1. LEGEMIDLETS NAVN
Relpax 20 mg og 40 mg filmdrasjerte tabletter.
2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
| Hver filmdrasjerte tablett inneholder 20 og 40 mg eletriptan (som hydrobromid). |
| Hjelpestoffer: | 23,000 mg laktose |
| | 0.036 mg paraoransje |
For fullstendig liste over hjelpestoffer se punkt 6.1.
3. LEGEMIDDELFORM
Tablett, filmdrasjert.
Runde, konvekse, orange tabletter preget med ”REP 20” eller ”REP 40” på den ene siden og ”Pfizer ” på den andre.
4. KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1. Indikasjoner
Akutt behandling av hodepinefasen av migreneanfall med eller uten aura.
4.2. Dosering og administrasjonsmåte
Relpax tabletter skal tas så snart som mulig etter at symptomer på migrenehodepine inntreffer, men de er også effektive hvis de tas på et senere tidspunkt under migreneanfallet.
Relpax har ikke vist å forhindre migrenehodepine, hvis tatt under aurafasen, og Relpax skal derfor bare brukes under hodepinefasen av migrene.
Relpax tabletter skal ikke tas profylaktisk.
Tablettene bør svelges hele, tas med vann.
Voksne (18-65 år):
Anbefalt initial dose er 40 mg.
Hvis hodepinen kommer tilbake innen 24 timer: Hvis hodepinen kommer tilbake innen 24 timer etter initial respons, har en ekstra dose av samme styrke Relpax tabletter vist seg å være effektiv i behandling av tilbakefall. Hvis en tilleggsdose er nødvendig, skal den ikke tas før 2 timer etter initial dose.
Hvis ingen respons oppnås: Hvis pasienten innen 2 timer etter første dose med Relpax ikke oppnår effekt på hodepinen, skal det ikke tas en ytterligere dose for behandling av det samme anfallet, da kliniske studier ikke har vist effekt med en tilleggsdose. Kliniske studier viser at pasienter som ikke responderer på behandlingen av ett anfall trolig vil respondere på behandlingen av påfølgende anfall.
Pasienter som ikke oppnår tilfredsstillende effekt etter et adekvat forsøk med 40 mg (f.eks bra toleranse og manglende respons i 2 av 3 anfall) kan effektivt behandles med 80 mg (2 x 40 mg) i et påfølgende migreneanfall. (Se avsnitt 5.1 Farmakodynamiske egenskaper – Ytterligere informasjon om kliniske studier.) En påfølgende dose på 80 mg skal ikke tas i løpet av 24 timer.
Maksimal daglig dose skal ikke overskride 80 mg (se punkt 4.8 Bivirkninger).
Eldre (over 65 år)
Sikkerhet og effekt av eletriptan hos pasienter over 65 år er ikke systematisk undersøkt pga lavt antall slike pasienter i de kliniske studiene. Bruk av Relpax hos eldre anbefales derfor ikke.
Ungdom (12-17 år)
Effekten av Relpax er ikke dokumentert i denne populasjonen og Relpax anbefales derfor ikke brukt for denne aldersgruppen.
Barn (6-11 år)
Sikkerhet og effekt av Relpax hos barn er ikke undersøkt. Bruk av Relpax for denne aldersgruppen er derfor ikke anbefalt (se 5.2 Farmakokinetiske egenskaper).
Nedsatt leverfunksjon
Ingen dosejustering er nødvendig hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Ettersom bruk av Relpax ikke er undersøkt hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon, er det kontraindisert hos disse pasientene.
Nedsatt nyrefunksjon
Da blodtrykkseffekten av Relpax er forsterket ved nedsatt nyrefunksjon (se 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler), anbefales en 20 mg initialdose for pasienter med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Maksimal daglig dose bør ikke overskride 40 mg. Relpax er kontrainidisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
4.3. Kontraindikasjoner
Overfølsomhet overfor eletriptan hydrobromid eller noen av innholdsstoffene.
Pasienter med alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon.
Moderat alvorlig eller alvorlig hypertensjon eller ubehandlet mild hypertensjon.
Pasienter med påvist koronar hjertesykdom, inkludert ischemisk hjertesykdom (angina pectoris, tidligere hjerteinfarkt eller påvist stum ischemi), objektive eller subjektive symptomer på ischemisk hjertesykdom eller Prinzmetal angina.
Pasienter med signifikant arytmi eller hjertesvikt.
Pasienter med perifer vaskulær sykdom.
Pasienter med tidligere cerebrovaskulære hendelser (CVA) eller transitorisk ischemisk anfall (TIA).
Bruk av ergotamin eller ergotaminderivater (inkludert metysergid) innen 24 timer før eller etter behandling med eletriptan (se 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon). Samtidig bruk av andre 5-HT1 reseptoragonister med eletriptan.
4.4. Advarsler og forsiktighetsregler
Dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.
Dette legemidlet inneholder også paraoransje som kan forårsake allergiske reaksjoner.
Relpax bør ikke brukes samtidig med potente CYP3A4 hemmere som ketakonazol, itrakonazol, erytromycin, klaritromycin, josamycin og proteasehemmere (ritonavir, indinavir og nelfinavir).
Relpax skal kun brukes når klar migrenediagnose foreligger. Relpax er ikke indisert for behandling av hemiplegisk, oftalmoplegisk eller basilaris migrene.
Relpax skal ikke gis for behandling av atypisk hodepine, dvs. hodepine som kan være relatert til mulig alvorlig tilstand (slag, aneurisme ruptur) hvor cerebrovaskulær vasokonstriksjon kan være skadelig.
Eleptriptan kan assosieres med forbigående symptomer inkludert brystsmerte og tetthet som kan være intense og involvere svelget (se 4.8 Bivirkninger). Når slike symptomer synes å indikere iskemisk hjertesykdom, bør ikke ytterligere dose tas og tilfredsstillende undersøkelse bør utføres.
Relpax skal ikke gis uten forutgående undersøkelse av pasienter hvor udiagnostisert kardial sykdom er sannsynlig, eller til pasienter med risiko for koronarsykdom (CAD) (f.eks pasienter med hypertensjon, diabetes, røykere eller brukere av nikotinsubstitutter, menn over 40 år, postmenopausale kvinner og de med klar familieanamnese med koronarsykdom). Kardiologisk undersøkelse vil kanskje ikke identifisere alle pasienter med kardiovaskulær sykdom og, i meget sjeldne tilfeller, har pasienter uten underliggende kardiovaksulær sykdom fått alvorlige kardiale bivirkninger når 5-HT1 agonister er blitt gitt. Pasienter med påvist koronarsykdom bør ikke gis Relpax (se 4.3 Kontraindikasjoner).
5-HT1 reseptoragonister er blitt forbundet med koronar vasospasme. I sjeldne tilfeller er myokard iskemi eller infarkt blitt rapportert ved 5-HT1 reseptoragonister.
Uønskede effekter kan være mer vanlig ved samtidig bruk av triptaner og urtepreparater inneholdende Johannesurt (Hypericum perforatum).
I det kliniske doseringsområdet er det sett en svak og forbigående blodtrykksøkning med eletriptandoser på 60 mg eller høyere. Disse økningene var imidlertid ikke assosiert med klinisk sekvele i det kliniske utprøvningsprogrammet. Effekten var betydelig mer uttalt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og hos eldre. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon var gjennomsnittlig maksimal økning i systolisk BT 14-17 mm Hg (normalt 3 mm Hg) og for diastolisk blodtrykk 14-21 mm Hg (normalt 4 mm Hg). Hos eldre personer var gjennomsnittlig maksimale økning i systolisk blodtrykk 23 mm Hg sammenlignet med 13 mm Hg hos unge voksne (placebo 8 mm Hg). Etter markedsføring er det rapportert blodtrykksøkning hos pasienter som tar eletriptantdoser på 20 og 40 mg og hos pasienter som verken har nedsatt nyrefunksjon eller er eldre.
Overdreven bruk av legemidler mot migrene kan føre til daglig kronisk hodepine som kan gjøre det nødvendig å avbryte behandlingen midlertidig.
Serotonergt syndrom (inkludert endret mental status, autonom ustabilitet og neuromuskulære abnormaliteter) er rapportert ved samtidig bruk av triptaner og selektive serotonin reopptakshemmere (SSRIer) eller serotonin noradrenalin reopptakshemmere (SNRIer). Disse reaksjonene kan være alvorlige. Hvis samtidig behandling med eletriptan og en SSRI eller SNRI er klinisk berettiget, anbefales nødvendig observasjon av pasienten, spesielt ved oppstart av behandling, ved doseøkning eller når gitt som tillegg til annen behandling med serotonerge legemidler (se avsnitt 4.5).
4.5. Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon
Effekt av andre legemidler på eletriptan
I de pivotale kliniske studiene med eletriptan var det ingen holdepunkter for interaksjon med betablokker, trisykliske antidepressiva, selektive serotonin reopptakshemmere og flunarizin, men data fra interaksjonsstudier med disse legemidlene er ikke tilgjengelig (andre enn propranolol, se under).
Populasjonsfarmakokinetiske analyser fra kliniske studier har antydet at følgende legemidler (betablokkere, tricykliske antidepressiva, selektive serotonin reopptakshemmere, østrogenbasert hormonsubstitusjonsbehandling, østrogenholdige orale antikonsepsjonsmidler og kalsiumkanalblokkere) sannsynligvis ikke har effekt på de farmakokinetiske egenskapene til eletriptan.
Eletriptan er ikke substrat for MAO. Det er derfor ikke forventet interaksjon mellom eletriptan og MAO-hemmere. Det er derfor ikke utført noen formell interaksjonsstudie.
I kliniske studier med propranolol (160 mg), verapamil (480 mg) og flukonazol (100 mg) økte Cmax for eletriptan henholdsvis 1.1, 2.2 eller 1.4. Økningen i eksponeringen (AUC) for eletriptan var henholdsvis 1.3, 2.7 eller 2.0. Denne effekten er vurdert ikke å være klinisk signifikant da den ikke var assosiert med økning i blodtrykk eller uønskede hendelser sammenlignet med administrering av eletriptan alene.
I kliniske studier med erytromycin (1000 mg) og ketokonazol (400 mg), som er spesifikke og potente hemmere av CYP3A4, ble det observert signifikant økning i Cmax (2 og 2.7 ganger) og AUC (3.6 og 5.9 ganger) for eletriptan. Denne økningen i eksponering ble assosiert med en økning i eletriptan t1/2 fra 4.6 til 7.1 timer for erytromycin og fra 4.8 til 8.3 timer for ketokonazol (se 5.2 Farmakokinetiske egenskaper).
Relpax bør derfor ikke brukes sammen med potente CYP3A4 inhibitorer f.eks. ketakonazol, itrakonazol, erytromycin, klaritromycin, josamycin og proteaseinhibitorer (ritonavir, indinavir og nelfinavir).
I kliniske studier med koffein/ergotamin gitt peroralt 1 og 2 timer etter eletriptan, ble en liten, men additiv økning i blodtrykk observert som forventet ut fra farmakologien til de to legemidlene. Det er derfor anbefalt at verken ergotamin eller ergotaminliknende legemidler (f.eks dihydroergotamin) skal tas i løpet av 24 timer etter eletriptan. Omvendt skal det gå minst 24 timer etter inntak av ergotaminpreparater før eletriptan gis.
Effekt av eletriptan på andre legemidler
Det er ingen holdepunkter for in vitro eller in vivo at kliniske doser (og nærliggende konsentrasjoner) av eletriptan vil inhibere eller indusere cytokrom P450 enzymer, inkludert CYP3A4 legemiddelmetaboliserende enzymer. Det er derfor ikke sannsynlig at eletriptan vil forårsake klinisk viktige legemiddelinteraksjoner mediert via disse enzymene.
Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRIer) / serotonin noradrenalin reopptakshemmere (SNRIer) og serotonergt syndrom:
Det har vært rapporter som beskriver pasienter med symptomer samsvarende med serotonergt syndrom (inkludert endret mental status, autonom ustabilitet og neuromuskulære abnormaliteter) etter bruk av selektive serotonin reopptakshemmere (SSRIer) eller serotonin noradrenalin reopptakshemmere (SNRIer) og triptaner (se avsnitt 4.4).
4.6. Graviditet og amming
Graviditet: For Relpax foreligger det ikke kliniske data fra eksponerte graviditeter. Dyrestudier indikerer ikke direkte eller indirekte skadelig effekt med hensyn til graviditet, embryo/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Relpax skal kun brukes ved graviditet hvis helt nødvendig.
Amming: Eletriptan utskilles i morsmelk. I en studie med 8 kvinner som fikk en enkelt dose på 80 mg, var gjennomsnittlig total mengde av eletriptan i brystmelk i løpet av 24 timer 0,02 % av dosen. Forsiktighet bør imidlertid utvises ved bruk av Relpax hos kvinner som ammer. Eksponering av eletriptan hos spedbarn kan minimaliseres ved å unngå amming 24 timer etter behandling.
4.7. Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner
Migrene eller behandling med Relpax kan forårsake tretthet eller svimmelhet hos enkelte pasienter. Pasienter bør derfor rådes til å vurdere sin evne til å utføre komplekse oppgaver som f.eks bilkjøring under migreneanfall og påfølgende bruk av Relpax.
4.8. Bivirkninger
Relpax er brukt i kliniske studier av mer enn 5000 pasienter som har brukt en eller to doser av Relpax 20, 40 eller 80 mg. De vanligste bivirkningene av Relpax var asteni, somnolens, kvalme og svimmelhet. I randomiserte kliniske studier med doser på 20, 40 og 80 mg er det vist en tendens til doseavhengig insidens av uønskede hendelser.
De følgende bivirkninger (med insidens ≥ 1 % og høyere enn placebo) er rapportert hos pasienter som ble behandlet med terapeutiske doser i kliniske studier. Bivirkningene er kategorisert etter frekvens som vanlige (≥ 1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100) eller sjeldne (≥ 1/10 000 til <1/1000),
Infeksiøse og parasittære sykdommer:
Vanlige: Faryngitt og rhinitt
Sjeldne: Infeksjon i respirasjonstraktus
Sykdommer i blod og lymfatiske organer:
Sjeldne: Lymfadenopati
Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer:
Mindre vanlige: Anoreksi
Psykiatriske lidelser:
Mindre vanlige: Unormale tanker, agitasjon, forvirring, depersonalisering, eufori, depresjon og insomnia.
Sjeldne: Emosjonell labilitet
Nevrologiske sykdommer:
Vanlige: Somnolens, hodepine, svimmelhet, prikking eller unormal følelse, hypertoni, hypoestesi og myasteni
Mindre vanlige: Tremor, hyperestesi, ataksi, hypokinesi, talevansker, stupor og smaksforstyrrelse
Øyesykdommer:
Mindre vanlige: Unormalt syn, øyesmerte, lysømfintlighet og tåreforstyrrelser
Sjeldne: Konjunktivitt
Sykdommer i øre og labyrint:
Vanlige: Vertigo
Mindre vanlige: Øresmerte, tinnitus
Hjertesykdommer:
Vanlige: Palpitasjon, takykardi
Sjeldne: Bradykardi
Karsykdommer:
Vanlige: Rødming
Mindre vanlige: Perifer vaskulær sykdom
Sjeldne: Sjokk
Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum:
Vanlige: Tetthet i svelget
Mindre vanlige: Dyspné, respirasjonsforstyrrelse og gjesping
Sjeldne: Astma og stemmeforandringer
Gastrointestinale sykdommer:
Vanlige: Magesmerter, kvalme, munntørrhet og dyspepsi
Mindre vanlige: Diaré og glossitt
Sjeldne: Forstoppelse, øsofagitt, tungeødem og oppstøt
Sykdommer i lever og galleveier:
Sjeldne: Bilirubinemi og økt ASAT
Hud- og underhudssykdommer:
Vanlige: Svetting
Mindre vanlige: Utslett og kløe
Sjeldne: Hudsykdom og urtikaria
Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett:
Vanlige: Ryggsmerter, myalgi
Mindre vanlige: Artralgi, artrose og bensmerter
Sjeldne: Artritt, myopati og rykninger
Sykdommer i nyre og urinveier:
Mindre vanlige: Hyppig vannlating, urinveisforstyrrelse og polyuri
Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer:
Sjeldne: Smerter i brystene og menoragi
Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet:
Vanlige: Varmefølelse, asteni, brystsymptomer (smerte, tetthet, trykk) og frysninger
Mindre vanlige: Uvelhet, ansiktsødemer, tørste, ødemer og perifere ødemer
De vanlige bivirkningene sett ved bruk av eletriptan er typiske bivirkninger rapportert for 5-HT1 agonister som klasse.
Etter markedsføring har følgende bivirkninger blitt rapportert:
Forstyrrelser i immunsystemet: Allergiske reaksjoner, noen av dem alvorlige.
Nevrologiske sykdommer: Serotonergt syndrom, sjeldne tilfeller av synkope
Karsykdommer: Hypertensjon
Karsykdommer: Hypertensjon
Gastrointestinale sykdommer: Som for enkelte andre 5HT 1B/1D agonister er det rapportert sjeldne tilfeller av iskemisk kolitt, oppkast.
4.9. Overdosering
Personer har fått enkeltdoser på 120 mg uten signifikante bivirkninger. Basert på farmakologien til denne klassen, kan imidlertid hypertensjon eller andre mer alvorlige kardiovaskulære symptomer inntreffe ved overdose.
I tilfelle av en overdose bør standard støttende behandling tilpasses som nødvendig. Halveringstiden for eletriptan er ca. 4 timer, og monitorering av pasienter med generell støttende behandling bør derfor fortsette i minst 20 timer eller mens symptomer og tegn vedvarer.
Det er ukjent hvilken effekt hemodialyse eller peritonealdialyse har på serumkonsentrasjon av eletriptan.
5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER
5.1. Farmakodynamiske egenskaper
Farmakoterapeutisk gruppe: Selektiv serotonin 5HT1 reseptoragonist. ATC-kode: N02C C06.
Virkningsmekanisme/ farmakologi:Eletriptan er en selektiv agonist av vaskulær 5-HT1B og neuronal 5-HT1D reseptorer. Eletriptan viser også høy affinitet for 5-HT1F reseptor som kan bidra til dets virkning mot migrene. Eletriptan har beskjeden affinitet for human rekombinant 5-HT1A, 5-HT2B, 5-HT1E og 5-HT7 reseptorer.
Ytterligere informasjon om kliniske studier
Effekten av Relpax i behandlingen av akutt migrene er undersøkt i 10 placebokontrollerte studier som omfattet ca 4000 pasienter som fikk Relpax i doser på 20-80 mg. Lindring av hodepinen inntraff så tidlig som 30 minutter etter oral dosering. Responsrate (dvs. reduksjon av moderat og alvorlig smerte til ingen eller mild smerte) 2 timer etter dosering var 59-77 % for 80 mg, 54-65 % for 40 mg, 47-54 % for 20 mg og 19-40 % for placebo. Relpax var også effektivt i behandlingen av assosierte symptomer ved migrene som brekninger, kvalme, fotofobi og fonofobi.
Anbefalingen for dosetitrering til 80 mg er avledet av åpne langtidsstudier og fra en dobbeltblind korttidsstudie hvor kun en trend mot statistisk signifikans ble sett.
Relpax forblir effektivt ved mestruasjonsassosiert migrene.
Hvis Relpax tas under aurafasen, er det ikke vist å forebygge migrenehodepinen, og Relpax skal derfor kun brukes under hodepinefasen av migrene.
I en ikke-placebokontrollert farmakokinetikkstudie ble det sett større økninger i blodtrykket etter en 80 mg dose hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon enn hos friske frivillige (se avsnitt 4.4). Dette kan ikke forklares ut fra noen farmakokinetiske endringer og kan derfor representere en spesifikk farmakodymanisk respons på eletriptan hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.
5.2. Farmakokinetiske egenskaper
Absorpsjon:
Eletriptan absorberes raskt og godt gjennom gastrointestinaltraktus (minst 81 %) etter oral administrasjon. Absolutt oral biotilgjengelighet hos kvinner og menn er ca 50 %. Median Tmax er 1.5 timer etter oral dosering. Lineær farmakokinetikk i klinisk doseringsområde (20-80 mg).
AUC og Cmax for eletriptan etter oral administrasjon økte med ca. 20-30 % ved påfølgende måltid med høyt fettinnhold. Ved oral administrasjon i forbindelse med migreneanfall ble AUC redusert med ca. 30 % og Tmax økte til 2,8 timer.
Etter gjentatt dosering (20mg x 3) i 5-7 dager forblir farmakokinetikken lineær og akkumuleringen var forutsigbar. Ved gjentatt dosering av høyere doser (40 mg x 3 og 80 mg x 2) var akkumuleringen av eletriptan etter 7 dager mer enn forventet (ca. 40 %).
Distribusjon:
Distribusjonsvolumet av eletriptan etter i.v. administrasjon er 138 L. Dette indikerer distribusjon til vev. Eletriptan er kun moderat proteinbundet (ca 85 %).
Metabolisme:
In vitro studier indikerer at eletriptan metaboliseres primært via hepatiske cytokrom P450 enzym CYP3A4. Disse funnene underbygges av økte plasmakonsentrasjoner av eletriptan når det gis sammen med erytromycin og ketokonazol som er kjente selektive og potente CYP3A4 hemmere. In vitro studier indikerer også en mindre involvering av CYP2D6 selv om kliniske studier ikke indikerer noen sammenheng med polymorfisme med dette enzymet.
Det er identifisert to sirkulerende hovedmetabolitter som signifikant bidrar til plasmaradioaktivitet etter administrasjon av C14-merket eletriptan. Metabolitten som er dannet ved N-oksidering, har ikke vist aktivitet i animalske in vitro modeller. Metabolitten som er dannet ved N-demetylering har vist liknende aktivitet som eletriptan i animalske in vitro modeller. Ett tredje område med radioaktivitet i plasma er ikke blitt formelt identifisert, men det er mest sannsynlig en blanding av hydroksylerte metabolitter som også er sett utskilt i urin og fæces.
Plasmakonsentrasjonen av den aktive N-demetylerte metabolitten er bare 10-20 % av morsubstansen og forventes ikke å bidra signifikant til den terapeutiske virkningen av eletriptan.
Eliminasjon:
Gjennomsnittlig plasmaclearance av eletriptan etter i.v. administrasjon er 36 L/time resulterende i en plasma halveringstid på ca. 4 timer. Gjennomsnittlig renal clearance etter oral administrasjon er ca. 3.9 L/time. Ikke-renal clearance står for omlag 90 % av den totale clearance, hvilket indikerer at eletriptan hovedsakelig elimineres via metabolisme.
Farmakokinetikk i spesielle pasientgrupper
Kjønn
En meta-analyse basert på de kliniske farmakologistudiene og en populasjons- farmakokinetisk analyse av kliniske data indikerer at kjønn ikke har noen klinisk signifikant innflytelse på plasmakonsentrasjoner av eletriptan.
Eldre (over 65 år)
Det var en liten, men ikke statistisk signifikant, reduksjon (16 %) i clearance assosiert med en statistisk signifikant økning i halveringstid (fra ca 4.4 timer til 5.7 timer) mellom eldre (65-93 år) og yngre voksne individer.
Ungdom (12-17 år)
Farmakokinetikken for eletriptan (40 mg og 80 mg) hos yngre migrenepasienter, dosert mellom anfall, var liknende den sett hos friske voksne.
Barn (6-11 år)
Clearance hos barn er uforandret i forhold til ungdom. Distribusjonsvolumet er imidlertid lavere hos barn, noe som resulterer i høyere plasmakonsentrasjoner enn forventet etter samme dose gitt til voksne.
Nedsatt leverfunksjon
Personer med nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A og B) viste en statistisk signifikant økning i både AUC (34%) og halveringstid. Det var en liten økning i Cmax (18%). Denne lille endringen i eksponering anses ikke å være klinisk relevant.
Nedsatt nyrefunksjon
Personer med mild (kreatinin clearance 61-89 ml/min), moderat (kreatinin clearance 31-60 ml/min) eller alvorlig (kreatinin clearance <30 ml/min) nedsatt nyrefunksjon hadde ingen statistisk signifikant endring av farmakokinetikken til eletriptan eller plasmaproteinbinding.
Blodtrykksforandringer ble sett i denne gruppen.
5.3. Prekliniske sikkerhetsdata
Prekliniske data avdekket ingen spesiell risiko for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitet etter gjentatt dosering, gentoksisitet, karsinogenitet og reproduksjonstoksisitet.
6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER
6.1. Fortegnelse over hjelpestoffer
Tablettkjerne: Mikrokrystallinsk cellulose, laktosemonohydrat, krysskarmellosenatrium og magnesiumstearat.
Filmdrasjering: titandioksid (E171), hypromellose, laktosemonohydrat, triacetin og paraoransje (E110).
6.2. Uforlikeligheter
Ikke relevant.
6.3. Holdbarhet
3 år.
6.4. Oppbevaringsbetingelser
Ugjennomsiktig PVC/aclar/aluminium blister: Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
HDPE bokser: Hold beholderen tett lukket for å beskytte mot fuktighet.
6.5. Emballasje (type og innhold)
Ugjennomsiktig PVC/aclar/aluminium blisterpakninger inneholdene 2, 3, 4, 6, 10, 18, 30 og 100 tabletter (20, 40 mg).
HDPE bokser med barnesikret HDPE/PP lukking inneholdene 30 og 100 tabletter (20, 40 mg).
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
6.6. Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering
Ingen spesielle forholdsregler.
7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN
Pfizer AS
Postboks 3
1324 Lysaker
8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)
| 20 mg: 01-2002 | 40 mg: 01-2003 |
9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE
2001-07-06 / 2011-02-12
10. OPPDATERINGSDATO
25.04.2008