke tas mer enn 2 ganger i døgnet.

Zomig skal  ikke brukes profylaktisk.

Barn (under 12 år):

Sikkerhet og klinisk effekt av zolmitriptan i barn har ikke blitt vurdert. Zomig anbefales derfor ikke til barn.

Ungdommer (12-17 år):

En placebokontrollert klinisk studie viste ikke effekt av Zomig tabletter i pasienter i alderen 12-17 år. Zomig tabletter anbefales derfor ikke ungdom.

Eldre (> 65 år):

Sikkerhet og klinisk effekt er ikke dokumentert hos individer over 65 år, og preparatet anbefales derfor ikke til denne aldersgruppen.

Nedsatt leverfunksjon:

Dosejustering er ikke nødvendig for pasienter med lett til moderat nedsatt leverfunksjon. For pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales en maksimaldose på 5 mg i døgnet.

Nedsatt nyrefunksjon:

Dosejustering er ikke nødvendig ved kreatininclearance over 15 ml/min.

(Se pkt. 4.3. Kontraindikasjoner og 5.2 Farmakokinetiske egenskaper.)

Interaksjoner som krever dosejustering (se 4.5 Interaksjoner)

Anbefalt maksimumsdoser er 5 mg per døgn for pasienter som tar MAO-A-hemmere, cimetidine eller spesifikke hemmere av CYP 1A2, som for eksempel fluvoksamin og kinoloner (f.eks. ciprofloksacin).

4.3. Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet overfor zolmitriptan eller noen av de andre innholdsstoffene i produktet.

Moderat eller alvorlig hypertensjon, eller ved ubehandlet mild hypertensjon.

Klassen 5-HT_IB/1D reseptoragonister har vært assossiert med koronar vasospasme, og av den årsak er pasienter med iskemisk hjertesykdom ekskludert fra kliniske studier.

Zomig anbefales derfor ikke til pasienter som har hatt hjerteinfarkt eller har iskemisk hjertesykdom, har koronar vasospasme (Prinzmetals angina) perifer karsykdom, pasienter som har symptomer eller tegn som svarer til iskemisk hjertesykdom.

Samtidig bruk av ergotamin, derivater av ergotamin (inklusive metysergid), sumatriptan, naratriptan og andre 5-HT_IB/1D reseptoragonister er kontraindisert (se 4.5 Interaksjoner)

Zolmitriptan skal ikke gis til pasienter med cerebrovaskulær sykdom (CVA) eller transitoriske iskemiske anfall (TIA) i anamnesen.

Zomitriptan er kontraindisert hos pasienter med kreatininclearance under 15 ml/min.

4.4. Advarsler og forsiktighetsregler

Zolmitriptan skal kun gis til pasienter hvor en klar migrenediagnose er stillet. Som ved annen akutt migrenebehandling, bør andre alvorlige nevrologiske lidelser utelukkes før man behandler pasienter med nydiagnostisert migrene eller migrenepasienter med atypiske symptomer. Zolmitriptan er ikke indisert ved hemiplegisk, basilaris- eller oftalmoplegisk migrene. Slag og cerebrovaskulære hendelser er rapportert ved bruk av 5HT_1B/1D-agonister. Risiko for visse cerebrovaskulære komplikasjoner kan foreligge hos pasienter med migrene.

Zolmitriptan bør ikke administreres til pasienter med symptomgivende Wolff-Parkinson-White syndrom eller arytmier forårsaket av andre ledningsforstyrrelser.

5-HT_1B/ID reseptoragonister har i meget sjeldne tilfeller vært assosiert med koronar vasospasme, angina pectoris og hjerteinfarkt. Hos pasienter med risikofaktorer for iskemisk hjertesykdom (f.eks. røyking, hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, arvelig predisponert) bør en kardiovaskulær utredning gjøres før behandling med zolmitriptan startes. (Se 4.3 Kontraindikasjoner.) Man bør være spesielt oppmerksom på postmenopausale kvinner og menn over 40 år med disse risikofaktorene. En slik evaluering identifisererer imidlertid ikke alle pasienter med hjertesykdom, og i svært sjeldne tilfeller har alvorlige kardiale hendelser oppstått hos pasienter uten underliggende kardiovaskulær sykdom.

Som for andre 5-HT_1B/ID reseptoragonister, er tunghets-, spennings- eller trykkfølelse over prekordium  observert etter behandling med zolmitriptan (se 4.8 Bivirkninger). Hvis pasienten får brystsmerter eller symptomer som kan tyde på iskemisk hjertesykdom, bør det ikke tas flere doser zolmitriptan før en passende utredning er gjort.

Som for andre 5-HT_1B/1D reseptoragonister er det sett en forbigående økning i det systemiske blodtrykket hos pasienter med eller uten hypertensjon i anamnesen. I sjeldne tilfeller har disse økningene i blodtrykket vært forbundet med signifikante kliniske hendelser.

Den anbefalte dosen med zolmitriptan skal ikke overstiges.

Uønskede effekter kan opptre hyppgiere ved samtidig bruk av triptaner og urtepreparater som inneholder Johannesurt (Hypericum perforatum).

Serotonin syndrom (inkludert endret mental status, autonom ustabilitet og neuromuskulære abnormaliteter) har blitt rapportert ved samtidig behandling med triptaner og selektive serotonin reopptakshemmere (SRRI) eller serotonin noradrenalin reopptakshemmere (SNRI). Disse reaksjonene kan være alvorlige. Dersom samtidig behandling med zolmitriptan og SSRI eller SNRI er klinisk indikert, anbefales nøye observasjon av pasienten, spesielt ved oppstart av behandling, ved doseøkninger eller ved tilleggelse av annet serotonergt medikament (se avsnitt 4.5).

Langvarig bruk av alle typer smertestillende legemidler mot hodepine kan forverre hodepinen. Dersom dette erfares eller mistenkes, bør medisinsk råd søkes og behandlingen bør opphøre. Diagnosen hodepine grunnet overforbruk av legemidler skal mistenkes hos pasienter som har hyppig eller daglig hodepine tross (eller på grunn av) regelmessig bruk av legemidler mot hodepine.

Dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorbsjon bør ikke ta dette legemidlet.

4.5. Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Kliniske interaksjonsstudier har vært gjort med koffein, ergotamin, dihydroergotamin, paracetamol, metoklopramid, pizotifen, fluoksetin, rifampicin og propranolol. Det ble ikke funnet klinisk relevante forskjeller i de farmakokinetiske parametre for zolmitriptan eller den aktive metabolitten.

Data fra friske frivillige tyder ikke på klinisk signifikant interaksjon mellom zolmitriptan og ergotamin. Imidlertid er det teoretisk en økt risiko for spasmer i koronarkar. Samtidig tilførsel er derfor kontraindisert. Det bør gå minst 24 timer etter tilførsel av legemiddel inneholdende ergotamin før Zomig administreres. Omvendt bør det gå minst 6 timer etter tilførsel av zolmitriptan før legemiddel inneholdende ergotamin administreres (se 4.3. Kontraindikasjoner).

Etter administrering av moklobemid, en spesifikk MAO-A hemmer, ble det vist en liten økning (26%) i AUC for zolmitriptan, og en 3-foldig økning i AUC for den aktive metabolitten. Som en følge av dette, anbefales en maksimaldose på 5 mg zolmitriptan i døgnet til pasienter som bruker en MAO-A hemmer. Preparatene bør ikke brukes samtidig hvis moklobemid gis i høyere doser enn 150 mg 2 ganger daglig.

Etter administrering av cimetidin, en generell P450 hemmer, økte halveringstiden for zolmitriptan med 44% og AUC økte med 48%. I tillegg ble halveringstiden og AUC for den aktive N-desmetyl metabolitten (183C91) fordoblet. For pasienter som står på behandling med cimetidin anbefales en maksimaldose av zolmitriptan på 5 mg i døgnet. Basert på den totale interaksjonsprofilen, kan interaksjon med spesifikke hemmere av CYP 1A2 ikke utelukkes. Derfor anbefales samme dosereduksjon for zolmitriptan ved samtidig behandling med preparater i denne gruppen, slik som fluvoksamin og kinoloner (f.eks. ciprofloksacin).

Selegilin (en MAO-B hemmer) og fluoksetin (et SSRI) ga ingen farmakokinetiske interaksjoner med zolmitriptan. Likevel finnes det rapporter som beskriver pasienter med symptomer forenlig med serotonin syndrom (inkludert endret mental status, autonom ustabilitet og neuromuskulære abnormaliteter) ved samtidig bruk av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) eller serotonin noradrenalin reopptakshemmere (SNRI) og zolmitriptan (se avsnitt 4.4). Som for andre 5-HT_IB/1D reseptoragonister, kan zolmitriptan forsinke absorpsjonen av andre legemidler.

4.6. Graviditet og amming

Graviditet:

Sikkerhet for zolmitriptan hos gravide kvinner er ikke klarlagt. Dyreforsøk viser ikke tegn på direkte teratogen effekt. Imidlertid har visse funn i embryotoksisitetsstudier antydet en effekt på overlevelsesevnen til embryet. Zolmitriptan bør kun benyttes hos gravide, dersom nytte av behandlingen anses å rettferdiggjøre mulig risiko for fosteret.

Amming:

Studier viser at zolmitriptan passerer over i morsmelk hos diegivende dyr. Opplysninger om overgang i human melk foreligger ikke. Forsiktighet må derfor utvises ved eventuell bruk av zolmitriptan hos ammende. Amming bør unngås de første 24 timer etter tablettinntak, for å minimere eksponeringen av barnet.

4.7. Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Hos en liten gruppe friske frivillige så man ingen signifikant påvirkning av prestasjonsevnene i psykomotoriske tester ved doser opp til 20 mg. Forsiktighet anbefales for pasienter som kjører bil eller betjener maskiner, da trøtthet og andre symptomer kan opptre ved et migreneanfall.

4.8. Bivirkninger

Mulige bivirkninger er vanligvis av forbigående natur og opphører oftest spontant uten spesielle tiltak. Eventuelle bivirkninger kommer vanligvis i løpet av de 4 første timene etter at dosen er inntatt, og forekommer ikke hyppigere ved gjentatt dosering.

Følgende definisjoner angir frekvensen av bivirkningene:

Svært vanlige (≥1/10); vanlige (≥1/100, <1/10), mindre vanlige (≥1/1000, <1/100), sjeldne (≥1/10000, <1/1000), svært sjeldne (<1/10000).

Innenfor hver frekvensgruppering, presenteres bivirkningene etter avtagende alvorlighetgrad

Følgende bivirkninger har vært rapportert ved bruk av zolmitriptan:

Vanlige (>1/100, <1/10):

CNS: Unormal eller forstyrret sansefornemmelse, Svimmelhet, hodepine, hyperestesi, parestesi, trøtthet, varmefølelse,

Hjerte/kar: Palpitasjoner.

Gastrointestinale: Magesmerter, Kvalme, brekninger, munntørrhet.

Muskel/skjelett: Muskelsvakhet, myalgi.

Generelle: Asteni, tyngdefølelse, tranghetsfølelse, smerte eller trykkende følelse i strupe, hals, ekstremiteter eller bryst.

Mindre vanlige (>1/1000, <1/100):

Hjerte/kar: Takykardi,  lett blodtrykksstigning. Forbigående stigninger i det systemiske blodtrykket Sykdommer i nyre og urinveier: Polyuri, Økt hyppighet av vannlating

Sjeldne (>1/10.000, <1/1000):

Immunologiske: Overfølsomhetsreaksjoner inkludert urtikaria, angioødem og anafylaktiske reaksjoner.

Svært sjeldne (<1/10.000):

Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, angina pectoris og koronar vasospasme.

Gastrointestinale: Iskemi eller infarkt (f.eks intestinal iskemi, intestinal infarkt, miltinfarkt), som kan ses i form av blodig diaré eller abdominale smerter.

Sykdommer i nyre og urinveier: Trengende vannlating.

Noen av symptomene kan være relatert til selve migreneanfallet.

4.9. Overdosering

Hos frivillige forsøkspersoner gitt en enkeltdose på 50 mg zolmitriptan var døsighet hyppig forekommende.

Halveringstiden for zolmitriptan er 2,5 - 3 timer (se pkt. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper). Det er derfor nødvendig å holde pasienter med overdose av zolmitriptan under observasjon i minst 15 timer, eller til symptomer på overdosering opphører.

Det finnes ingen spesifikk antidot til zolmitriptan. I tilfelle alvorlig forgiftning,

anbefales intensiv medisinsk overvåkning, inkludert sikring av frie luftveier, tilfredsstillende ventilering og oksygenering, samt kardiovaskulær overvåkning.

Eventuell effekt av hemodialyse og peritoneal dialyse på serumkonsentrasjonen av zolmitriptan er ukjent.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1. Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Selektiv serotonin (5HT1) agonist.

ATC-gruppe: N 02C C03

Zolmitriptan har  vist seg å være en selektiv agonist for 5-HT_1Bog 5-HT_1Dreseptorer som medierer vaskulær kontraksjon. Zolmitriptan har høy affinitet til 5-HT_1B/1D  reseptorer, men med liten bindingsevne til 5-HT_1Areseptorer. Zolmitriptan har ingen signifikant affinitet til eller farmakologisk aktivitet på andre 5-HT reseptorer av subtypene 5-HT₂, 5-HT₃, 5-HT₄.

Det samme gjelder adrenerge, histaminerge, muskarinerge eller dopaminerge reseptorer.

I dyremodeller gir zolmitriptan vasokonstriksjon av arteria carotis.

Dyreeksperimentelle studier tyder på at zolmitriptan inhiberer både sentral og perifer aktivitet i trigeminusnerven. Dette medfører at frisetting av neuropeptidene calcitonin gen relatert peptid (CGRP), vasoaktivt intestinalt protein (VIP) og substans P inhiberes.

I kliniske studier er effekt påvist etter 1 time. Deretter øker effekten på hodepine og andre migrenesymptomer som kvalme, fotofobi og fonofobi over en periode på 2-4 timer.

Zolmitriptan  har sammenlignbar effekt ved behandling av migrene både  med og uten aura, samt ved menstruasjonsrelatert migrene. Det er ikke dokumentert at zolmitriptan kan forhindre migrenehodepine når det tas i aurafasen, og Zomig bør derfor tas i hodepinefasen.

En kontrollert klinisk studie med 696 ungdommer med migrene kunne ikke vise at zolmitriptan tabletter i doser på 2,5 mg, 5 mg og 10 mg var bedre enn placebo. Effekt kunne ikke bekreftes.

5.2. Farmakokinetiske egenskaper

Zolmitriptan absorberes hurtig og godt (minst 64%) etter peroralt inntak hos mennesker. Den absolutte biotilgjengeligheten av morsubstansen er ca. 40%.

Det finnes en aktiv N-desmetyl metabolitt, som også er en 5-HT_1B/1Dreseptoragonist, og som i dyrestudier har vist 2-6 ganger høyere potens enn zolmitriptan.

Hos friske forsøkspersoner som har fått en enkelt dose, viser zolmitriptan og dens aktive metabolitt, N-desmetyl metabolitten, doseproposjonal AUC og C_max i doseområdet 2,5 – 50 mg. Absorpsjonen av zolmitriptan er rask; 75% av C_max nås hos friske frivillige innen 1 time og plasmakonsentrasjonen opprettholdes deretter på dette nivået i 4 til 6 timer etter dosering. Absorpsjonen av zolmitriptan er uavhengig av samtidig matinntak. Det er ingen holdepunkter for akkumulering ved gjentatt dosering.

Plasmakonsentrasjonen av zolmitriptan og dets metabolitter er lavere de 4 første timene etter inntak under et migreneanfall sammenlignet med en migrenefri periode. Dette tyder på forsinket absorpsjon, noe som kan forklares med forsinket magesekkstømming ved migreneanfall.

Zolmitriptan elimineres hovedsakelig via metabolisering i leveren fulgt av ekskresjon av metabolittene i urinen. Det er 3 hovedmetabolitter: indoleddiksyre metabolitten (hovedmetabolitt i plasma og urin), N-oksid- og N-desmetyl-analogene. N-desmetyl metabolitten er den eneste farmakologisk aktive metabolitten. Plasmakonsentrasjonen av N-desmetylmetabolitten er omtrent halvparten av modersubstansens, og den bidrar sannsynligvis til den terapeutiske effekten av Zomig. Over 60% av en enkeltdose skilles ut i urinen (hovedsakelig som indoleddiksyre metabolitt), mens ca. 30% utskilles uforandret i fæces.

Etter intravenøs injeksjon er gjennomsnittlig plasmaclearance ca 10 ml/kg/min. Omlag en fjerdedel av dette er renal clearance. Renal clearance er større enn den glomerulære filtrasjonen, noe som tyder på renal tubulær sekresjon. Distribusjonsvolumet etter intravenøs administrasjon er ca. 2,4 l/kg og plasmaproteinbindingen av zolmitriptan og N-desmetylmetabolitten er lav (ca. 25%). Zolmitriptan har en gjennomsnittlig eliminasjons halveringstid på 2,5-3 timer. Halveringstiden for metabolittene er tilsvarende, noe som tyder på at utskillelsen er begrenset av dannelseshastigheten. 

Renal clearance av zolmitriptan og metabolittene ble redusert (7-8 ganger) hos pasienter med moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon i forhold til friske frivillige. AUC for zolmitriptan og den aktive metabolitten ble kun moderat forhøyet (16% respektive 35%) med 1 times økning i halveringstid til 3-3,5 timer. Verdiene er innenfor de verdier som ble sett hos friske individer.

Metaboliseringen av zolmitriptan er redusert ved nedsatt leverfunksjon, proporsjonalt med graden av redusert funksjon. AUC og Cmax økte med 226% respektive 50% og halveringstiden ble forlenget til 12 timer hos individer med alvorlig nedsatt leverfunksjon sammenlignet med friske individer. Eksponeringen for metabolittene, inkludert den aktive, var redusert.

Farmakokinetikken for zolmitriptan hos eldre friske individer liknet farmakokinetikken hos yngre friske frivillige.

5.3. Prekliniske sikkerhetsdata

I toksisitetsstudier etter singel- eller gjentatt dosering ble prekliniske effekter kun observert ved doser som langt overstiger maksimal human eksponering.

Funn fra in vitro og in vivo gentoksisitetsstudier viser at gentoksiske effekter ikke kan forventes ved vanlig klinisk bruk.

Ingen tumorer relevante for den kliniske anvendelsen ble sett ved carcinogenisitetsstudier hos mus og rotte.

Som for andre 5-HT_IB/1Dreseptoragonister, bindes zolmitriptan til melanin.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1. Fortegnelse over hjelpestoffer

Hver tablett inneholder følgende hjelpestoffer:

Laktose, vannfri

Mikrokrystallinsk cellulose

Natriumstivelseglykolat (type A)

Magnesiumstearat

Hypromellose

Makrogol (400 og 8000)

Jernoksid (E 172: gul i 2,5 mg tablett og rød i 5 mg tablett)  

Titandioksid (E 171)

6.2. Uforlikeligheter

Ingen kjente.

6.3. Holdbarhet

3 år.

6.4. Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 30°C.

6.5. Emballasje (type og innhold)

Blisterpakning består av Al-PVC/Al.

Tabletter 2,5 mg respektive 5 mg i blisterpakninger à 3, 6, 12 eller 18 tabletter.

Ikke alle pakningsstørrelser er pålagt markedsført.

6.6. Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Ingen spesielle forholdsregler.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

AstraZeneca AS,

Oslo.

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

2,5 mg:  04-2978

5 mg:     04-2979

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Første gang: 2005-06-20

10. OPPDATERINGSDATO

23.12.2009