1. LEGEMIDLETS NAVN

Arixtra 10 mg/0,8 ml injeksjonsvæske, oppløsning, ferdigfylt sprøyte.

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver ferdigfylte sprøyte inneholder 10 mg fondaparinuksnatrium i 0,8 ml injeksjonsvæske.

Hjelpestoffer: Inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose, og er derfor tilnærmet natriumfritt. 

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, oppløsning.

Oppløsningen er en klar fargeløs til svakt gul væske.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1. Indikasjoner

Behandling av akutt dyp venetrombose (DVT) og behandling av akutt lungeemboli (PE), unntatt til hemodynamisk ustabile pasienter eller pasienter som trenger trombolyse eller pulmonal embolektomi.

4.2. Dosering og administrasjonsmåte

Anbefalt dose av fondaparinuks er 7,5 mg (pasienter med kroppsvekt ≥ 50,≤ 100 kg) en gang daglig, gitt som subkutan injeksjon. For pasienter med kroppsvekt < 50 kg, er anbefalt dose 5 mg. For pasienter med kroppsvekt > 100 kg, er anbefalt dose 10 mg.

Behandlingen bør fortsettes i minst 5 dager og inntil tilstrekkelig oral antikoagulasjon er oppnådd (internasjonal normalisert ratio 2 til 3). Samtidig oral antikoagulasjonsbehandling bør startes så snart som mulig og vanligvis innen 72 timer. Gjennomsnittlig varighet av behandling i kliniske studier var 7 dager og klinisk erfaring fra behandling utover 10 dager er begrenset.

Spesielle pasientgrupper

Eldre pasienter - Dosejustering er ikke nødvendig. Hos pasienter ≥ 75 år bør fondaparinuks brukes med forsiktighet da nyrefunksjon reduseres med alder (se pkt. 4.4).

Nedsatt nyrefunksjon - Fondaparinuks bør brukes med forsiktighet hos pasienter med moderat nyresvikt (se pkt. 4.4).

Det er ingen erfaring fra subgruppen av pasienter med både høy kroppsvekt (> 100 kg) og moderat nyresvikt (kreatininclearance 30-50 ml/min). Basert på farmakokinetisk kan en dose på 7,5 mg daglig vurderes etter en initial dose på 10 mg daglig i denne subgruppen (se pkt. 4.4).

Fondaparinuks bør ikke brukes hos pasienter med alvorlig nyresvikt (kreatininclearance < 30 ml/min) (se pkt. 4.3).

Nedsatt leverfunksjon - Dosejustering er ikke nødvendig hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Fondaparinuks skal brukes med forsiktighet hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon da denne pasientgruppen ikke har blitt studert (se pkt 4.4 og 5.2).

Barn - Fondaparinuks er ikke anbefalt til barn under 17 år på grunn av manglende data vedrørende sikkerhet og effekt.

Administrasjonsmåte

Fondaparinuks gis som dyp subkutan injeksjon mens pasienten ligger ned. Injeksjonsstedet skal varieres mellom venstre og høyre anterolaterale, og venstre og høyre posterolaterale abdominalvegg. For å unngå tap av legemiddel ved bruk av den ferdigfylte sprøyten, skal ikke luftboblene presses ut av sprøytespissen før bruk. Hele nålens lengde skal settes loddrett inn i en hudfold som løftes mellom tommel og pekefinger; hudfolden holdes under hele injeksjonen.

For ytterligere instruksjoner vedrørende bruk, håndtering og destruksjon, se pkt 6.6.

4.3. Kontraindikasjoner

- overfølsomhet overfor fondaparinuks eller overfor et eller flere av hjelpestoffene

- pågående klinisk signifikant blødning

- akutt bakteriell endokarditt

- alvorlig nedsatt nyrefunksjon definert som kreatininclearance < 30 ml/min.

4.4. Advarsler og forsiktighetsregler

Fondaparinuks er kun til subkutan injeksjon. Skal ikke gis intramuskulært.

Det er begrenset erfaring fra behandling med fondaparinuks hos hemodynamisk ustabile pasienter og ingen erfaring hos pasienter som trenger trombolyse, embolektomi eller vena cava filter.

Blødninger

Fondaparinuks skal brukes med forsiktighet hos pasienter med økt blødningsrisiko, slik som arvelig eller ervervet blødersykdom (eks. platetall < 50·10⁹/l), aktivt gastrointestinalt sår eller nylig intrakraniell blødning. Skal også brukes med forsiktighet dersom det er kort tid siden pasienten gjennomgikk kirurgisk inngrep i hjerne, ryggrad eller øye, og hos spesielle pasientgrupper som nevnt under.

Som for andre antikoagulantia, bør fondaparinuks brukes med forsiktighet hos pasienter som nylig har gjennomgått kirurgi (<3 dager) og kun etter at kirurgisk hemostase er etablert.

Midler som kan øke blødningsrisiko bør ikke gis samtidig med fondaparinuks. Dette inkluderer desirudin, fibrinolytiske midler, GP IIb/IIIa reseptorantagonister, heparin, heparinoider eller lavmolekylært heparin (LMWH). Ved behandling av VTE bør det gis samtidig behandling med vitamin K-antagonist i samsvar med opplysningene i pkt. 4.5. Andre platehemmende legemidler (acetylsalisylsyre, dipyridamol, sulfinpyrazon, tiklopidin eller klopidogrel) og NSAIDs bør brukes med forsiktighet. Dersom samtidig administrasjon er nødvendig, skal pasienten ha tett oppfølging og monitorering.

Spinal/epidural anestesi

I motsetning til pasienter som får fondaparinuks som profylakse bør spinal/epidural anestesi ikke brukes ved kirurgiske inngrep hos pasienter som får fondaparinuks for behandling av VTE.

Eldre pasienter

Den eldre pasientpopulasjonen har større blødningsrisiko. Da nyrefunksjon vanligvis reduseres med alderen, kan eldre pasienter utvise redusert eliminasjon og økt eksponering for fondaparinuks (se pkt. 5.2). Forekomsten av blødninger hos pasienter som fikk anbefalt dose for behandling av DVT og PE og som var <65 år, 65-75 år og >75 år var henholdsvis 3,0%, 4,5% og 6,5%. Den tilsvarende forekomsten hos pasienter som fikk anbefalt dose enoksaparin for behandling av DVT var respektive 2,5%, 3,6% og 8,3%, mens insidensen hos pasienter som fikk anbefalt dosering av UFH for behandling av PE var henholdsvis 5,5%, 6,6 % og 7,4 %. Fondaparinuks bør brukes med forsiktighet hos eldre pasienter (se pkt. 4.2).

Lav kroppsvekt

Klinisk erfaring er begrenset hos pasienter med kroppsvekt < 50 kg. Fondaparinuks bør brukes med forsiktighet og med en daglig dose på 5 mg i denne populasjonen (se pkt 4.2 og pkt. 5.2).

Nedsatt nyrefunksjon

Risikoen for blødning øker med økende nyresvikt. Fondaparinuks elimineres hovedsaklig gjennom nyrene. Forekomsten av blødninger hos pasienter som fikk anbefalt regime for behandling av DVT eller PE med normal nyrefunksjon, mild nyresvikt, moderat nyresvikt og alvorlig nyresvikt var henholdsvis 3,0% (34/1132), 4,4% (32/733), 6,6% (21/318) og 14,5% (8/55). Den tilsvarende forekomsten hos pasienter som fikk den anbefalte dosen enoksaparin for behandling av DVT var henholdsvis 2,3% (13/559), 4,6% (17/368), 9,7 % (14/145) og 11,1% (2/18) og forekomsten  hos pasienter som fikk anbefalt dosering av ufraksjonert heparin for behandling av PE var henholdsvis 6,9% (36/523), 3,1 % (11/352), 11,1% (18/162) og 10,7% (3/28).

Fondaparinuks er kontraindisert ved alvorlig nyresvikt (kreatininclearance < 30 ml/min) og skal brukes med forsiktighet hos pasienter med moderat nyresvikt (kreatininclearance 30-50 ml/ml). Behandlingsvarigheten bør ikke overskride det som er evaluert i kliniske studier (gjennomsnittlig 7 dager) (se pkt. 4.2, pkt 4.3 og pkt. 5.2).

Det er ingen klinisk erfaring fra subgruppen av pasienter med både høy kroppsvekt (> 100 kg) og moderat nyresvikt (kreatininclearance 30-50 ml/min). Fondaparinuks skal brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Etter en initial dose på 10 mg daglig, kan en reduksjon av den daglige dosen til 7,5 mg vurderes, basert på farmakokinetisk modellering (se punkt 4.2).

Alvorlig nedsatt leverfunksjon

Bruk av fondaparinuks bør brukes med forsiktighet da pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon har økt blødningsrisiko grunnet manglende koagulasjonsfaktorer (se pkt 4.2).

Pasienter med heparinindusert trombocytopeni

Fondaparinuks skal brukes med forsiktighet hos pasienter med heparinindusert trombocytopeni (HIT) i anamnesen. Effekt og sikkerhet av fondaparinuks har ikke vært formelt studert hos pasienter med HIT type II. Fondaparinuks bindes ikke til platefaktor 4 og kryssreagerer ikke med serum fra pasienter med HIT type II. Det er imidlertid mottatt sjeldne spontanrapporter om HIT hos pasienter behandlet med fondaparinuks. Til dags dato er det ikke blitt etablert en årsakssammenheng mellom fondaparinuksbehandling og forekomst av HIT.

4.5. Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Blødningsrisiko øker ved samtidig bruk av fondaparinuks og legemidler som kan øke blødningsrisiko (se pkt. 4.4)

I kliniske studier utført med fondaparinuks, har ikke perorale antikoagulantia (warfarin) interagert med fondaparinukss farmakokinetikk; ved dosen på 10 mg, som ble brukt i interaksjonsstudiene, påvirket ikke fondaparinuks antikoagulasjonsaktiviteten (INR) til warfarin.

Platehemmere (acetylsalisylsyre), NSAIDs (piroksikam) og digoksin interagerer ikke med farmakokinetikken til fondaparinuks. Ved dosen på 10 mg, som ble brukt i interaksjonsstudiene, påvirket ikke fondaparinuks blødningstid ved acetylsalisylsyre- eller piroksikambehandling, og heller ikke farmakokinetikken til digoksin ved steady-state.

4.6. Graviditet og amming

Det foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk av fondaparinuks hos gravide kvinner.  Dyrestudier er ikke tilstrekkelige til å utrede effekter på svangerskapsforløp, embryo/fosterutvikling, fødsel og postnatal utvikling på grunn av begrenset eksponering. Fondaparinuks skal ikke forskrives til gravide kvinner, hvis ikke strengt nødvendig.

Fondaparinuks skilles ut i morsmelk hos rotter, men det er ukjent hvorvidt fondaparinuks utskilles i human morsmelk. Amming anbefales ikke under behandling med fondaparinuks. Oral absorpsjon hos barnet er imidlertid lite trolig.

4.7. Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

4.8. Bivirkninger

Sikkerheten ved bruk av fondaparinuks er vurdert hos 2517 pasienter behandlet med fondaparinuks i gjennomsnittlig 7 dager mot venøs tromboemboli. De mest vanlige bivirkningene var blødningskomplikasjoner (se pkt. 4.4).

Bivirkningene som av utprøver er rapportert som i det minste mulig relatert til fondaparinuks er nedenfor gruppert etter frekvens (svært vanlig: ≥ 1/10; vanlig: ≥1/100 til < 1/10; mindre vanlig: ≥ 1/1000 til < 1/100; sjelden: ≥ 1/10 000 til < 1/1000; svært sjeldne < 1/10 000), og organsystem etter avtagende alvorlighetsgrad.

(1) Isolerte bivirkninger har ikke blitt tatt i betraktning med unntak av de som er medisinsk relevante.

(2) Npn står for ikke-protein-nitrogen som urinstoff, urinsyre, aminosyrer osv.  

4.9. Overdosering

Høyere doser fondaparinuks enn anbefalt kan føre til økt blødningsrisiko. Det er ingen kjent antidot til fondaparinuks.

Overdosering med blødningskomplikasjoner bør medføre seponering av behandlingen og søking etter primær årsak. Initiering av passende behandling, slik som kirurgisk hemostase, blodtransfusjon, ferskfrosset plasma transfusjon, og plasmaferese, bør overveies.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1. Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antitrombotiske midler.

ATC-kode: B01AX05.

Farmakodynamiske egenskaper

Fondaparinuks er en syntetisk og selektiv hemmer av aktivert faktor X (Xa). Den antitrombotiske aktiviteten til fondaparinuks er resultat av antitrombin III (antitrombin)-mediert selektiv hemming av faktor Xa. Ved selektiv binding til antitrombin, potensierer fondaparinuks (ca 300 ganger) den endogene nøytraliseringen som antitrombin utøver på faktor Xa. Nøytralisering av faktor Xa avbryter koagulasjonskaskaden og hemmer både dannelse av trombin og utvikling av tromber. Fondaparinuks inaktiverer ikke trombin (aktivert faktor II) og har ingen effekt på blodplatene.

Ved doseringer brukt til behandling påvirker ikke fondaparinuks i klinisk relevant grad rutine koagulasjonstester som aktivert partiell tromboplastintid (APTT), aktivert koagulasjonstid (ACT) eller protrombintid (PT)/internasjonal normalisert ratio (INR), blødningstid eller fibrinolytisk aktivitet. Ved høyere doser kan moderate endringer i aPTT forekomme. Det er imidlertid mottatt sjeldne spontanrapporter om forlenget ATPP. 10 mg dosen av fondaparinuks, som ble brukt i interaksjonsstudiene, påvirket ikke antikoagulasjonsaktiviteten (INR) til warfarin signifikant.

Fondaparinuks kryssreagerer ikke med serum fra pasienter med heparinindusert trombocytopeni.

Kliniske studier

Det kliniske programmet for behandling av venøs tromboembolisk sykdom (VTE) med fondaparinuks var designet for å demonstrere effekten av fondaparinuks i behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (PE). Mer enn 4874 pasienter ble fulgt i kontrollerte fase II og fase III kliniske studier.

Behandling av dyp venetrombose

I en randomisert dobbeltblind klinisk studie ble pasienter med en bekreftet diagnose av akutt symptomatisk DVT behandlet med fondaparinuks 5 mg (kroppsvekt < 50 kg), 7,5 mg (pasienter med kroppsvekt≥50, ≤100 kg) eller 10 mg (kroppsvekt >100 kg) gitt subkutant en gang daglig sammenlignet med enoksaparinnatrium 1 mg/kg gitt subkutant to ganger daglig. Totalt 2192 pasienter ble behandlet; i begge grupper ble pasientene behandlet i minst 5 dager og maksimalt 26 dager (gjennomsnittlig 7 dager). Begge behandlingsgruppene fikk Vitamin K-antagonistterapi, vanligvis startet innen 72 timer etter den første administrasjon av studiemedikament og fortsatt i 90 ±7 dager, med regelmessige dosejusteringer for å oppnå en INR på 2-3. Det primære effektendepunktet var kombinasjonen av bekreftet symptomatisk tilbakevendende ikke-fatal VTE og fatal VTE rapportert opp til dag 97. Behandlingen med fondaparinuks ble vist ikke å være dårligere enn enoksaparin (VTE forekomst hhv. 3,9% og 4,1%).

Store blødninger i begynnelsen av behandlingsperioden ble observert hos 1,1% av fondaparinukspasientene, sammenlignet med 1,2% av enoksaparinpasientene.

Behandling av lungeemboli

En randomisert, åpen klinisk studie ble gjennomført hos pasienter med akutt symptomatisk lungeemboli. Diagnosen var bekreftet ved objektiv testing (lunge-scanning, pulmonal angiografi eller spiral CT-scanning). Pasienter som trengte trombolyse eller embolectomi eller vena cava filter ble ekskludert. Randomiserte pasienter kunne vært forbehandlet med UFH i løpet av screening fasen, men pasienter behandlet i mer enn 24 timer med terapeutisk dose av antikoagulantia eller med ukontrollert hypertensjon ble ekskludert. Pasientene ble behandlet med fondaparinuks 5 mg (kroppsvekt < 50 kg), 7,5 mg (kroppsvekt ≥50 kg, ≤100 kg) eller 10 mg (kroppsvekt > 100 kg) gitt subkutant en gang daglig sammenlignet med ufraksjonert heparin IV bolus (5000 IU), etterfulgt av kontinuerlig IV infusjon tilpasset til å opprettholde 1,5-2,5 ganger kontrollverdien av aPTT. Totalt 2184 pasienter ble behandlet; begge grupper ble behandlet i minst 5 dager og maksimalt 22 dager (gjennomsnittlig 7 dager). Begge behandlingsgruppene fikk også Vitamin K- antagonistterapi vanligvis startet innen 72 timer etter den første administrasjon av studiemedikament og fortsatt i 90±7 dager, med regelmessige dosejusteringer for å oppnå en INR på 2-3. Det primære effektendepunktet var kombinasjonen av bekreftet symptomatisk tilbakevendende ikke-fatal VTE og fatal VTE rapportert opp til dag 97. Behandling med fondaparinuks ble vist ikke å være dårligere enn ufraksjonert heparin (VTE forekomst hhv 3,8% og 5,0 %).

Store blødninger i begynnelsen av behandlingsperioden ble observert i 1,3% av fondaparinukspasientene, sammenlignet med 1,1% av pasientene som fikk ufraksjonert heparin.

5.2. Farmakokinetiske egenskaper

Farmakokinetikken til fondaparinuksnatrium er avledet fra fondaparinuks plasmakonsentrasjoner kvantifisert via anti faktor Xa-aktivitet. Bare fondaparinuks kan brukes til å kalibrere anti-Xa analysen (internasjonale standarder for heparin eller LMWH er ikke egnet for denne bruken). Som et resultat av dette er konsentrasjonen av fondaparinuks oppgitt i milligram (mg).

Absorpsjon

Fondaparinuks absorberes raskt og fullstendig etter subkutan administrasjon (absolutt biotilgjengelighet er 100 %). Etter subkutan injeksjon av fondaparinuks 2,5 mg engangsdose hos unge friske individer, nås maksimal plasmakonsentrasjon (gjennomsnittlig C_max = 0,34 mg/l) etter 2 timer. Plasmakonsentrasjoner som er halvparten av de gjennomsnittlige C_max verdiene nås 25 minutter etter injeksjon.

Hos eldre, friske individer, har fondaparinuks lineær farmakokinetikk i intervallet 2 til 8 mg ved subkutan administrasjon. Etter daglig enkeltdosering oppnås steady-state etter 3-4 dager med en 1,3-ganger økning i C_maxog AUC.

Gjennomsnittlig (CV%) steady-state estimater av farmakokinetiske parametere for fondaparinuks hos pasienter som gjennomgår hofteprotesekirurgi og som får fondaparinuks 2,5 mg en gang daglig er:

C_maks(mg/l) -0,39 (31%), T_maks (t) -2,8 (18%) og C_min (mg/l) -0,14 (56%). Hos hoftefrakturpasienter, assosiert med deres høyere alder, er fondaparinuks steady-state plasmakonsentrasjon: C_maks (mg/l) -0,50 (32%), C_min (mg/l) -0,19 (58%).

Ved behandling mot DVT og lungeemboli hos pasienter som fikk fondaparinuks 5 mg (kroppsvekt <50 kg), 7,5 mg (kroppsvekt ≥50 kg, ≤100 kg) og 10 mg (kroppsvekt >100 kg) en gang daglig, ga den vektjusterte dosen lik eksponering i alle vektklassene. Gjennomsnittlig (VK%) steady-state estimater av farmakokinetiske parametere hos pasienter med VTE som får fondaparinuks med det foreslåtte doseregimet en gang daglig er: C_max (mg/l)-1,41 (23%), T_max (h)-2,4 (8%) og C_min ( mg/l) – 0,52 (45%). De assosierte 5. og 95. persentilene er 0,97 og 1,92 for C_max (mg/l) og 0,24 og 0,95 for C_min (mg/l).

Distribusjon

Fondaparinuks distribusjonsvolum er begrenset (7-11 liter). In vitro har fondaparinuks høy og spesifikk binding til antitrombin protein med en doseavhengig plasmakonsentrasjonsbinding (98,6% til 97,0% i konsentrasjonsområdet fra 0,5 til 2 mg/l). Fondaparinuks bindes ikke signifikant til andre plasmaproteiner, inkludert platefaktor 4 (PF4).

Ettersom fondaparinuks ikke bindes i vesentlig grad til andre plasmaproteiner enn antitrombin, forventes ikke interaksjoner med andre legemidler i form av fortrengning fra bindingssteder.

Metabolisme

Selv om det ikke er fullstendig evaluert, er det ingen bevis for fondaparinuks metabolisme og spesielt ingen bevis for dannelse av aktive metabolitter.

Fondaparinuks hemmer ikke CYP450 isoenzymer (CYP1A2, CYP2A6, CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6, CYP2E1 eller CYP3A4) in vitro. Det forventes derfor ikke at fondaparinuks interagerer med andre legemidler in vivo ved hemming av CYP-mediert metabolisme.

Utskillelse/eliminasjon

Halveringstiden i eliminasjonsfasen (t_½) er ca. 17 timer hos unge friske frivillige og ca. 21 timer hos friske eldre personer. Sekstifire til syttisju prosent av fondaparinuks utskilles via nyrene i uforandret form.

Spesielle populasjoner

Barn - Fondaparinuks er ikke undersøkt i denne populasjonen.

Eldre pasienter - Nyrefunksjonen kan avta med alder og derfor kan eliminasjonshastigheten av fondaparinuks være redusert hos eldre. Hos pasienter > 75 år som gjennomgikk ortopediske inngrep og som fikk  fondaparinuks 2,5 mg en gang daglig, var beregnet plasmaclearance 1,2 til 1,4 ganger lavere enn hos pasienter < 65 år. Et lignende mønster har blitt sett i DVT og lungeembolipasienter.

Nedsatt nyrefunksjon - Sammenlignet med pasienter med normal nyrefunksjon (kreatininclearance > 80 ml/min) som gjennomgikk ortopediske inngrep og som fikk fondaparinuks 2,5 mg en gang daglig, er plasmaclearance 1,2 til 1,4 ganger lavere hos pasienter med mild nyresvikt (kreatininclearance 50 til 80 ml/min) og gjennomsnittlig 2 ganger lavere hos pasienter med moderat nyresvikt (kreatininclearance 30 til 50 ml/min). Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 30 ml/min), er plasmaclearance omtrent 5 ganger lavere enn ved normal nyrefunksjon. Tilsvarende verdier for terminal halveringstid var 29 timer ved moderat nedsatt nyrefunksjon, og 72 timer hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Et lignende mønster har blitt sett i DVT- og lungeembolipasienter.

Vekt - Plasmaclearance for fondaparinuks øker med kroppsvekt (9% økning per 10 kg).

Kjønn - Ingen kjønnsforskjeller ble observert etter justering for kroppsvekt.

Rase - Farmakokinetiske forskjeller grunnet rase er ikke studert prospektivt. Studier gjennomført med friske frivillige i Asia (Japan) viste imidlertid ingen forskjell i farmakokinetisk profil sammenlignet med hvite friske frivillige. Tilsvarende ble det ikke funnet forskjeller i plasmaclearance mellom svarte og hvite pasienter som gjennomgikk ortopedisk kirurgi.

Nedsatt leverfunksjon - Etter en enkel, subkutan dose av fondaparinuks ble total (dvs. bundet og fri) C_max og AUC redusert med henholdsvis 22% og 39% hos personer med moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh kategori B) sammenlignet med personer med normal leverfunksjon. Lavere plasmakonsentrasjoner av fondaparinuks ble tilskrevet redusert binding til ATIII sekundært til lavere plasmakonsentrasjoner av ATIII hos personer med nedsatt leverfunksjon, som dermed resulterte i økt renal clearance av fondaparinuks. Følgelig forventes konsentrasjon av fri fondaparinuks å være uendret hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Dosejustering er derfor ikke nødvendig basert på farmakokinetikk.

Farmakokinetikk av fondaparinuks har ikke blitt studert hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (se pkt 4.2 og 4.4).

5.3. Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi og gentoksisitet. Studier av repetert dosering og reproduksjonstoksisitet avdekket ingen spesiell risiko, men ga ikke tilstrekkelig dokumentasjon vedrørende sikkerhetsmarginer grunnet begrenset eksposisjon av dyreartene.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1. Fortegnelse over hjelpestoffer

Natriumklorid

Vann til injeksjonsvæsker

Saltsyre

Natriumhydroksid

6.2. Uforlikeligheter

Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende forlikeligheter, skal dette legemiddelet ikke blandes med andre legemidler.

6.3. Holdbarhet

3 år.

6.4. Oppbevaringsbetingelser

Må ikke fryses.

6.5. Emballasje (type og innhold)

Type I glassylinder (1 ml) og 27 gauge x 12,7 mm kanyle dekket med en klorobutyl elastomer nålestopper.

Arixtra 10 mg/0,8 ml er tilgjengelig i pakninger á 2, 7, 10 og 20 ferdigfylte sprøyter. Det finnes to typer sprøyter:

• sprøyte med fiolett sprøytestempel og automatisk sikkerhetssystem
• sprøyte med fiolett sprøytestempel og manuelt sikkerhetssystem.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6. Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Den subkutane injeksjonen skal administreres på samme måte som med en vanlig sprøyte.

Parenterale oppløsninger skal inspiseres visuelt for partikler og misfarging før bruk.

Instruksjon for egenadministrasjon er angitt i pakningsvedlegget.

De ferdigfylte Arixtrasprøytene har et nålebeskyttelsessystem for å beskytte mot nålestikkskader etter injeksjon.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall skal destrueres i overensstemmelse med lokale krav. Dette legemiddelet er kun til engangsbruk.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Glaxo Group Ltd

Greenford

Middlesex

UB6 0NN

Storbritannia

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/02/206/015/NO-017/NO, 020/NO

EU/1/02/206/031/NO-032/NO, 035/NO

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 21. mars 2002

Dato for siste fornyelse: 21. mars 2007

10. OPPDATERINGSDATO

25.03.2009

Detaljert informasjon om dette legemiddel er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (European Medicines Agency, EMEA) http:/www.emea.europa.eu/