1. LEGEMIDLETS NAVN

Fendrix, injeksjonsvæske, suspensjon.

Vaksine mot hepatitt B (rDNA) (med adjuvans, adsorbert).

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1 dose (0,5 ml) inneholder:

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1

3. LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, suspensjon.

Blakket hvit suspensjon. Ved oppbevaring kan et fint hvitt bunnfall med en klar fargeløs supernatant observeres.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1. Indikasjoner

Profylakse mot hepatitt B-virus infeksjon (HBV) forårsaket av alle kjente undergrupper hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (inkludert prehemodialyse- og hemodialysepasienter) fra 15 år og eldre.

4.2. Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Skjema for primærvaksinasjon:

Det anbefales en serie på fire doser med vaksinasjon på en valgt dato og deretter 1 måned, 2 måneder og 6 måneder etter den første dosen.

Når skjemaet for primærvaksinasjon ved 0, 1, 2 og 6 måneder er påbegynt, skal det fullføres med Fendrix, og ikke med andre kommersielt tilgjengelige HBV vaksiner.

Boosterdose

Da prehemodialysepasienter og hemodialysepasienter er spesielt utsatt for HBV og har større risiko for å få kroniske infeksjoner, bør disse pasientene vises spesiell oppmerksomhet, d.v.s. at boosterdose bør gis for å sikre et beskyttende antistoffnivå i henhold til nasjonale anbefalinger og retningslinjer.

Fendrix kan brukes som boosterdose etter primærvaksinasjon med Fendrix eller hvilken som helst annen kommersiell rekombinant hepatitt B-vaksine.

Spesielle doseringsanbefalinger ved kjent eller antatt eksponering for HBV:

Det foreligger ikke data på samtidig injeksjon av Fendrix og immunglobulin mot hepatitt B (humant). Under omstendigheter hvor eksponering for HBV nylig har inntruffet (for eksempel stikk med kontaminert nål) og hvor samtidig injeksjon av Fendrix og en standard dose HBIg er nødvendig, skal disse gis på separate injeksjonssteder.

Administrasjonsmåte

Fendrix bør injiseres intramuskulært i deltamuskelen.

4.3. Kontraindikasjoner

Overfølsomhet mot virkestoff eller noen av hjelpestoffene.

Overfølsomhet etter tidligere vaksinasjon med andre hepatitt B-vaksiner.

Pasienter som lider av akutt alvorlig febersykdom. Lettere infeksjoner, som en forkjølelse, er imidlertid ingen kontraindikasjon for vaksinasjon.

4.4. Advarsler og forsiktighetsregler

Hensiktsmessig medisinsk behandling skal alltid finnes tilgjengelig i tilfelle en sjelden anafylaktisk reaksjon skulle oppstå etter injeksjon av vaksinen.

På grunn av den lange inkubasjonstiden til hepatitt B, er det mulig at pasienter kan ha blitt infisert før tidspunktet for vaksinering. Det er mulig at vaksinen ikke beskytter mot hepatitt B-infeksjon i slike tilfeller.

Vaksinen beskytter ikke mot infeksjoner forårsaket av andre agens som hepatitt A, hepatitt C og hepatitt E eller andre patogener som er kjent for å infisere leveren.

Som med andre vaksiner er det mulig at en beskyttende immunrespons ikke oppnås hos alle som blir vaksinert.

Det har blitt observert en rekke faktorer som kan redusere immunresponsen etter hepatitt B vaksinasjon. Disse faktorene omfatter høy alder, hankjønn, fedme, røyking, administrasjonsvei og noen kroniske underliggende sykdommer. Serologisk testing bør vurderes for de personer som kan stå i fare for å ikke oppnå beskyttelse etter en fullstendig primær vaksinasjon med Fendrix. Tilleggsdoser bør vurderes til de personer som ikke responderer eller som ikke oppnår optimal respons etter en fullstendig vaksinasjon.

Ettersom intramuskulær injeksjon i setemuskelen kan føre til en suboptimal respons på vaksinen, skal dette injeksjonsstedet unngås.

Fendrix må under ingen omstendigheter gis intradermalt eller intravenøst.

Pasienter med kronisk leversykdom, HIV-infeksjon eller hepatitt C-bærere bør ikke utelukkes fra vaksinasjon mot hepatitt B. Vaksinen kan anbefales da HBV infeksjon kan være alvorlig hos disse pasientene. Hepatitt B-vaksinasjon bør derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle av legen.

4.5. Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Det foreligger ikke data for bruk av Fendrix samtidig med andre vaksiner eller spesifikt hepatitt B immunglobulin (HBIg). Dersom samtidig injeksjon av spesifikt hepatitt B immunglobulin og Fendrix er påkrevd, skal disse gis på ulike injeksjonssteder. Da det ikke foreligger data på samtidig injeksjon av denne spesielle vaksinen og andre vaksiner, bør det være et intervall på 2 til 3 uker mellom injeksjonene.

4.6. Graviditet og amming

Kliniske data angående bruk av Fendrix under graviditet er ikke tilgjengelig.

Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter under svangerskap og fødsel, på embryo/fosterutvikling, eller postnatal utvikling. Vaksinasjon under graviditet bør kun gjennomføres dersom nytten i det enkelte tilfellet vurderes som større enn mulig risiko for fosteret.

Adekvate humandata på bruk under amming er ikke tilgjengelig. I en reproduksjonstoksisitetsstudie i dyr som inkluderte postnatal oppfølging inntil opphøring av amming, ble det ikke sett noen effekt på utviklingen av avkommene (se pkt. 5.3). Vaksinasjon skal kun gjennomføres dersom nytten i det enkelte tilfellet vurderes som større enn mulig risiko for spedbarnet.

4.7. Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Fendrix har liten eller moderat innvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Noen av bivirkningene som er nevnt under avsnitt 4.8 kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

4.8. Bivirkninger

• Kliniske studier hvor det ble gitt 2476 doser Fendrix til 82 prehemodialyse- og hemodialysepasienter og 713 friske individer ≥15 år har muliggjort en kartlegging av vaksinens reaktogenisitet.

Prehemodialyse-  og hemodialysepasienter

Reaktogenisitetsprofilen til Fendrix hos totalt 82 prehemodialyse- og hemodialysepasienter var generelt sammenlignbar med den som ble sett hos friske individer.

Bivirkninger som ble rapportert i en klinisk studie etter primærvaksinasjon med Fendrix og som ble ansett å ha sammenheng eller en mulig sammenheng med vaksinasjonen, har blitt kategorisert etter frekvens.

Frekvensene er rapportert som:

Innenfor hver frekvensgruppe er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Nevrologiske sykdommer:

Svært vanlige: hodepine

Gastrointestinale sykdommer:

Vanlige: gastrointestinale sykdommer

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet:

Svært vanlige: tretthet, smerte

Vanlige: feber, hevelse på injeksjonsstedet, rødhet

Symptomer som ble ansett å ha en mulig sammenheng med vaksinasjon ble rapportert i mindre vanlige tilfeller og bestod av frysninger, andre reaksjoner på injeksjonsstedet og maculo-papulært utslett.

Friske individer

Reaktogenisitetsprofilen til Fendrix i friske individer var generelt sammenlignbar med den som ble sett i prehemodialyse- og hemodialysepasienter.

I en stor, dobbelt-blind, randomisert sammenlignende studie ble friske individer primærvaksinert med enten tre doser Fendrix (N = 713) eller en kommersielt tilgjengelig hepatitt B-vaksine (N = 238) ved 0, 1, 2 måneder. De vanligste bivirkningene var lokale reaksjoner på injeksjonsstedet.

Vaksinasjon med Fendrix induserte lokale symptomer av kortere varighet enn sammenligningsvaksinen, hvor smerte på injeksjonsstedet var den lokale bivirkningen som ble rapportert hyppigst. Frekvensen av generelle bivirkninger var imidlertid lik i de to gruppene.

Bivirkninger som ble rapportert i en klinisk studie etter primærvaksinasjon med Fendrix og som i det minste ble ansett å ha en mulig sammenheng med vaksinasjonen, har blitt kategorisert etter frekvens.

Nevrologiske sykdommer:

Vanlige: hodepine

Sykdommer i øre og labyrint

Sjeldne: svimmelhet

Gastrointestinale sykdommer:

Vanlige: gastrointestinale sykdommer

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett:

Sjeldne: senebetennelse, ryggsmerter

Infeksiøse og parasitære sykdommer:

Sjeldne: virusinfeksjon

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet:

Svært vanlige: hevelse på injeksjonsstedet, tretthet, smerte, rødhet

Vanlige: feber

Mindre vanlige: andre reaksjoner på injeksjonsstedet

Sjeldne: stivhet, rødme, tørste asteni

Forstyrrelser i immunsystemet:

Sjeldne: allergi

Psykiatriske lidelser:

Sjeldne: nervøsitet

Det ble ikke sett noen økning i forekomst eller alvorlighetsgrad av disse bivirkningene med påfølgende doser i det primære vaksinasjonsskjemaet.

Det ble ikke observert noen økning i reaktogenisiteten etter boostervaksinasjon sammenlignet med primærvaksinasjon.

Allergiske reaksjoner, inkludert anafylaktoide reaksjoner, kan oppstå i svært sjeldne tilfeller.

• Erfaring med hepatitt B vaksine:

Etter utbredt bruk av hepatitt B-vaksiner, viser det seg at det i svært sjeldne tilfeller blir rapportert om besvimelse, lammelse, nevropati, nevritt (inkludert Guillain-Barrés syndrom, optisk nevritt og multippel sklerose) encefalitt, encefalopati, meningitt og kramper. Det er ikke avklart om dette har en årsakssammenheng med vaksinen.

4.9. Overdosering

Ingen tilfeller av overdose er rapportert.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1. Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Vaksiner, hepatittvaksiner, ATC-kode: J07BC01.

Fendrix induserer spesifikke humorale antistoffer mot HBsAg (anti-HBs antistoff). Et anti-HBs antistofftiter ≥10 mIE/ml korrelerer med beskyttelse mot HBV infeksjon.

Det kan forventes at vaksinasjon med Fendrix også gir beskyttelse mot hepatitt D, siden hepatitt D (forårsaket av delta-agens) ikke forekommer i fravær av en hepatitt B-infeksjon.

Immunologiske data

I prehemodialyse- og hemodialysepasienter:

I en sammenlignende klinisk studie med 165 prehemodialyse- og hemodialysepasienter (fra 15 år og eldre) ble beskyttende nivå av spesifikke humorale antistoffer (anti-HBs titre ≥10 mIE/ml) sett hos 74,4% av de som hadde fått Fendrix (N = 82) en måned etter tredje dose (dvs ved måned 3), sammenlignet med 52,4% av pasienter i kontrollgruppen som fikk en dobbel dose av en kommersielt tilgjengelig vaksine mot hepatitt B (N = 83).

Ved måned 3 var geometrisk middeltiter (GMT) 223,0 mIE/ml i gruppen som hadde fått Fendrix og 50,1 mIE/ml i kontrollgruppen, og henholdsvis 41,0% og 15,9% av individene hadde anti-HBs antistofftitre ≥100 mIE/ml.

Etter fullføring av primærvaksinasjon bestående av fire doser (dvs ved måned 7), hadde 90,9% av de som hadde fått Fendrix oppnådd et beskyttende antistoffnivå (≥10 mIE/ml) mot hepatitt B, sammenlignet med 84,4% i kontrollgruppen som fikk den kommersielt tilgjengelige hepatitt B-vaksinen.

Ved måned 7 var GMT 3559,2 mIE/ml i gruppen som hadde fått Fendrix og 933,0 mIE/ml i kontrollgruppen som hadde fått den kommersielt tilgjengelige vaksinen mot hepatitt B, og henholdsvis 83,1% og 67,5% av individene hadde anti-HBs antistofftitre ≥100 mIE/ml.

Varighet av antistoff

I prehemodialyse- og hemodialysepasienter

Det har blitt vist at anti-HBs antistoffer vedvarer i minst 36 måneder etter en primærvaksinasjon med Fendrix etter 0, 1, 2, 6 måneders-skjemaet i prehemodialyse- og hemodialysepasienter. Ved måned 36 hadde 80,4% av disse pasientene fremdeles et beskyttende antistoffnivå (anti-HBs titre ≥10 mIE/ml), sammenlignet med 51,3% av pasienter som fikk en kommersielt tilgjengelig hepatitt B-vaksine.

Ved måned 36 var GMT 154,1 mIE/ml i gruppen som hadde fått Fendrix og 111,9 mIE/ml i kontrollgruppen, og henholdsvis 58,7% og 38,5% av individene hadde anti-HBs antistofftitre ≥100 mIE/ml.

5.2. Farmakokinetiske egenskaper

Farmakokinetiske egenskaper til Fendrix eller MPL alene har ikke blitt studert i mennesker.

5.3. Prekliniske sikkerhetsdata

Data viser ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle dyrestudier bestående av akutt og gjentatt dose toksisitetsstudier, kardiovaskulære og respiratoriske sikkerhetsstudier og reproduksjonstoksisitetsstudier hvor graviditet og peri- og postnatal utvikling av valper inntil avvenning fra diegiving har blitt undersøkt (se pkt. 4.6).

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1. Fortegnelse over hjelpestoffer

Natriumklorid

Vann til injeksjonsvæsker

For adjuvans, se pkt. 2.

6.2. Uforlikeligheter

Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, skal dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler.

6.3. Holdbarhet

3 år.

6.4. Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2°C - 8°C).

Må ikke fryses.

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

6.5. Emballasje (type og innhold)

0,5 ml injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt sprøyte (type I glass) med gummipropp (butylgummi) med eller uten separat kanyle i pakninger à 1 dose og uten kanyle i pakninger à 10 doser.

Ikke alle pakningsstørrelser vil bli markedsført.

6.6. Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Ved oppbevaring kan et fint, hvitt bunnfall med klar, fargeløs supernatant observeres.

Vaksinen skal omrystes godt til en lett blakket, hvit suspensjon før bruk.

Vaksinen skal kontrolleres visuelt både før og etter omrysting med tanke på fremmedlegemer og/eller fysikalske forandringer. Dersom slike forandringer oppdages, skal vaksinen ikke brukes.

Ubrukt vaksine eller vaksineavfall skal destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

GlaxoSmithKline Biologicals s.a.

Rue de l’Institut 89

B-1330 Rixensart, Belgia

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/04/299/001/NO

EU/1/04/299/002/NO

EU/1/04/299/003/NO

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 2.februar 2005
Dato for siste fornyelse: 4. februar 2010

10. OPPDATERINGSDATO

10.12.2009

Detaljert informasjon om dette legemiddel er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (European Medicines Agency, EMEA) http://www.emea.europa.eu/.