1. LEGEMIDLETS NAVN
Aldactone 25 mg filmdrasjerte tabletter
Aldactone 50 mg filmdrasjerte tabletter
Aldactone 100 mg filmdrasjerte tabletter
2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
Spironolakton 25 mg, 50 mg og 100 mg
For fullstendig liste over hjelpestoffer se punkt 6.1.
3. LEGEMIDDELFORM
Tablett, filmdrasjert
25 mg: Tablettene er hvite, merket Searle 39
50 mg: Tablettene er hvite, merket Searle 916
100 mg: Tablettene er hvite, merket Searle 134
4. KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1. Indikasjoner
Ødemtilstander: Ødemer forårsaket av hjertesvikt, leversykdommer og nefrose når annen ødemterapi ikke har effekt og spesielt når man har mistanke om hyperaldosteronisme. Bør anvendes i kombinasjon med annet diuretikum. Hypertensjon: Hypertensjon hvor annen antihypertensiv behandling ikke er tilstrekkelig.
Behandling av kronisk hjertesvikt av NYHA klasse III/IV i tillegg til standardbehandling.
4.2. Dosering og administrasjonsmåte
For voksne kan den daglige dosen gis i delte doser eller som en enkelt daglig dose. Tablettene bør tas i standardisert relasjon til måltid da samtidig matinntak kan øke biotilgjengeligheten.
Behandlingen bør opprettholdes i minst to uker for sikre en adekvat respons. Dosen bør justeres etter behov.
Ødem: 50-100 mg 1-2 ganger daglig. Ved svære tilfeller kan større dagsdoser (opp til 400 mg) være indisert.
Hypertensjon: 50-100 mg 1-2 ganger daglig. Ved primær aldosteronisme kan døgndoser opp til 400 mg være indisert.
Barn: Initialt 3 mg/kg daglig, reduseres til 1-2 mg/kg daglig ved vedlikehold eller kombinasjon med andre diuretika.
Ved behandling av kronisk hjertesvikt av NYHA klasse III/IV skal pasienter med serumkalium under 5 mmol/l og serumkreatinin under 220 mikromol/l starte behandlingen med 25 mg spironolakton daglig.
Serumkalium og serumkreatinin skal måles 1 uke etter oppstart av behandling, så hver 4. uke i 3 mnd., så hver 3. mnd. det første året og deretter hver 6. mnd. Hvis væskeretensjon oppstår og vedvarer 8 uker etter initiering, og hvis serumkalium forblir under 5 mmol/l, kan spironolaktondosen økes til 50 mg en gang daglig. Kalium- og kreatininnivåer skal vurderes 1 uke senere.
Hvis serumkalium øker til 5,5 mmol/l eller serumkreatinin øker til over 220 mikromol/l, skal spironolakton dosen reduseres til 25 mg annenhver dag eller seponeres.
4.3. Kontraindikasjoner
Kronisk og akutt nyreinsuffisiens, anuri, hyperkalemi, hyponatremi, Addisons sykdom og overfølsomhet for spironolakton.
4.4. Advarsler og forsiktighetsregler
Spironolakton har fremkalt eller stimulert svulstvekst hos forsøksdyr. Dette må tas med i vurderingen ved all bruk av preparatet. Effekten kan skyldes hormonelle forandringer av samme karakter som det spironolakton gir hos mennesker. Det er rapportert forekomst av reversibel hyperkloremisk metabolsk acidose, vanligvis i forbindelse med hyperkalemi, hos pasienter med dekompensert hepatisk cirrhose, også når nyrefunksjonen er normal. Kontroll av nyrefunksjon og serumelektrolytter anbefales p.g.a. risiko for hyperkalemi og hyponatremi.
Ved behandling av kronisk hjertesvikt av NYHA klasse III/IV hos voksne, skal serumkalium og serumkreatinin følges opp iht. beskrivelsen under Dosering og administrasjonsmåte. Kontrollfrekvensen kan økes i relasjon til pasientens tilstand.
4.5. Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon
Samtidig behandling med andre kaliumsparende midler eller kaliumtilskudd må frarådes p.g.a. risiko for hyperkalemi. Ved samtidig bruk av takrolimus og spironolakton bør serumkalium følges nøye da takrolimus kan gi hyperkalemi.
Spironolakton reduserer den vaskulære respons på noradrenalin. Ikke-steroide antiinflammatoriske midler kan svekke den natriuretiske effekt av spironolakton. Hyperkalemi er beskrevet ved kombinasjon av indometacin eller ACE-hemmer og kaliumsparende diuretika. Spironolakton øker halveringstiden av digoksin og kan også interferere med prøver for plasma-digoksin-konsentrasjon. Virkning av samtidig inntak av diuretika og antihypertensiva forsterkes. Spironolakton øker metabolismen av fenazon.
Samtidig behandling med kaptopril eller andre ACE-hemmere kan føre til potensielt dødelig hyperkalemi, spesielt dersom pasienten har nyresvikt. Kombinasjonen av spironolakton og ACE-hemmer er mulig hos pasienter med hjertesvikt NYHA klasse III eller IV dersom denne kombinasjonen har vist seg å være effektiv og såfremt serumkalium og serumkreatinin blir nøye monitorert. (se Dosering og administrasjonsmåte).
4.6. Graviditet og amming
Graviditet
Kanrenon, som er en metabolitt av spironolakton, har gentoksiske egenskaper og kan gå over i placenta.
Spironolakton skal bare brukes under graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko.
Amming
Kanrenon, som er en metabolitt av spironolakton, har gentoksiske egenskaper og går over i morsmelk.
Preparatet bør derfor ikke brukes ved amming.
4.7. Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner
Legemidlet antas normalt ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner. Pasienter bør informeres om at Aldactone kan gi svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, som gjør at reaksjonsevnen kan nedsettes.
4.8. Bivirkninger
| Vanlige (>1/100): | Allmenne: Døsighet, tretthet, hodepine, impotens. Endokrine: Gynekomasti, uregelmessige menstruasjoner, amenoré, postmenopausale blødninger. GI: Diaré, kvalme. |
| Mindre vanlige : | Hud: Erytem, eksantem, urtikaria. Metabol.: Hyperkalemi, hyponatremi. Neurol.: Muskelkramper, parestesier. Psyk.: Forvirringstilstand. Urogenital.: Serumkreatininstigning. |
| Sjeldne (<1/1000): | Blod: Agranulocytose, trombocytopeni. |
Hyponatremi som ytrer seg som tørrhet i munnen, tørste, tretthet og døsighet kan forekomme ved kombinasjonsbehandling med andre diuretisk virkende farmaka. Periodisk kontroll av serumelektrolytter anbefales.
4.9. Overdosering
Overdoseringssymptomer: Tretthet, mental konfusjon, hudreaksjoner, kvalme, oppkast eller diaré. Hyperkalemi manifesterer seg ved fornemmelse av parestesi, svakhet og muskelspasmer, samt karakteristiske EKG-forandringer. Behandling: Ventrikkeltømming. Væskemangel og elektrolyttforstyrrelser behandles symptomatisk. Det finnes ingen spesifikk antidot. Ved hyperkalemi gis glukose (20-50 %) og insulin (0,25-0,5 IE insulin pr. g glukose). Kaliumutskillende diuretika og ionebytter kan også gis, gjentas hvis nødvendig. Kaliuminntaket reduseres.
5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER
5.1. Farmakodynamiske egenskaper
Farmakoterapeutisk gruppe: Kaliumsparende diuretika, aldosteronantagonist. ATC-kode
C03D A01
Virkningsmekanisme: Gjennom kompetitiv hemming av aldosteron forårsaker spironolakton økt natriumutskillelse og kaliumretensjon.
Farmakodynamiske effekter: Steroid med progesteronlignende kjemisk struktur. Aldosteronantagonist med diuretisk og antihypertensiv virkning. Hemmer interaksjonen mellom dihydrotestosteron og den intracellulære androgenreseptor. Senker plasmanivået av testosteron ved inhibering av trinn i ovarie-steroidogenesen.
5.2. Farmakokinetiske egenskaper
Absorpsjon: Spironolakton absorberes godt fra tarmen og er avhengig av spironolaktons mikronisering, og om det tas i forbindelse med måltider. Den absolutte tilgjengelighet angis fra 60-100%. Distribusjon: Proteinbinding for hovedmetabolitten, kanrenon er ca. 90 %. Maksimal blodkonsentrasjon ca. 3 timer etter engangsdosering. Distribueres til de fleste vev. Steady-state konsentrasjoner etter 3-4 dager. Biotransformsjon: Utstrakt og kompleks metabolisme. Ved gjentatt dosering dannes hovedmetabolitten kanrenon raskt, ca. 80 % transformeres videre til forskjellige metabolitter. Eliminasjon: Kanrenon har en 2-fasig eliminasjon. Ved multippeldosering akkumuleres kanrenon i plasma. Halveringstid hos friske er 10-35 timer. Elimineres i fæces og urin, vesentlig som kanrenon og metabolitter.
5.3. Prekliniske sikkerhetsdata
I pågående studier på rotter er det vist at spironolakton gitt i store mengder har produsert svulst. Det ble ikke observert svulst på aper som fikk høye doser daglig i opptil 52 uker. Signifikansen av disse funn ved klinisk bruk er ikke sikker. Det er dog sannsynlig at effekten på rotter er sekundær i forhold til induksjon av hepatisk P-450 enzymmetabolisering hos disse arter.
Det var ingen teratogen effekt av spironolakton hos mus. Kaniner, som fikk spironolacton viste redusert konsepsjonsgrad, økt resorpsjonshastighet og lavere antall levende fødsler. Det ble ikke observert embryotoksisitet hos rotter som fikk høye doser, men det ble rapportert om begrensede doserelaterte hypoprolactemia og minsket ventral prostata og vesicula seminalis-vekt hos hannen og økt sekresjon av luteiniseringshormon og ovari- og uterinvekt hos hunnen. I en annen studie på rotter ble det rapportert om feminisering av de utvendige kjønnsorganer på hannfostre.
6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER
6.1. Fortegnelse over hjelpestoffer
Magnesiumstearat
Povidon
Kalsiumsulfatdihydrat
Maisstivelse
Felcofix Peppermint No 16433
Makrogol 400
Hypromellose 5 cps
Hypromellose 15 cps
Opaspray M-1-7111B (inneh. titandioksid, E171)
6.2. Uforlikeligheter
Ikke aktuelt.
6.3. Holdbarhet
5 år.
6.4. Oppbevaringsbetingelser
Oppbevares ved høyst 30oC.
6.5. Emballasje (type og innhold)
Plastboks (polyetylen), enpac.
Pakningsstørrelse: 100 tabletter
6.6. Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering
7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN
Pfizer AS, Lysaker, Norge
8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)
25 mg: 4550, 50 mg: 6533, 100 mg: 6191
9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE
Første tillatelse: 25 mg: 1963-03-01, 50 mg 1980-06-19, 100 mg: 1977-01-05
Seneste fornyelse: 25 mg: 2003-03-01, 50 mg 2005-06-19, 100 mg: 2002-01-05
10. OPPDATERINGSDATO
12.10.2007