1. LEGEMIDLETS NAVN

Relenza 5 mg/dose inhalasjonspulver, dosedispensert.

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver ferdiglagde dose inhalasjonspulver (én blister) inneholder 5 mg zanamivir. Hver inhalasjon (mengden som forlater munnstykket til Diskhaler) inneholder 4,0 mg zanamivir.

Hjelpestoffer: Laktosemonohydrat (omtrent 20 mg, som inneholder melkeprotein)

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Inhalasjonspulver, dosedispensert.

Hvitt til off-white pulver.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1. Indikasjoner

Behandling av influensa

Relenza er indisert for behandling av influensa type A og B hos voksne og barn (≥ 5 år) med symptomer på influensa når sykdommen sirkulerer i nærmiljøet.

Forebyggelse av influensa

Relenza er indisert for post-eksponerings profylakse mot influensa A og B hos voksne og barn (≥5 år) som har vært i kontakt med et individ i husholdningen som er diagnostisert med influensa (se pkt. 5.1 for barn i alderen 5-11 år). Relenza kan unntaksvis vurderes brukt som profylakse mot influensa type A og B i influensasesongen ved utbrudd i nærmiljøet (for eksempel når det ikke er samsvar mellom sirkulerende stammer og vaksinestammer, eller i en pandemisituasjon).

Relenza er ikke en erstatning for vaksinasjon mot influensa. Om det er passende å bruke Relenza til forebyggelsen av influensa skal vurderes i hvert enkelt tilfelle og avhenger av omstendighetene og populasjonen som trenger beskyttelse.

Bruk av antivirale midler til behandling og forebyggelse av influensa må vurderes ut fra offentlige anbefalinger, epidemiologiens variabilitet, sykdommens innvirkning i forskjellige geografiske områder, og pasientpopulasjonene.

4.2. Dosering og administrasjonsmåte

Andre legemidler til inhalasjon, for eksempel astmamedisiner, skal tas før administrasjon av Relenza (se pkt. 4.4).

Behandling av influensa

Behandlingen bør påbegynnes så snart som mulig og innen 48 timer etter de første symptomene for voksne, og innen 36 timer etter de første symptomene for barn.

Relenza er til peroral inhalasjon, og inhaleres ved hjelp av Diskhaler som følger med i pakningen. En blister brukes til hver inhalasjon.

Anbefalt dosering av Relenza til behandling av influensa hos voksne og barn over 5 år er to inhalasjoner (2 x 5 mg) to ganger daglig i 5 dager. Dette gir en total inhalert døgndose på 20 mg.

Forebyggelse av influensa

Profylakse etter eksponering

Anbefalt dosering av Relenza til forebyggelse av influensa, etter nær kontakt med en som er infisert, er to inhalasjoner (2 x 5 mg) én gang daglig i 10 dager. Behandlingen bør påbegynnes så raskt som mulig og innen 36 timer etter eksponering av en infisert person.

Profylakse i influensasesong

Anbefalt dosering av Relenza til forebyggelse av influensa ved utbrudd i nærmiljøet, er to inhalasjoner (2 x 5 mg) én gang daglig i inntil 28 dager.

Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Det er ikke nødvendig med dosejusteringer (se pkt. 5.2).

Eldre pasienter: Det er ikke nødvendig med dosejusteringer (se pkt. 5.2).

4.3. Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor et eller flere av hjelpestoffene.

4.4. Advarsler og forsiktighetsregler

På grunn av begrensning i antall behandlede pasienter med alvorlig astma, andre kroniske lungesykdommer, pasienter med ustabil kronisk sykdom eller immunkompromitterte pasienter (se pkt. 5.1), har man ikke kunnet vise at Relenza er effektivt og sikkert i disse gruppene. På grunn av begrensede og ufullstendige data, har man ikke kunnet vise Relenzas forebyggende effekt ved influensa i pleiehjem. Effekten av zanamivir til behandling av eldre pasienter ≥65 år er heller ikke bekreftet (se pkt. 5.1).

Det er rapportert et fåtall tilfeller av bronkospasmer og/eller svekket lungefunksjon som kan være akutte og/eller alvorlige hos pasienter behandlet med Relenza. Enkelte av disse pasientene hadde ingen tidligere lungesykdomshistorie. Pasienter som får slike reaksjoner skal øyeblikkelig seponere Relenza og kontakte lege.

På grunn av de begrensede erfaringene hos pasienter med alvorlig astma, må en foreta en grundig vurdering av risiko opp mot forventet nytte, og Relenza bør ikke gis uten tett oppfølging, og at det er muligheter for egnet behandling i tilfelle bronkospasme. Pasienter med vedvarende astma eller alvorlig kronisk obstrukiv lungesykdom (KOLS) bør få optimal behandling av den underliggende sykdommen ved behandling med Relenza.

Dersom zanamivir blir vurdert som hensiktsmessig til pasienter med astma eller kronisk obstruktiv lungesykdom, må pasientene informeres om mulig risiko for bronkospasmer ved bruk av Relenza, og de bør ha en hurtigvirkende bronkodilator tilgjengelig. Pasienter som allerede står på vedlikeholdsbehandling med bronkodilatorer bør anbefales å ta dette preparatet før Relenza tas (se pkt. 4.2).

Dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med sjelden nedarvet galaktoseintoleranse, Lapp laktase mangel eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.

Relenza er ikke en erstatning for influensavaksinasjon, og bruk av Relenza må ikke påvirke vurderingen av individer for årlig vaksinasjon. Beskyttelsen mot influensa varer kun så lenge Relenza administreres. Relenza skal kun brukes til behandling og forebyggelse av influensa når epidemiologiske data indikerer at influensa sirkulerer i nærmiljøet.

Relenza er kun effektivt mot sykdom forårsaket av influensavirus. Det er ingen bevis for at Relenza er effektivt mot noen sykdommer forårsaket av andre stoffer enn influensavirus.

Nevropsykiatriske bivirkninger har blitt rapportert ved bruk av Relenza hos pasienter med influensa, spesielt hos barn og ungdom. Pasienter må derfor følges nøye opp med tanke på endringer i atferd og nytte risiko ved videre behandling må vurderes nøye hos hver enkelt pasient (se pkt 4.8).

4.5. Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Zanamivir er ikke proteinbundet og blir ikke metabolisert eller modifisert i lever. Klinisk relevante legemiddelinteraksjoner er lite sannsynlig. Zanamivir gitt daglig i 28 dager svekket ikke immunresponsen av influensavaksine.

4.6. Graviditet og amming

Graviditet: Sikkerheten ved bruk av Relenza under graviditet er ikke klarlagt. I rotter og kaniner er det vist at zanamivir passerer placenta. Høye doser zanamivir ble ikke assosiert med misdannelser hos rotter eller kaniner, og kun mindre endringer ble rapportert. Den potensielle risikoen hos mennesker er ikke kjent. Relenza bør ikke brukes under graviditet hvis ikke den forventede fordelen for moren oppveier mulig risiko for fosteret.

Amming: Zanamivir er vist å gå over i melk hos rotte. Det er ingen informasjon om utskillelse i brystmelk hos mennesker. Bruk av zanamivir er ikke anbefalt til mødre som ammer.

4.7. Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Legemidlet har ingen eller ubetydelig innvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

4.8. Bivirkninger

Etter bruk av Relenza har det vært rapportert sjeldne tilfeller av akutt bronkospasme og/eller alvorlig svekket lungefunksjon hos pasienter med tidligere lungesykdom (astma/KOLS), og svært sjeldne tilfeller av akutt bronkospasme og/eller alvorlig svekket lungefunksjon hos pasienter uten tidligere lungesykdom (se pkt. 4.4).

Bivirkninger som er vurdert å ha en mulig sammenheng med behandlingen er listet nedenfor etter kroppssystem, organklasse og absolutt frekvens. Frekvensene er inndelt i svært vanlige (>1/10), vanlige (>1/100, <1/10), mindre vanlige (>1/1000, <1/100), sjeldne (>1/10 000, <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000), ukjent (kan ikke estimeres ut fra tilgjengelige data).

Bivirkningene innen hver frekvensgruppe er listet opp etter synkende alvorlighetsgrad.

Forstyrrelser i immunsystemet:

Svært sjeldne: Allergilignende reaksjon inkludert ansikts- og orofaryngeal ødem

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum:

Svært sjeldne: Bronkospasmer, dyspné, brysttetthet eller konstriksjon

Hud- og underhudssykdommer:

Svært sjeldne: Utslett, urtikaria

Ukjent:Alvorlige hudreaksjoner inkludert erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse

Psykiatriske lidelser og nevrologiske sykdommer:

Kramper og psykiatriske hendelser slik som nedsatt bevissthet, unormal oppførsel, hallusinasjoner og delirium har blitt rapportert ved bruk av Relenza hos pasienter med influensa. Symptomene ble hovedsakelig rapportert blant barn og ungdom. Kramper og psykiatriske symptomer har også blitt rapportert hos pasienter med influensa som ikke bruker Relenza.

4.9. Overdosering

På grunn av de fysiske begrensningene forbundet med legemiddelformen, administrasjonsvei og lav peroral biotilgjengelighet (2 til 3%) av zanamivir, er sannsynligheten for overdosering lav. Zanamivirdoser inntil 64 mg/dag (omtrent 3 ganger anbefalt maksimum døgndose) har vært gitt som inhalasjon (med nebulisator) uten bivirkninger. I tillegg har systemisk eksponering med doser opp til 1200 mg/dag i 5 dager vært gitt intravenøst uten bivirkninger.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1. Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antivirale midler, neuramidasehemmere

ATC-kode: J05A H01

Virkningsmekanisme

Zanamivir er en selektiv hemmer av neuraminidase, influensavirusets overflateenzym. In vitro er det sett hemming av neuraminidase ved svært lave konsentrasjoner av zanamivir (50 % hemming ved 0,64 nM - 7,9 nM mot influensa A- og B-stammer). Viral neuraminidase fremmer frisetting av nydannede viruspartikler fra infiserte celler, og kan lette viruspenetrasjon gjennom mucus til epitelcelleoverflater, og dermed muliggjøre virusinfeksjon i andre celler. Hemming av dette enzymet gjenspeiles ved både in vitro og in vivo aktivitet mot replikasjon av influensa type A og B virus, og omfatter alle kjente neuraminidasesubtyper av influensa type A-virus.

Zanamivir virker ekstracellulært. Det reduserer spredning av både influensa type A og B virus ved å hemme frisetting av smittsomme influensavirioner fra epitelceller i luftveiene. Replikasjon av influensavirus skjer i overflateepitel i luftveiene. Effekten av zanamivir gitt lokalt i luftveiene er bekreftet i kliniske studier. Frem til i dag er virus med nedsatt følsomhet overfor zanamivir ikke blitt påvist i prøver tatt før og etter behandling av pasienter om har deltatt i kliniske studier.

Det er sett kryssresistens mellom noen zanamivirresistente og noen oseltamivirresistente influensavirusmutanter generert in vitro. Det er ikke utført noen studier for å vurdere risikoen for at kryssresistens oppstår under klinisk bruk.

Klinisk erfaring

Behandling av influensa

Relenza lindrer influensasymptomer og forkorter deres median varighet med 1,5 dager (variasjon: 1,0-2,5 dager) hos voksne, som vist i tabellen nedenfor. Median tid til lindring av influensasymptomer hos eldre (> 65 år) og hos barn i alderen 5-6 år, var ikke signifikant redusert. Effekt av Relenza er vist hos ellers friske voksne når behandlingen er initiert i løpet av de første 48 timene etter symptomdebut og hos ellers friske barn når behandlingen er initiert i løpet av de første 36 timene etter sykdomsdebut. Det er ikke dokumentert effekt hos pasienter uten feber (< 37,8 °C).

1. Det er utført seks fase III, randomiserte, placebo-kontrollerte, parallellgruppe, multisenter behandlingsstudier (NAIB3001, NAIA3002, NAIB3002, NAI30008, NAI30012 og NAI30009) med zanamivir til behandling av naturlig ervervet influensa type A og B. Til studie NAI30008 ble det kun rekruttert pasienter med astma (n=399), KOLS (n=87) eller astma og KOLS (n=32), og til studie NAI30012 ble det bare rekruttert eldre (≥65 år) pasienter (n=358) og til studie NAI30009 (n=471) ble det rekruttert barn, 5-12 år. Det inngikk 2942 pasienter som skulle behandles (Intent to Treat) i disse seks studiene, hvorav 1490 fikk 10 mg zanamivir to ganger daglig ved inhalasjon. Primært endepunkt var det samme i alle de seks fase III-studiene; tid til lindring av klinisk signifikante tegn og symptomer på influensa. For alle de seks fase III studiene ble lindring definert som fravær av feber, dvs. temperatur <37,8 °C og ingen feberfølelse (samme som ”normal/ingen” i NAI30012), og ”ingen” (samme som ”normal/ingen” i NAI30012) eller ”mild” hodepine, muskelsmerte, hoste og sår hals de siste 24 timene.

Sammenligning av mediantid (dager) til lindring av influensasymptomer:
Influensa positive pasienter

Forskjellen i tid til lindring av symptomer var i ITT (Intent to Treat)-populasjonen 1,0 dager (95 % KI: 0,5 til 1,5) i den samlede analysen av NAIB3001, NAIA3002 og NAIB3002, 1,0 dager (95 % KI: 0 til 2) i studie NAI30008, og 1,0 dager (95 % KI: -1,0 til 3,0) i studie NAI30012 og 0,5 dager (95 % KI: 0 til 1,5) i studie NAI30009. Det er begrensede data hos barn med høy risiko.

I en samlet analyse av pasienter med influensa type B (n=163), herunder 79 behandlet med zanamivir, ble det sett en forkorting av sykdomsforløpet på to dager (95 % KI: 0,5 til 3,50).

I den samlede analysen av tre fase III-studier av influensapositive, overveiende friske voksne, forekom komplikasjoner hos 152/558 (27 %) i placebogruppen og hos 119/609 (20 %) hos zanamivirgruppen (relativ risiko zanamivir:placebo 0,73; 95 % KI: 0,59 til 0,90, p=0,004). I studie NAI30008 som inkluderte pasienter med astma og KOLS forekom komplikasjoner hos 56/153 (37 %) av de influensapositive som fikk placebo og hos 52/160 (33 %) av de influensapositive som fikk zanamivir (relativ risiko zanamivir: placebo 0,89; 95 % KI: 0,65 til 1,21, p=0,520). I studie NAI30012 som inkluderte eldre forekom komplikasjoner hos 46/114 (40 %) av de influensapositive som fikk placebo, og hos 39/120 (33 %) av de influensapositive som fikk zanamivir (relativ risiko zanamivir: placebo 0,80, 95 % KI: 0,57 til 1,13, p=0,256). I barnestudien NAI30009 var forekomsten av komplikasjoner 41/182 (23 %) hos influensa-positive som fikk placebo og 26/164 (16 %) hos influensa-positive som fikk zanamivir (relativ risiko zanamivir:placebo 0,70; 95 % KI: 0,45 til 1,10, p=0,151).

I en placebokontrollert studie på pasienter med overveiende mild/moderat astma og/eller kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) var det ingen klinisk signifikant forskjell mellom zanamivir og placebo i ”forced expiratory volume” på ett sekund (FEV₁) eller ”peak expiratory flow rate” (PEFR) målt under behandling eller etter avsluttet behandling.

Forebyggelse av influensa

Relenzas effekt på forebyggelse av naturlig forekommende influensasykdom er vist i to studier av profylakse etter eksponering i husholdninger og to studier på sesongbetinget profylakse ved utbrudd i nærmiljøet. De primære effekt-endepunktene i disse studiene var forekomsten av symptomatisk, laboratorie-bekreftet influensa, definert som tilstedeværelse av to eller flere av de følgende symptomene: Munntemperatur 37,8 ºC eller feberfølelse, hoste, hodepine, sår hals og myalgi; og laboratorie-bekreftelse på influensa ved kultur, PCR eller serokonversjon (definert som en firedobbelt økning fra utgangsverdien i rekonvalesente antistoff titer).

Forebyggelse etter eksponering

To studier evaluerte profylakse etter eksponering, hos personer i husholdninger med et smittetilfelle. Innen 1,5 dag etter frembrudd av symptomer hos smittetilfellet, ble alle i husholdningen (inkludert alle familiemedlemmene ≥ 5 år) randomisert til Relenza 10 mg inhalert én gang daglig eller placebo inhalert én gang daglig i 10 dager. Kun i den første studien ble smittetilfellet randomisert til samme behandling (Relenza eller placebo) som resten av husholdningen. I denne studien var andelen husholdninger med minst ett nytt tilfelle av symptomatisk influensa redusert fra 19 % (32 av 168 husholdninger) med placebo til 4 % (7 av 169 husholdninger) med Relenza (79 % beskyttelseseffekt; 95 % KI: 57 % til 89 %, p<0,001). I den andre studien ble ikke smittetilfellet behandlet og forekomsten av symptomatisk influensa ble redusert fra 19 % (46 av 242 husholdninger) med placebo og 4 % (10 av 245 husholdninger) med Relenza (81 % beskyttelseseffekt; 95 % KI: 64 % til 90 %, p<0,001). Resultatene var like i undergruppene med influensa A eller B. I disse studiene, som omfattet totalt 2128 kontakttilfeller, deltok det 553 barn i alderen 5-11 år, hvorav 123 barn var i alderen 5-6 år. Forekomsten av symptomatisk laboratoriebekreftet influensa i aldersgruppen 5-6 år (placebo mot zanamivir) var 4/33 (12 %) mot 1/28 (4 %) i den første studien og 4/26 (15 %) mot 1/36 (3 %) i den andre studien, noe som synes å være i tråd med det som sees i eldre aldersgrupper. Da studiene ikke ble utført for å undersøke beskyttende effekt i individuelle aldersgrupper er en formell subgruppeanalyse ikke gjennomført.

Sesongbetinget profylakse

I to studier av sesongbetinget profylakse ble Relenza 10 mg inhalert én gang daglig vurdert mot placebo inhalert én gang daglig i 28 dager ved utbrudd i nærmiljøet. I den første studien, som involverte uvaksinerte, ellers friske voksne ≥ 18 år, var forekomsten av symptomatisk influensa redusert fra 6,1 % (34 av 554) med placebo til 2,0 % (11 av 553) med Relenza (67 % beskyttelseseffekt; 95 % KI: 39 % til 83 %, p<0,001). Den andre studien involverte personer ≥ 12 år og bosatt i nærmiljøet, med høy risiko for komplikasjoner fra influensa, der 67 % av deltagerne hadde fått vaksine i samme sesong som studien. Høy risiko var definert som personer ≥ 65 år og personer med kroniske sykdommer i lunge- eller hjerte-karsystemene, eller med diabetes mellitus. I denne studien var forekomsten av symptomatisk influensa redusert fra 1,4 % (23 av 1685) med placebo til 0,2 % (4 av 1678) med Relenza (83 % beskyttelseseffekt; 95 % KI: 56 % til 93 %, p<0,001).

På grunn av begrensede og ufullstendige data, har man ikke kunnet vise at Relenza har effekt på forebyggelse av influensa i pleiehjem.

5.2. Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon: Farmakokinetiske studier hos mennesker har vist at legemidlets absolutte perorale biotilgjengelighet er lav (gjennomsnittlig (min, max) 2 % (1 %, 5 %)). Lignende studier på inhalert zanamivir indikerer at ca. 10 - 20 % av dosen er systemisk absorbert, og maksimale serumkonsentrasjoner oppnås i løpet av 1 - 2 timer. Den lave absorpsjonen av legemidlet resulterer i lave systemiske konsentrasjoner og det er derfor ingen signifikant eksponering for zanamivir etter inhalasjon. Det er ingen tegn på endret kinetikk etter gjentatte inhalerte doseringer.

Distribusjon: Etter inhalasjon deponeres zanamivir i høye konsentrasjoner i luftveiene, dermed når legemidlet influensavirusets målorgan. Etter en enkeltdose på 10 mg ble zanamivirkonsentrasjonen målt i fremprovosert oppspytt. Zanamivirkonsentrasjoner på 337 (variasjon: 58-1593) og 52 (variasjon: 17-286) ganger mer enn median viral-neuraminidase IC₅₀ ble målt etter henholdsvis 12 timer og 24 timer. De høye zanamivirkonsentrasjonene i luftveiene vil resultere i raskt innsettende hemming av viral neuraminidase. Umiddelbart etter inhalasjon er hovedsted for deponering av dosen orofarynx (gjennomsnittlig 78 %), hvorfra zanamivir raskt elimineres til mage-tarm kanalen. Den tidlige deponeringen i lungene varierte mellom 8 og 21 % av dosen.

Metabolisme: Det er vist at zanamivir skilles ut gjennom nyrene som uforandret legemiddel, og ikke metaboliseres. In vitro studier viste at zanamivir ikke påvirket aktiviteten til en rekke prøvesubstrater for cytokrom P450 isoenzymer (CYP1A/2, A6, 2C9, 2C18, 2D6, 2E1, 3A4) i humane hepatiske mikrosomer, det induserte heller ikke ekspresjon av cytokrom P450 hos rotter. Metabolske interaksjoner mellom zanamivir og andre legemidler in vivo er derfor lite sannsynlig.

Eliminasjon: Halveringstid av zanamivir i serum etter inhalasjon er mellom 2,6 og 5,05 timer. Det utskilles fullstendig uforandret i urin. Total clearance er mellom 2,5 og 10,9 l/time, beregnet ut fra renal clearance. Renal eliminasjon er avsluttet innen 24 timer.

Pasienter med nedsatt nyrefunksjon: Inhalasjon av zanamivir resulterer i at ca. 10 % - 20 % av inhalert dose absorberes. I gruppen med alvorlig nedsatt nyrefunksjon i den kliniske studien med i.v. enkeltdoser av zanamivir, ble pasientene målt etter en dose på 2 mg eller to eller fire ganger den forventede eksponeringen etter inhalasjon. Ved normaldosering (10 mg to ganger daglig) hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, vil den predikerte eksponering den femte dagen være 40 ganger lavere enn det som ble tolerert hos friske personer etter gjentatt intravenøs administrasjon. Dosejustering anbefales ikke på grunn av betydning av lokal konsentrasjon, lav systemisk biotilgjengelighet og toleranse vist overfor mye høyere eksponering.

Pasienter med nedsatt leverfunksjon: Zanamivir metaboliseres ikke, og det er derfor ikke nødvendig med dosejustering til pasienter med nedsatt leverfunksjon.

Eldre pasienter: På grunn av lav biotilgjengelighet (10 - 20 %) vil terapeutisk daglig dose på 20 mg ikke resultere i signifikant systemisk eksponering overfor zanamivir. Endringer i farmakokinetikk som kan forekomme hos eldre antas derfor ikke å ha noen klinisk betydning og dosejustering er ikke anbefalt.

Barn: I en åpen studie med enkeltdoser ble zanamivirs farmakokinetikk evaluert hos 16 barn i alderen 6 til 12 år, der inhalasjonsformuleringen var tørket pulver (10 mg) (Diskhaler). Den systemiske eksponeringen hos barn er lik som hos voksne ved 10 mg inhalert pulver, men variabiliteten var stor i alle aldersgrupper og mer uttalt hos de yngste barna. Fem pasienter ble ekskludert på grunn av ikke påviselige serumkonsentrasjoner ved alle målinger eller 1,5 time etter dosen, noe som tyder på mangelfull legemiddelavsetning.

5.3. Prekliniske sikkerhetsdata

Generelle toksisitetsstudier indikerte ingen signifikant toksisitet av zanamivir.

Zanamivir var ikke gen-toksisk og det ble ikke gjort noen klinisk relevante funn i langtids-karsinogenitetsstudier på rotter og mus.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1. Fortegnelse over hjelpestoffer

Laktosemonohydrat (som inneholder melkeprotein).

6.2. Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3. Holdbarhet

7 år.

6.4. Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 30˚C.

6.5. Emballasje (type og innhold)

Relenza inhalasjonspulver er pakket i en sirkulær doseskive i aluminiumfolie (Rotadisk) med 4 jevnt plasserte blisterlommer. En innåndingsdrevet plastinhalator (Diskhaler) brukes til administrering av dosene (innholdet i 2 blisterlommer utgjør en dose) fra disse doseskivene, og er vedlagt pakningen.

Pakningen inneholder 1 eller 5 doseskiver og en Diskhaler.

6.6. Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

En doseskive med inhalasjonspulver pakket i individuelle blisterlommer plasseres i inhalatoren (Diskhaler). Disse blisterlommene punkteres når inhalatoren brukes, og med en dyp inhalasjon kan pulveret inhaleres gjennom munnstykket og ned i luftveiene. Detaljerte instruksjoner vedrørende bruk er vedlagt pakningen.

Ingen spesielle forholdsregler for destruksjon.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

GlaxoSmithKline AS

Forskningsveien 2 A

0319 OSLO

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

06-4537

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

2007-05-10/2008-10-02

10. OPPDATERINGSDATO

25.08.2010