1. LEGEMIDLETS NAVN

Celebra 100 mg kapsel, hard.

Celebra 200 mg kapsel, hard.

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver kapsel inneholder 100 mg eller 200 mg celekoksib.
Celebra kapsler inneholder laktose (hver kapsel inneholder henholdsvis 149,7 mg eller 49,8 mg laktosemonohydrat, se pkt. 4.4).

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Kapsel, hard.
Ugjennomsiktige, hvite med to blå striper merket 7767 og 100.
Ugjennomsiktige, hvite med to gulfargete striper merket 7767 og 200.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1. Indikasjoner

Symptomlindring ved behandling av artrose eller reumatoid artritt og bechterew.

Beslutningen om å forskrive en selektiv COX-2 hemmer skal bygge på en vurdering av den enkelte pasients samlede risiko (se pkt. 4.3, 4.4).

4.2. Dosering og administrasjonsmåte

Fordi kardiovaskulær risiko ved bruk av celekoksib kan øke med dose og behandlingsvarighet, skal kortest mulig behandlingsvarighet og laveste effektive døgndose benyttes. Pasientens behov for symptomlindring og effekten av behandling skal revurderes jevnlig, spesielt hos pasienter med artrose (4.3, 4.4, 4.8 og 5.1).

Artrose: Vanlig anbefalt døgndose er 200 mg tatt en gang daglig eller fordelt på to doser. Hos noen pasienter, med utilstrekkelig lindring av symptomer, kan en økt dose på 200 mg to ganger daglig øke effekten. Dersom det ikke er økt behandlingseffekt etter to uker, skal andre behandlingsalternativer vurderes.

Reumatoid artritt: Anbefalt startdose er 200 mg daglig fordelt på to doser. Dosen kan, dersom nødvendig, senere økes til 200 mg to ganger daglig. Dersom det ikke er økt behandlingseffekt etter to uker, skal andre behandlingsalternativer vurderes.

Bechterew: Vanlig anbefalt døgndose er 200 mg tatt en gang daglig eller fordelt på to doser. Hos pasienter med utilstrekkelig lindring av symptomer, kan en økt dose på 400 mg en gang daglig eller delt på to ganger daglig øke effekten. Dersom det ikke er behandlingseffekt etter to uker, skal andre behandlingsalternativer vurderes.

Maksimal anbefalt døgndose er 400 mg for alle indikasjoner.

Celebra kan tas med eller uten mat.

Eldre (>65 år): Som hos yngre voksne, bør 200 mg daglig benyttes ved oppstart av behandling. Dosen kan, hvis nødvendig, senere økes til 200 mg to ganger daglig. Særlig forsiktighet skal utvises hos eldre med kroppsvekt lavere enn 50 kg (se pkt. 4.4 og 5.2).

Nedsatt leverfunksjon: Behandling bør initieres med halvparten av anbefalt dose til pasienter med fastslått moderat nedsatt leverfunksjon med serumalbumin 25-35 g/L. Erfaring hos slike pasienter begrenser seg til pasienter med cirrhose. (Se pkt. 4.3, 4.4 og 5.2).

Nedsatt nyrefunksjon: Erfaring med celekoksib hos pasienter med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon er begrenset, derfor bør slike pasienter behandles med forsiktighet. (Se pkt. 4.3, 4.4 og 5.2).

Barn: Celekoksib er ikke indisert til bruk hos barn.

CYP2C9 langsomme omsettere (Poor metabolizers): Pasienter som har en kjent eller mistenkt langsom metabolisme via CYP2C9 basert på gentester eller ut i fra tidligere historie/erfaring med andre CYP2C9-substrater bør behandles med celekoksib med forsiktighet da risikoen for doserelaterte bivirkninger er økt. Overvei å redusere dosen til halvparten av den laveste anbefalte dosen (se pkt.5.2)

4.3. Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for aktiv substans eller for noen av hjelpestoffene (se pkt. 6.1).

Kjent overfølsomhet for sulfonamider.

Aktivt peptisk sår eller gastrointestinal (GI) blødning.

Pasienter som tidligere har hatt astma, akutt rhinitt, nasale polypper, angioneurotisk ødem, urtikaria eller andre allergiliknende reaksjoner etter å ha tatt acetylsalisylsyre eller NSAIDs, inklusive COX-2- (cyklooksygenase-2-)hemmere.

Under graviditet og til kvinner som kan bli gravide dersom de ikke bruker sikker prevensjon (se pkt. 4.5). Celekoksib er vist å kunne forårsake misdannelser hos de to dyrearter som er undersøkt (se pkt. 4.6 og 5.3). Risikopotensialet ved graviditet hos mennesker er ukjent, men kan ikke utelukkes.

Amming (se pkt. 4.6 og 5.3).

Alvorlig nedsatt leverfunksjon (serumalbumin < 25 g/L eller Child-Pugh ≥10).

Pasienter med estimert renal kreatininclearance < 30 ml/min

Inflammatorisk tarmsykdom.

Hjertesvikt (NYHA II-IV).

Etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom.

4.4. Advarsler og forsiktighetsregler

Øvre gastrointestinale komplikasjoner (perforasjoner, sår eller blødninger (PUB’s)), noen med fatale følger, har forekommet hos pasienter behandlet med celekoksib. Forsiktighet anbefales ved behandling hos pasientene som har størst risiko for å utvikle gastrointestinale komplikasjoner med NSAIDs; eldre, pasienter som bruker andre NSAIDs eller acetylsalisylsyre samtidig, eller pasienter som tidligere har hatt gastrointestinal sykdom, som sår eller GI-blødning.

Det er en ytterligere økt risiko for gastrointestinale bivirkninger (gastrointestinal sårdannelse eller andre gastrointestinale komplikasjoner) hvis celekoksib tas samtidig med acetylsalisylsyre (også ved lave doser). En signifikant forskjell i gastrointestinal sikkerhet mellom selektive COX-2-hemmere + acetylsalisylsyre og NSAIDs + acetylsalisylsyre er ikke vist i kliniske langtidsstudier (se pkt. 5.1).

Samtidig bruk av celekoksib og et non-ASA NSAID bør unngås.

Økt antall alvorlige kardiovaskulære hendelser, hovedsakelig hjerteinfarkt, er observert i en placebo-kontrollert langtidsstudie hos personer med sporadisk adenomatøse polypper som ble behandlet med celekoksib 200 mg to ganger daglig og 400 mg to ganger daglig sammenlignet med placebo (se pkt. 5.1).

Fordi kardiovaskulær risiko ved bruk av celekoksib kan øke med dose og behandlingsvarighet, skal kortest mulig behandlingsvarighet og laveste effektive døgndose benyttes. Pasientens behov for symptomlindring og effekten av behandling skal revurderes jevnlig, spesielt hos pasienter med artrose (se pkt. 4.2, 4.3, 4.8 og 5.1)

Pasienter med vesentlige risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking) skal kun behandles med celekoksib etter nøye vurdering (se 5.1).

Selektive COX-2- hemmere erstatter ikke acetylsalisylsyre som profylakse mot kardiovaskulære tromboemboliske sykdommer på grunn av manglende platehemmende effekt. Platehemmende behandling skal derfor ikke avsluttes (se pkt. 5.1).

Som for andre legemidler som hemmer prostaglandinsyntesen, er væskeretensjon og ødem observert hos pasienter som tar celekoksib. Celekoksib bør derfor brukes med forsiktighet til pasienter med tidligere hjertesvikt, venstre ventrikkeldysfunksjon eller hypertensjon, og hos pasienter med preeksisterende ødem av annen årsak, ettersom prostaglandinhemming kan medføre forverring av nyrefunksjon og væskeretensjon. Forsiktighet er også nødvendig hos pasienter som tar diuretika eller som på annen måte har risiko for hypovolemi.

Som for alle NSAIDs kan celekoksib føre til at ny hypertensjon oppstår eller til forverring av allerede eksisterende hypertensjon, noe som kan bidra til økt insidens av kardiovaskulære hendelser. Derfor bør blodtrykket følges nøye i starten av behandling med celekoksib og under hele behandlingen.

Nedsatt nyre- eller leverfunksjon, og spesielt nedsatt hjertefunksjon er mer sannsynlig hos eldre. Tilfredsstillende medisinsk tilsyn bør derfor opprettholdes.

NSAIDs, inklusive celekoksib, kan føre til nyretoksisitet. Kliniske studier med celekoksib har vist renale effekter liknende de observert med sammenlignbare NSAIDs. Pasienter med størst risiko for nyretoksisitet er de som har nedsatt nyrefunksjon, hjertesvikt, leverdysfunksjon og eldre. Slike pasienter bør følges nøye mens de behandles med celekoksib.

Det er rapportert noen tilfeller av alvorlige leverreaksjoner, inkludert fulminant hepatitt (noen med fatale følger), levernekrose og leversvikt (noen med fatale følger eller som krevde levertransplantasjon), etter bruk av celekoksib. Av de rapporterte tilfellene oppstod flesteparten av de alvorlige leverbivirkningene innen en måned etter påbegynt behandling med celekoksib (se pkt. 4.8)

Dersom pasienten blir verre under behandlingen med tanke på funksjonen i noen av organsystemene beskrevet ovenfor, skal nødvendige tiltak iverksettes og seponering av behandlingen med celekoksib skal vurderes.

Celekoksib hemmer CYP2D6. Selv om det ikke er en sterk hemmer av dette enzymet, kan dosereduksjon være nødvendig for individuelt dosetitrerte legemidler som metaboliseres via CYP2D6 (se pkt. 4.5). Pasienter som er kjent å ha langsom metabolisme via CYP2C9 bør behandles med forsiktighet (Se pkt. 5.2).

Alvorlige hudreaksjoner, noen fatale, inklusive eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse er rapportert svært sjeldent i sammenheng med bruk av celekoksib (se pkt. 4.8). Pasienter synes å ha høyest risiko for å oppleve disse reaksjonene tidlig i behandlingsperioden; de fleste tilfellene oppstår i løpet av den første behandlingsmåneden. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner (anafylakse og angioødem) er rapportert hos pasienter som har fått celekoksib (se pkt. 4.8). Pasienter med kjent sulfonamidallergi eller annen legemiddelallergi kan ha større risiko for alvorlige hudreaksjoner eller overfølsomhetsreaksjoner (se pkt. 4.3). Celekoksib skal seponeres ved første tegn til hudutslett, mukosale lesjoner eller andre tegn til overfølsomhet.

Celekoksib kan maskere feber og andre tegn på inflammasjon.

Hos pasienter som samtidig behandles med warfarin, har tilfeller av alvorlig blødning inntruffet. Forsiktighet bør derfor utvises ved kombinasjon av celekoksib med warfarin og andre antikoagulantia (se pkt. 4.5).

Celebra 100 mg og 200 mg kapsler inneholder laktose (henholdsvis 149,7 mg og 49,8 mg). Pasienter med sjeldne arvelige lidelser som galaktoseintoleranse, en spesiell form for heriditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose-malabsorpsjon bør ikke ta dette preparatet.

4.5. Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Farmakodynamiske interaksjoner
Antikoagulerende aktivitet bør monitoreres spesielt i de første dagene etter initiering eller endring av celekoksib-dosen hos pasienter som tar warfarin eller andre antikoagulantia siden disse pasientene har en økt risiko for blødningskomplikasjoner. Hos pasienter som får orale antikoagulantia bør protrombintid INR monitoreres nøye, spesielt i de første dagene etter at behandling med celekoksib initieres eller celekoksib-dosen endres (se pkt. 4.4).
Blødningstilfeller assosiert med økt protrombintid er rapportert, hovedsakelig hos eldre pasienter som fikk celekoksib samtidig med warfarin, noen av dem var fatale.

NSAIDs kan redusere effekten av diuretika og antihypertensiva. Som for NSAIDs, kan risikoen for akutt nyreinsuffisiens, som vanligvis er reversibel, øke hos noen pasienter med nedsatt nyrefunksjon (f.eks. dehydrerte pasienter eller eldre) når ACE-hemmere eller angiotensin-II-reseptor antagonister kombineres med NSAIDs, inklusive celekoksib. Kombinasjonen skal derfor gis med forsiktighet, spesielt til eldre. Pasientene skal være tilstrekkelig hydrert og det skal overveies om nyrefunksjonen skal monitoreres etter initiering av samtidig behandling med celekoksib og ACE-hemmere eller angiotensin-II-reseptor antagonister. Denne overveielsen skal foretas jevnlig under behandlingen.

I en 28 dagers klinisk studie av pasienter kontrollert med lisinopril for hypertensjon i stadium I og II, resulterte behandling med celekoksib 200 mg gitt to ganger daglig, ikke i klinisk signifikant økning av systolisk eller diastolisk blodtrykk målt som gjennomsnitt over 24 timer ved bruk av mobilt blodtrykksapparat, sammenlignet med placebo. Blant pasienter behandlet med celekoksib 200 mg to ganger daglig ble 48 % vurdert til ikke å respondere på lisinopril ved siste kliniske vurdering (definert som enten diastolisk blodtrykk >90 mmHg eller diastolisk blodtrykksøkning >10 %, sammenlignet med baseline) sammenlignet med 27 % av pasienter behandlet med placebo; denne forskjellen var statistisk signifikant.

Det har vært antydet at samtidig administrasjon av NSAIDs og ciklosporin eller takrolimus kan øke den nefrotoksiske effekten av ciklosporin og takrolimus. Nyrefunksjon bør følges når celekoksib kombineres med slike legemidler.

Celekoksib kan tas sammen med lavdose acetylsalisylsyre, men er intet substitutt for acetylsalisylsyre som kardiovaskulær profylakse. I de innsendte studiene ble det vist, som for andre NSAIDs, en forhøyet risiko for gastrointestinale sår eller andre gastrointestinale komplikasjoner ved samtidig bruk av lavdose acetylsalisylsyre, sammenlignet med bruk av celekoksib alene (se pkt. 5.1).

Farmakokinetiske interaksjoner

Effekter av celkoksib på andre legemidler
Celekoksib er en hemmer av CYP2D6. Ved celekoksib-behandling økte plasmakonsentrasjonen av CYP2D6-substratet dekstrometorfan med 136 %. Plasmakonsentrasjoner av legemidler som er substrater for dette enzymet kan øke ved samtidig behandling med celekoksib. Eksempler på legemidler som metaboliseres via CYP2D6 er antidepressiva (trisykliske og SSRI’er), neuroleptika, antiarytmika etc. Det kan være nødvendig å redusere dosen av CYP2D6-substrater som er individuelt dosetitrerte ved initiering av behandling med celekoksib, eller øke dosen ved avslutning av celekoksib-behandling.

In vitro studier har vist et visst potensiale for celekoksib til å hemme CYP2C19 katalysert metabolisme. Den kliniske signifikansen av disse in vitro funnene er ukjent. Eksempler på legemidler som metaboliseres via CYP2C19 er diazepam, citalopram og imipramin.

I en interaksjonsstudie hadde celekoksib ingen klinisk relevante effekter på farmakokinetikken til orale antikonsepsjonsmidler (1mg noretisteron/35 mikrogram etinyløstradiol).

Celekoksib har ingen klinisk relevant innvirkning på farmakokinetikken til tolbutamid (CYP2C9-substrat) eller glibenklamid.

Hos pasienter med reumatoid artritt hadde celekoksib ingen statistisk signifikant effekt på farmakokinetikken (plasma- eller renal clearance) til metotreksat (i reumatologiske doser). Likevel bør adekvat monitorering av metotreksat-relatert toksisitet overveies når disse to legemidlene brukes sammen.

Hos friske personer ga samtidig administrering av celekoksib 200 mg to ganger daglig og
450 mg litium to ganger daglig en gjennomsnittlig økning av C_max på 16 %, og i AUC på 1 8% for litium. Pasienter som behandles med litium bør derfor kontrolleres nøye når celecoxib introduseres eller seponeres.

Effekter av andre legemidler på celekoksib
Hos personer som er langsomme omsettere via CYP2C9 og som viser økt systemisk eksponering av celekoksib, kan samtidig behandling med CYP2C9-hemmere resultere i en ytterligere økning i eksponering av celecoxib. Slik kombinasjon bør unngås hos personer som er langsomme omsettere via CYP2C9 (se pkt. 4.2 og 5.2).

Siden celekoksib hovedsakelig metaboliseres via CYP2C9, bør det brukes halvparten av anbefalte dose hos pasienter som også tar flukonazol. Samtidig bruk av 200 mg enkeltdose celekoksib og 200 mg enkeltdose flukonazol, en potent CYP2C9-hemmer, resulterte i en gjennomsnittlig økning av C_max på 60 % og i AUC på 130 % for celekoksib. Samtidig bruk av CYP2C9-indusere, som rifampicin, karbamazepin og barbiturater, kan redusere plasmakonsentrasjonen av celekoksib.

Ketokonazol eller antacida har ikke vist å ha noen effekt på celekoksibs farmakokinetikk.

4.6. Graviditet og amming

Ingen kliniske data foreligger fra eksponering under graviditet for celekoksib. Dyrestudier på rotter og kaniner har vist reproduksjonstoksisitet, inklusive misdannelser (se pkt. 4.3 og 5.3). Potensialet for risiko ved graviditet hos mennesker er ukjent, men kan ikke utelukkes. Som andre legemidler som hemmer prostaglandinsyntesen, kan celekoksib forårsake svekkede rier og prematur lukking av ductus arteriosus i siste trimester. Celekoksib er kontraindisert ved graviditet og til kvinner som kan bli gravide (se pkt. 4.3 og 4.4). Dersom en kvinne blir gravid under behandling, skal celekoksibbehandlingen avsluttes.

Celekoksib utskilles i morsmelk hos diegivende rotter i konsentrasjoner omtrent som i plasma. Administrering av celekoksib til et begrenset antall ammende kvinner har vist en svært lav overgang av celekoksib til morsmelk. Kvinner som tar celekoksib skal ikke amme.

4.7. Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Pasienter som opplever svimmelhet, vertigo eller trøtthet ved bruk av celekoksib, bør unngå å kjøre eller betjene maskiner.

4.8. Bivirkninger

Bivirkningene er listet opp etter organklassesystem og hyppighet i tabell I, og gjenspeiler data fra følgende kilder:

• Bivirkninger rapportert hos pasienter med artrose og reumatoid artritt med større insidens enn 0,01 % og større enn de som er rapportert for placebo i 12 kontrollerte studier som inkluderte placebo og/eller aktiv kontrollgruppe. Studiene varte i opptil 12 uker med daglige doser fra 100 mg til 800 mg. I tilleggsstudier med bruk av ikke-selektiv NSAID som sammenligning er omtrent 7400 pasienter behandlet med celekoksib i daglige doser på opp til 800 mg, og av disse ble ca. 2300 behandlet i ett år eller lenger.
  Bivirkninger av celekoksib observert i disse tilleggsstudiene var de samme som hos pasienter med artrose og reumatoid artritt, og er listet opp i tabell I.
• Bivirkninger rapportert med større insidens enn placebo for pasienter behandlet med celekoksib 400 mg daglig i langtidsbehandling ved forebyggelse av polypper, med varighet opptil 3 år (APC og PreSAP studiene; se pkt. 5.1; Farmakodynamiske egenskaper: Kardiovaskulær sikkerhet – Langtidsstudier som involverer pasienter med sporadiske adenomatøse polypper).
• Bivirkninger rapportert etter markedsføring som spontant rapporterte i løpet av en periode med et estimat på >70 millioner pasienter behandlet med celekoksib (forskjellig dose, behandlingsvarighet og indikasjoner). Fordi ikke alle bivirkningene er rapportert til innehaver av markedsføringstillatelsen og tatt med i sikkerhetsdatabasen, kan frekvensen av disse bivirkningene ikke fastslås.

Tabell 1

Bivirkninger i kliniske studier med celekoksib og erfaring etter markedsføring (MedDRA frekvenskonvensjon)^1,2

¹             Bivirkninger som oppstod i studier ved forebyggelse av polypper hos pasienter behandlet med celekoksib 400 mg daglig i 2 kliniske studier som varte i 3 år (APC og PreSAP studiene). Bivirkningene nevnt ovenfor ved forebyggelse av polypper er kun de som tidligere er kjent etter markedsføring, eller har oppstått mer hyppig enn i artrittstudiene.

²           Videre er følgende tidligere ukjente bivirkninger rapportert i studiene på forebyggelse av polypper og representerer pasienter behandlet med celekoksib 400 mg daglig i 2 kliniske studier for opp til 3 års varighet (APC og PreSAP studiene):

Vanlige: Angina pectoris, irritabel tarm, nyresteindannelse, økning av kreatinin i blodet, benign prostatahyperplasi, vektøkning. Mindre vanlige: Helicobacterinfeksjon, herpes zoster, erysipelas, bronkopneumoni, labyrintitt, tannkjøttinfeksjon, lipom, uklarheter i glasslegemet, konjunktival blødning, dyp venetrombose, dysfoni, hemorroidal blødning, hyppig avføring, munnsår, allergisk dermatitt, nerveknuter, nokturi, vaginalblødning, ømme bryster, benbrudd i leggen, økt blodnatrium,

³              Bivirkninger spontant rapportert til sikkerhetsovervåkingsdatabasen i løpet av en periode hvor et estimert antall på >70 millioner pasienter ble behandlet med celekoksib (forskjellig dose, varighet og indikasjoner). Som et resultat kan man ikke bestemme frekvensen av disse bivirkningene på en pålitelig måte. Bivirkninger listet opp etter markedsføring er kun de som ikke allerede er listet opp for artrittstudiene eller studiene på forebyggelse av polypper.

I endelige data (bedømt) fra APC og PreSAP studiene hos pasienter behandlet med celekoksib 400 mg daglig i opp til 3 år (polerte data fra begge studier; se pkt. 5.1 for resultater fra individuelle studier), var økning av myokardinfarkt sammenlignet med placebo 7,6 hendelser per 1000 pasienter (mindre vanlig) og det var ingen økning av slag (typer ikke spesifisert) mot placebo.

4.9. Overdosering

Det finnes ikke klinisk erfaring med overdose. Enkeltdoser på opp til 1200 mg og gjentatte doser på opp til 1200 mg to ganger daglig er administrert til friske personer i ni dager, uten at dette har gitt klinisk signifikante bivirkninger. I tilfelle av mistenkt overdose, bør egnet støttende medisinsk behandling gis ved å eliminere innholdet i magen, klinisk overvåkning og, om nødvendig, instituere symptomatisk behandling. Dialyse gir sannsynligvis ikke en effektiv fjerning av legemiddelet grunnet høy proteinbinding.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1. Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antiinflammatoriske og antireumatiske midler, ekskl. steroider, koksiber, ATC-kode: M01A H01

Celekoksib er en oral selektiv cyclooxygenase-2-(COX-2-)hemmer innenfor det kliniske doseområdet (200-400 mg daglig). Ingen statistisk signifikant inhibering av COX-1 (målt som ex vivo inhibering av tromboxan B₂-[TxB₂-]dannelse) ble observert i dette doseområdet hos friske frivillige.

Cyclooxygenase er ansvarlig for dannelsen av prostaglandiner. To isoformer, COX-1 og COX-2, er identifisert. COX-2 er isoformen av enzymet som er vist å bli indusert av pro-inflammatoriske stimuli, og er postulert å være hovedansvarlig for syntesen av prostanoidmediatorer for smerte, inflammasjon og feber. COX-2 er også involvert i ovulasjon, implantasjon og lukking av ductus arteriosus, regulering av nyrefunksjonen og sentralnervøse funksjoner (feberinduksjon, smerteoppfattelse og kognitiv funksjon). Det kan også ha en rolle ved sårtilheling. COX-2 er identifisert i vev omkring magesår hos menneske, men dets relevans for sårtilheling er ikke klarlagt.

Forskjellen i effekt på plateaggregering mellom enkelte COX-1 hemmende NSAIDs og selektive COX-2-hemmere, kan være av klinisk betydning hos pasienter med risiko for tromboemboliske hendelser. Selektive COX-2-hemmere reduserer dannelsen av systemisk (og derfor muligens endotelial) prostasyklin uten å påvirke tromboksan i blodplatene.

Celekoksib er et diaryl-substituert pyrazol, og er kjemisk liknende andre ikke-arylamin-sulfonamider (f.eks tiazider, furosemid), men skiller seg fra arylamin-sulfonamider (f.eks. sulfametoksizol og andre sulfonamid-antibiotika).

En doseavhengig effekt på TxB₂-dannelse er observert etter høye doser celekoksib. Imidlertid hadde celekoksib ingen effekt på plateaggregering og blødningstid sammenlignet med placebo ved gjentatt dosering med 600 mg to ganger daglig (tre ganger den høyeste anbefalte dose) hos friske frivillige.

Flere kliniske studier er utført som bekrefter effekt og sikkerhet ved artrose, reumatoid artritt og bechterew. Celekoksib ble evaluert for behandling av inflammasjon og smerte ved artrose i kne og hofte hos omlag 4200 pasienter i opptil 12 uker i placebo- og aktivt kontrollerte studier. Det ble også evaluert med hensyn på behandling av inflammasjon og smerte ved RA hos omlag 2100 pasienter i opptil 24 uker i placebo- og aktivt kontrollerte studier. Ved daglige doser på 200 mg - 400 mg ga celekoksib smertelindring innen 24 timer etter dosering. Celekoksib ble evaluert for symptomatisk behandling av bechterew hos 896 pasienter i opptil 12 uker i placebo- og aktivt kontrollerte studier. Celekoksib gitt ved doser på 100 mg to ganger daglig, 200 mg daglig, 200 mg to ganger daglig og 400 mg daglig ga i disse studiene signifikante forbedringer av smerte, generell sykdomsaktivitet og funksjonsevne hos pasienter med bechterew.

Fem randomiserte dobbelt-blinde kontrollerte studier er utført som inkluderte planlagte øvre gastrointestinal-endoskopier hos omlag 4500 pasienter som ikke hadde sår initalt (celekoksibdoser fra 50 mg – 400 mg to ganger daglig). I tolv-ukers endoskopistudier var celekoksib (100 – 800 mg per dag) forbundet med en signifikant lavere risiko for gastroduodenale sår sammenlignet med naproxen (1000 mg per dag) og ibuprofen (2400 mg per dag). Dataene var ikke konsistente sammenlignet med diklofenak (150 mg per dag). I to av tolv-ukers studiene var prosent pasienter med endoskopiske gastroduodenale sår ikke signifikant forskjellig for placebo og celekoksib 200 mg to ganger daglig eller 400 mg to ganger daglig.

I en prospektiv langvarig sikkerhetsstudie (6 til 15 måneders varighet, CLASS-studie), fikk 5800 artrose- og 2200 RA-pasienter celekoksib 400 mg to ganger daglig (henholdsvis 4 ganger og 2 ganger anbefalt artrose- og RA-dose), ibuprofen 800 mg tre ganger daglig eller diklofenak 75 mg to ganger daglig (begge ved terapeutiske doser). Tjueto prosent av de inkluderte pasientene tok samtidig lavdose acetylsalisylsyre (≤ 325 mg /dag), primært som kardiovaskulær profylakse. For det primære endepunktet kompliserte sår (definert som gastrointestinal blødning, perforasjon eller obstruksjon) var celekoksib ikke signifikant forskjellig fra hverken ibuprofen eller diklofenak individuelt. I den kombinerte NSAID-gruppen var det heller ingen statistisk signifikant forskjell i kompliserte sår (relativ risiko 0,77, 95 % konfidensintervall 0,41-1,46, basert på hele studiens varighet). For det kombinerte endepunktet kompliserte og symptomatiske sår, var insidensen signifikant lavere i celekoksib-gruppen sammenlignet med NSAID-gruppen, relativ risiko 0,66, 95 % konfidensintervall 0,45-0,97, men ikke mellom celekoksib og diklofenak. Pasientene på celekoksib og samtidig lavdose acetylsalisylsyre opplevde 4 ganger høyere frekvens av kompliserte sår sammenlignet med de som sto på celekoksib alene. Insidensen av klinisk signifikant reduksjon i hemoglobin (>2g/dl), bekreftet ved gjentatte tester, var signifikant lavere hos pasienter på celekoksib sammenlignet med NSAID-gruppen, relativ risiko 0,29, 95 % konfidensintervall 0,17-0,48. Den signifikant lavere insidensen av denne hendelsen med celekoksib ble opprettholdt med eller uten bruk av acetylsalisylsyre.

Kardiovaskulær sikkerhet – langtidsstudier som involverer pasienter med sporadiske adenomatøse polypper

To studier som involverer pasienter med sporadiske adenomatøse polypper ble utført med celekoksib dvs. APC-studien (Adenoma Prevention with Celecoxib) og PreSAP-studien (Prevention of Spontaneous Adenomatous Polyps). I APC-studien var det en doserelatert økning i det sammensatte endepunktet av kardiovaskulær død, myokardinfarkt eller slag (erklært) med celekoksib sammenliknet med placebo i løpet av 3-års behandling. PreSAP-studien viste ikke noen statistisk signifikant økt risiko for det samme sammensatte endepunktet.

I APC-studien var den relative risikoen sammenliknet med placebo for et sammensatt endepunkt av (erklært) kardiovaskulær død, myokardinfarkt eller slag 3,4 (95 % konfidensintervall 1,4-8,5) med celekoksib 400 mg to ganger daglig og 2,8 (95 % konfidensintervall 1,1-7,2) med celekoksib 200 mg to ganger daglig. Kumulative rater for dette sammensatte endepunktet i løpet av 3 år var henholdsvis 3,0 % (20/671 pasienter) og 2,5 % (17/685 pasienter), sammenliknet med 0,9 % (6/679 pasienter) for placebo. Økningene for begge celekoksibdosegruppene versus placebo var hovedsakelig på grunn av en økning av myokardinfarkt.

I PreSAP-studien var den relative risikoen sammenliknet med placebo for det samme sammensatte endepunktet (erklært) 1,2 (95 % konfidensintervall 0,6-2,4) med celekoksib 400 mg én gang daglig sammenlignet med placebo. Kumulative rater for dette sammensatte endepunktet i løpet av 3 år var henholdsvos 2,3 % (21/933 pasienter) og 1,9 % (12/628 pasienter). Insidens av myokardinfarkt (erklært) var 1,0 % (9/933 pasienter) med celekoksib 400 mg én gang daglig og 0,6 % (4/628 pasienter) med placebo.

Data fra en tredje langtidsstudie ADAPT (The Alzheimer’s Disease Anti-inflammatory Prevention Trial) viste ikke en signifikant økt kardiovaskulær risiko med celekoksib 200 mg to ganger daglig sammenliknet med placebo. Den relative risikoen sammenliknet med placebo for et liknende sammensatt endepunkt (kardiovaskulær død, myokardinfarkt og slag) var 1,14 (95 % konfidensintervall 0,61-2,12) med celekoksib 200 mg to ganger daglig. Insidensen av myokardinfarkt var 1,1 % (8/717 pasienter) med celekoksib 200 mg to ganger daglig og 1,2% (13/1070 pasienter) med placebo.

5.2. Farmakokinetiske egenskaper

Celekoksib absorberes bra, og maksimal plasmakonsentrasjon nås etter ca 2-3 timer. Dosering med mat (fettrik kost) forsinker absorpsjonen med ca. en time.

Celekoksib elimineres hovedsakelig via metabolisme. Mindre enn 1 % av dosen utskilles uforandret i urin. Den inter-individuelle variasjon ved eksponering av celekoksib er omlag 10-ganger så mye. Celekoksib viser dose- og tidsuavhengig farmakokinetikk i det terapeutiske doseringsområde. Plasmaproteinbinding er ca. 97 % ved terapeutiske plasmakonsentrasjoner, og legemidlet bindes ikke fortrinnsvis til erytrocytter. Eliminasjonshalveringstiden er 8-12 timer. Steady-state plasmakonsentrasjoner nås innen 5 dagers behandling. Kun modersubstansen er farmakologisk aktiv. De viktigste sirkulerende metabolittene har ingen detekterbar hemmende aktivitet på COX-1 eller COX-2.

Celekoksibmetabolismen medieres hovedsakelig via cytokrom P450 2C9. Tre metabolitter, inaktive som COX-1 eller COX-2-hemmere, har blitt identifisert i humant plasma dvs. en primær alkohol, den korresponderende karboksylsyren og dens glukuronidkonjugat.

Cytokrom P450 2C9-aktiviteten er redusert hos personer med genetisk polymorfisme som fører til redusert enzymaktivitet, som de homozygote for CYP2C9*3 polymorfisme.

I en farmakokinetikkstudie med celekoksib 200 mg administrert én gang daglig til friske frivillige, genotypet som enten CYP2C9*1/*1, CYP2C9*1/*3 eller CYP2C9*3/*3, var median Cmax og AUC 0-24 for celekoksib på dag 7 henholdsvis omtrent 4 og 7 ganger så stor hos personer som var genotypet som CYP2C9*3/*3 sammenliknet med andre genotyper. I tre separate enkeltdosestudier, som inkluderte totalt 5 personer genotypet som CYP2C9*3/*3, økte enkeltdose AUC 0-24 med omtrent tre ganger sammenliknet med personer med normal metabolisering. Det er estimert at frekvensen av den homozygote *3/*3 genotypen er 0,3-1,0 % blant forskjellige etniske grupper.

Pasienter som har en kjent eller mistenkt langsom metabolisme via CYP2C9 fra tidligere historie/erfaring med andre CYP2C9-substrater bør behandles med celekoksib med forsiktighet. (se pkt. 4.2).

Ingen klinisk signifikante forskjeller ble observert i farmakokinetiske verdier for celekoksib mellom eldre afro-amerikanere og hvite.

Plasmakonsentrasjonen av celekoksib er økt med ca. 100 % hos eldre kvinner (> 65 år).

Sammenliknet med personer med normal leverfunksjon hadde pasienter med mild nedsatt leverfunksjon en gjennomsnittlig økning av C_max på 53 % og i AUC på 26 % for celekoksib. Korresponderende verdier hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon var henholdsvis 41 % og 146 %. Den metabolske kapasiteten hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon var best korrelert til nivåene av albumin. Behandling bør initieres med halvparten av anbefalt dose til pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon (serum-albumin 25-35 g/L). Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (serum-albumin < 25 g/L) er ikke studert og celekoksib er kontraindisert for denne pasientgruppen.

Det er liten erfaring med celekoksib til pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Celekoksibs farmakokinetikk har ikke vært studert hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, men er trolig ikke markert forandret hos disse pasientene. Forsiktighet anbefales ved behandling av pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon er kontraindisert.

5.3. Prekliniske sikkerhetsdata

Konvensjonelle embryo-føtale toksisitetsstudier viste en doseavhengig forekomst av diafragmabrokk hos rottefostre og kardiovaskulære misdannelser hos kaninfostre ved systemisk eksponering av fritt legemiddel omtrent 5 ganger (rotte) og 3 ganger (kanin) høyere enn den som oppnås ved den maksimalt anbefalte daglige dose til mennesker (400 mg). Diafragmabrokk ble også sett i en peri-postnatal toksisitetsstudie hos rotter, som inkluderte eksponering i den organogenetiske perioden. I den sistnevnte studien, ved laveste systemeksponering hvor dette avviket oppsto hos et enkelt dyr, var den estimerte marginen 3 ganger i forhold til anbefalt daglig human dose.

Hos dyr ga eksponering med celekoksib under tidlig embryonutvikling preimplantasjons- og postimplantasjonstap. Disse effektene er forventet ved hemming av prostaglandinsyntese.

Celekoksib ble utskilt i rottemelk. I en peri-postnatal studie med rotter ble det observert toksisitet på rotteunger.

Basert på konvensjonelle toksisitetsstudier, genotoksitet eller karsinogenisitet, ble det ikke observert noen spesiell risiko for mennesker utover det beskrevet i andre pkt. av denne preparatomtalen. I en to-årig toksisitetsstudie ble det sett en økning i nonadrenal trombose i hannrotter ved høye doser.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1. Fortegnelse over hjelpestoffer

Kapsler 100 mg inneholder:

laktosemonohydrat

natriumlaurylsulfat

povidon K30

krysskarmellosenatrium

magnesiumstearat.

Kapselskall inneholder:

gelatin

titandioksid (E171)

trykkfarge inneholder:

indigotin (E132)

skjellakk

propylenglykol.

Kapsler 200 mg inneholder:

laktosemonohydrat

natriumlaurylsulfat

povidon K30

krysskarmellosenatrium

magnesiumstearat.

Kapselskall inneholder:

gelatin

titandioksid (E171)

trykkfarge inneholder:

jernoksid (E172)

skjellakk

propylenglykol.

6.2. Uforlikeligheter

Ikke relevant

6.3. Holdbarhet

3 år

6.4. Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 30 ^oC

6.5. Emballasje (type og innhold)

Klar eller ikke gjennomsiktig PVC blister eller aluminiumfolieblister. Pakninger på 2, 5, 6, 10, 20, 30, 40, 50, 60, 100, 10x10, 10x30, 10x50, 1x50 (endose), 1x100 (endose) og 5x(10x10). 

HDPE tablettboks: Pakning på 500 kapsler.

Ikke alle pakningsstørrelser er pålagt markedsført.

6.6. Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Ingen spesielle forholdsregler.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Pfizer AS

Postboks 3

1324 Lysaker 

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

100 mg: 02-1061

200 mg: 02-1062

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 3. mai 2002

Dato for siste fornyelse: 3. desember 2009

10. OPPDATERINGSDATO

30.06.2010