1. LEGEMIDLETS NAVN

INSPRA 25 mg filmdrasjerte tabletter

INSPRA 50 mg filmdrasjerte tabletter

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver tablett inneholder 25 mg eplerenon.

Hver tablett inneholder 50 mg eplerenon.

Hjelpestoffer:

Hver 25 mg tablett inneholder 35,7 mg laktosemonohydrat (se pkt.4.4)

Hver 50 mg tablett inneholder 71,4 mg laktosemonohydrat (se pkt. 4.4)

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Tablett, filmdrasjert

25 mg tablett: gul tablett merket ”Pfizer” på den ene siden av tabletten, ”NSR” over ”25” på den andre siden av tabletten.

50 mg tablett: gul tablett merket ”Pfizer” på den ene siden av tabletten, ”NSR” over ”50” på den andre siden av tabletten.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1. Indikasjoner

Eplerenon er indisert som tillegg til standardbehandling, inkludert betablokkere, for å redusere risikoen for kardiovaskulær mortalitet og morbiditet hos pasienter med stabil venstre ventrikkel dysfunksjon (LVEF ≤ 40 %) og klinisk påvist hjertesvikt etter nylig gjennomgått hjerteinfarkt.

4.2. Dosering og administrasjonsmåte

For individuell dosejustering finnes styrkene 25 mg og 50 mg tilgjengelig.

Anbefalt vedlikeholdsdose av eplerenon er 50 mg en gang daglig. Behandlingen bør startes med 25 mg en gang daglig og titreres til anbefalt dose på 50 mg en gang daglig, fortrinnsvis i løpet av 4 uker, basert på kaliumnivå i serum (se Tabell 1). Behandling med eplerenon bør vanligvis startes innen 3-14 dager etter et akutt hjerteinfarkt.

Pasienter med serumkalium > 5,0 mmol/l bør ikke starte med eplerenon (se pkt. 4.3).

Kaliumnivå i serum bør måles før oppstart av eplerenonbehandling, i løpet av første behandlingsuke og etter 1 måned etter behandlingsstart eller dosejustering. Kaliumnivået i serum bør deretter følges periodevis etter behov.

Etter oppstart bør dosen justeres basert på kaliumnivået i serum som vist i Tabell 1.

Tabell 1: Dosejusteringstabell etter oppstart

*Etter midlertidig opphold i behandlingen med eplerenon p.g.a serumkalium ≥ 6,0 mmol/l, kan eplerenon gis i doser på 25 mg annenhver dag når kaliumnivået har sunket til under 5,0 mmol/l.

Barn og ungdom

Det foreligger ikke data til å anbefale eplerenon til barn og ungdom, derfor er bruk til denne aldersgruppen ikke anbefalt.

Eldre

Det er ikke behov for initial dosejustering til eldre. P.g.a redusert nyrefunksjon med økende alder, er det øket risiko for hyperkalemi hos eldre pasienter. Risikoen kan ytterligere øke ved samtidig sykdom som er assosiert med øket systemisk eksponering, spesielt mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Periodevis kontroll av serumkalium er anbefalt (se pkt. 4.4).

Nedsatt nyrefunksjon

Ingen initial dosejustering er nødvendig for pasienter med svakt nedsatt nyrefunksjon. Periodevis kontroll av serumkalium er anbefalt (se pkt. 4.4).

Eplerenon er ikke dialyserbar.

Nedsatt leverfunksjon

Ingen initial dosejustering er nødvendig for pasienter med mild til moderat leversvikt. På grunn av øket systemisk eksponering for eplerenon hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon, er hyppig og regelmessig kontroll av serumkalium anbefalt hos disse pasientene, spesielt hos eldre (se pkt. 4.4).

Samtidig behandling

Ved samtidig behandling med milde til moderate CYP3A4 hemmere, for eksempel amiodaron, diltiazem og verapamil, kan man starte med en dose på 25 mg en gang daglig og denne dosen bør ikke overstiges (se pkt. 4.5).

Eplerenon kan tas med eller uten mat (se pkt. 5.2).

4.3. Kontraindikasjoner

• Overfølsomhet overfor eplerenon eller overfor et eller flere av hjelpestoffene (se pkt. 6.1).
• Pasienter med serumkalium  > 5,0 mmol/l ved oppstart
• Pasienter med moderat til alvorlig nyresvikt 
• ( kreatininclearance < 50 ml/min) )
• Pasienter med alvorlig leversvikt (Child-Pugh klasse C)
• Pasienter som får kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd eller sterke hemmere av CYP 3A4 (f.eks itrakonazol, ketokonazol, ritonavir, nelfinavir, klaritromycin, telitromycin og nefazodon) (se pkt. 4.5).

4.4. Advarsler og forsiktighetsregler

Hyperkalemi: På grunn av virkningsmekanismen kan eplerenon gi hyperkalemi. Nivået av serumkalium bør følges hos alle pasienter ved behandlingsstart og ved endring av dosen. Deretter anbefales periodevis monitorering hos pasienter med risiko for utvikling av hyperkalemi, spesielt hos (eldre) pasienter med nyresvikt (se pkt. 4.2) og pasienter med diabetes. Bruk av kaliumtilskudd etter behandlingsstart med eplerenon anbefales ikke p.g.a øket fare for hyperkalemi. Dosereduksjon av eplerenon har vist å redusere nivået av serumkalium. I en studie hvor hydroklortiazid ble gitt i tillegg til eplerenon ble økningen i serumkalium oppveiet.

Nedsatt nyrefunksjon: Kaliumnivået bør kontrolleres regelmessig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, inkludert diabetisk mikroalbuminuri. Risikoen for hyperkalemi øker med avtagende nyrefunksjon. Selv om data fra EPHESUS hos pasienter med type 2 diabetes og mikroalbuminuri er begrenset, ble en øket forekomst av hyperkalemi observert i denne lille pasientgruppen. Disse pasientene bør derfor behandles med forsiktighet. Eplerenon fjernes ikke ved hemodialyse.

Nedsatt leverfunksjon: Det er ikke observert økning i serumnivåer av kalium over 5,5 mmol/l hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon (Child Pugh klasse A og B). Elektrolyttnivået bør følges hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Bruk av eplerenon til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke undersøkt og er derfor kontraindisert (se pkt. 4.3)

CYP3A4 indusere: Samtidig administrering av eplerenon og sterke CYP3A4 indusere er ikke anbefalt (se pkt. 4.5).

Litium, ciklosporin, tacrolimus bør unngås under behandling med eplerenon (se pkt. 4.5).

Laktose: Tablettene inneholder laktose og bør ikke gis til pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, Lapp-laktasemangel eller glukose/galaktosemalabsorpsjon.

4.5. Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Farmakodynamiske interaksjoner

Kaliumsparende diuretika og kaliumtilskudd: På grunn av øket risiko for hyperkalemi bør eplerenon ikke gis til pasienter som får kaliumsparende diuretika og kaliumtilskudd (se pkt.4.3). Kaliumsparende diuretika kan øke effekten av antihypertensive midler og andre diuretika.

Litium: Det er ikke utført legemiddelinteraksjonsstudier med eplerenon og litium. Litiumforgiftning er imidlertid rapportert hos pasienter som får litium sammen med diuretika og ACE hemmere (se pkt.4.4). Samtidig administrering av eplerenon og litium bør unngås. Dersom denne kombinasjonen viser seg å være nødvendig, bør plasmakonsentrasjonen av litium følges (se pkt. 4.4).

Ciklosporin, tacrolimus: Ciklosporin og tacrolimus kan føre til nedsatt nyrefunksjon og øke risikoen for hyperkalemi. Samtidig bruk av eplerenon og ciklosporin eller tacrolimus bør unngås. Hvis nødvendig, er nøye oppfølging av serumkalium og nyrefunksjon anbefalt når ciklosporin og tacrolimus må gis under behandling med eplerenon (se pkt. 4.4).

Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs): Behandling med NSAIDs kan føre til akutt nyresvikt ved direkte påvirkning av glomerulær filtrasjon, særlig hos risikopasienter (eldre og/eller dehydrerte pasienter). Pasienter som får eplerenon og NSAIDs må sikres tilstrekkelig hydrering og nyrefunksjonen må kontrolleres før behandlingen startes.

Trimetoprim: Samtidig bruk av trimetoprim og eplerenon øker risikoen for hyperkalemi. Serumkalium og nyrefunksjonen bør følges, særlig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og hos eldre.

ACE-hemmere, angiotensin-II reseptor antagonister (AIIA): Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av eplerenon og ACE hemmere eller angiotensin-II reseptor antagonister. Kombinasjon av eplerenon med disse legemidlene kan føre til øket risiko for hyperkalemi hos pasienter med risiko for nedsatt nyrefunksjon, f.eks eldre. Nøye oppfølging av serumkalium og nyrefunksjon er anbefalt.

Alfa 1 blokkere (f.eks prazosin, alfuzosin): Når alfa-1-blokkere kombineres med eplerenon er det mulighet for øket hypotensiv effekt og/eller postural hypotensjon. Klinisk oppfølging mht postural hypotensjon er anbefalt ved samtidig behandling med alfa-1-blokkere.

Trisykliske antidepressiva, nevroleptika, amifostine, baklofen: Samtidig administrering av disse legemidlene sammen med eplerenon kan potensielt øke antihypertensive effekter og risikoen for postural hypotensjon.

Glukokortikoider, tetracosactid: Samtidig administrering av disse legemidlene sammen med eplerenon kan potensielt nedsette antihypertensive effekter (natrium- og væskeretensjon).

Farmakokinetiske interaksjoner

In vitro studier indikerer at eplerenon ikke er en hemmer av CYP1A2, CYP2C19, CYP2C9, CYP2D6 eller CYP3A4 isozymer. Eplerenon er ikke et substrat eller en hemmer av P-Glykoprotein.

Digoksin: Systemisk eksponering (AUC) av digoxin øker med 16 % (90 % CI: 4 % - 30 %) når det gis sammen med eplerenon. Forsiktighet må utvises når digoxin doseres nær øvre grense for terapeutisk område.

Warfarin: Det er ikke observert klinisk signifikante farmakokinetiske interaksjoner med warfarin. Forsiktighet må utvises når warfarin doseres nær øvre grense av terapeutisk område.

CYP3A4 substrater: Resultater fra farmakokinetiske studier med CYP3A4 substrater, f.eks midazolam og cisaprid, viste ingen signifikante farmakokinetiske interaksjoner når disse legemidler ble gitt sammen med eplerenon.

CYP3A4 hemmere:

• Sterke CYP3A4 hemmere: Signifikante farmakokinetiske interaksjoner kan oppstå når eplerenon gis samtidig med legemidler som hemmer CYP3A4 enzymet. En sterk hemmer av CYP3A4 (ketakonazol 200 mg to ganger daglig) førte til en 441 % økning i AUC for eplerenon (se pkt. 4.3). Samtidig bruk av eplerenon og sterke CYP3A4 hemmere som ketokonazol, itrakonazol, ritonavir, nelfinavir, klaritromycin, telitromycin og nefazodon er kontraindisert (se pkt. 4.3).
• Milde til moderate CYP3A4 hemmere: Samtidig administrering med erytomycin, sakinavir, amiodaron, diltiazem, verapamil og flukonazol har ført til signifikante farmakokinetiske interaksjoner med økning i AUC fra 98 % til 187 %. Eplerenondosering bør derfor ikke overstige 25 mg når milde til moderate CYP3A4 hemmere gis samtidig med eplerenon. (se pkt. 4.2).

CYP3A4 indusere: Samtidig administrering av Johannesurt (en sterk CYP3A4 induser) og eplerenon medførte en 30 % reduksjon i eplerenon AUC. En mer markert nedgang i eplerenon AUC kan skje med sterkere CYP3A4 indusere som rifampicin. På grunn av faren for redusert eplerenoneffekt er det ikke anbefalt å gi eplerenon sammen med sterke CYP3A4 indusere (rifampicin, karbamazepin, fenytoin, fenobarbital, Johannesurt (pkt. 4.4).

Antacida: Basert på resultater fra en klinisk farmakokinetisk studie, er det ikke forventet signifikante interaksjoner når antacida gis sammen med eplerenon.

4.6. Graviditet og amming

Graviditet: Det foreligger ikke tilstrekkelig data på bruk av eplerenon til gravide kvinner. Dyreforsøk har ikke avdekket direkte eller indirekte bivirkninger relatert til graviditet, fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling (se pkt. 5.3). Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til gravide kvinner.

Amming: Det er ukjent om eplerenon utskilles i brystmelk etter peroralt inntak. Prekliniske data viser imidlertid innhold av eplerenon og/eller metabolitter i brystmelk hos rotter, men at rotteunger eksponert på denne måten utviklet seg normalt. På grunn av det ukjente potensialet for bivirkninger hos det diende barnet, må det avgjøres om det er ammingen eller behandling med legemidlet som bør stoppes, avhengig av hvor viktig legemidlet er for moren.

4.7. Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende eplerenons påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Eplerenon gir ikke søvnighet eller nedsatt kognitiv funksjon, men ved bilkjøring eller bruk av maskiner bør man være oppmerksom på at svimmelhet kan oppstå under behandlingen.

4.8. Bivirkninger

I EPHESUS studien (eplerenone post-acute myocardial infarction heart failure efficacy and survival study), var den totale forekomsten av bivirkninger rapportert for eplerenon (78,9%) tilsvarende som for placebo (79,5%). Den prosentvise andel som avsluttet behandlingen på grunn av bivirkninger i disse studiene var 4,4% for pasienter som fikk eplerenon og 4,3% for pasienter som fikk placebo.

Bivirkningene som er listet under er enten tatt fra EPHESUS, og er de med antatt relasjon til behandlingen og som ikke forekommer i placebogruppen, eller som er alvorlige og signifikant høyere enn i placebogruppen, eller er observert etter markedsføring. Bivirkningene er listet pr. organ og i absolutt frekvens. Frekvensen er definert som: vanlige (>1/100, < 1/10); mindre vanlige (> 1/1000, < 1/100).

Infeksiøse og parasittære sykdommer

Mindre vanlige: pyelonefritt

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

Mindre vanlige: eosinofili

Stoffskifte -og ernæringsbetingede sykdommer

Vanlig: hyperkalemi

Mindre vanlige: hyponatremi, dehydrering, hyperkolesterolemi, hypertriglyceridemi.

Psykiatriske lidelser

Mindre vanlige: Søvnløshet

Nevrologiske sykdommer

Vanlige: svimmelhet

Mindre vanlige: hodepine

Hjertesykdommer

Mindre vanlige: hjerteinfarkt, venstresidig hjertesvikt, atrieflimmer

Karsykdommer

Vanlig: hypotensjon

Mindre vanlige: arteriell leggtrombose, postural hypotensjon

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

Mindre vanlige: faryngitt

Gastrointestinale sykdommer

Vanlige: diaré, kvalme

Mindre vanlige: oppkast, flatulens

Hud -og underhudssykdommer

Vanlige: Utslett

Mindre vanlige: hudkløe, øket svettesekresjon

Ikke kjent: angioneurotisk ødem

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

Mindre vanlige: ryggsmerter, leggkramper

Sykdommer i nyre og urinveier

Vanlige: Unormal nyrefunksjon

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer

Sjeldne: gynekomasti

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjons-stedet

Mindre vanlige: asteni, ubehag

Undersøkelser

Mindre vanlige: øket urinstoff, øket kreatinin

I EPHESUS var det numerisk flere tilfeller av slag i den eldre pasientgruppen (≥ 75 år). Det var imidlertid ingen signifikant forskjell mellom forekomst av slag i eplerenon- (30) i forhold til placebo-gruppen (22).

4.9. Overdosering

Der er ingen rapporterte tilfeller av overdosering med eplerenon. Det mest sannsynlige tegn på overdosering må antas å være hypotensjon eller hyperkalemi. Eplerenon kan ikke fjernes ved hemodialyse. Eplerenon har vist seg å bindes godt til medisinsk kull. Dersom symptomatisk hypotensjon skulle oppstå, bør støttende behandling startes. Dersom hyperkalemi utvikles, bør standardbehandling initieres.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1. Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Aldosteronantagonist, ATC-kode: C03DA04

Eplerenon har en relativ selektivitet m.h.t. binding til rekombinante humane mineralkortikoid reseptorer, sammenlignet med dets binding til rekombinante humane glukokortikoid-, progesteron- og androgen reseptorer. Eplerenon hindrer binding av aldosteron, et nøkkelhormon i renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS), som er involvert i reguleringen av blodtrykk og patofysiologien ved kardiovaskulær sykdom.

Eplerenon har vist seg å gi vedvarende økning i plasma renin og serum aldosteron, på grunn av hemming av den negative aldosteronreguleringen av renin sekresjonen. Den økte plasma renin aktiviteten og det sirkulerende aldosteronnivået overstiger likevel ikke effekten av eplerenon.

I dose-bestemmelses studier ved kronisk hjertesvikt (NYHA klassifisering II-IV), resulterte tillegg av eplerenon til standardterapi en forventet doseavhengig økning av aldosteron. Tilsvarende, i en kardiorenal substudie av EPHESUS, ga behandling med eplerenon signifikant økning i aldosteron. Disse resultatene bekrefter blokkering av den mineralkortikoide reseptor hos denne pasientgruppen.

Eplerenon ble studert i EPHESUS studien (eplerenone post-acute myocardial infarction heart failure efficacy and survival study). EPHESUS var en dobbel-blind, placebo kontrollert studie, med 3 års varighet, på 6632 pasienter med akutt hjerteinfarkt, venstre ventrikkel dysfunksjon (målt ved venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon LVEF ≤ 40 %), og kliniske tegn på hjertesvikt. Innen 3-14 dager (median 7 dager) etter et akutt hjerteinfarkt, fikk pasientene eplerenon eller placebo i tillegg til standardbehandling med en startdose på 25 mg en gang daglig, og etter 4 uker titrert til ønsket dose på 50 mg en gang daglig, hvis serumkalium var < 5,0 mmol/l. I løpet av studien fikk pasientene standardbehandling inkludert acetylsalisylsyre (92 %), ACE hemmere (90 %), betablokkere (83 %), nitrater (72 %), loop diuretika (66 %) eller HMG CoA reduktase hemmere (60 %).

I EPHESUS var primærendepunkter død uansett årsak og det kombinerte endepunkt CV-død eller CV-sykehusinnleggelse. 14,4 % av pasientene som fikk eplerenon og 16,7 % av pasientene som fikk placebo døde (alle årsaker), mens 26,7 % av pasientene som fikk eplerenon og 30,0 % av placebopasientene møtte det kombinerte endepunkt CV død eller sykehusinnleggelse. I EPHESUS reduserte altså eplerenon risikoen for død uansett årsak med 15 % (RR 0,85; 95 % CI, 0,75-0,96; p= 0,008) sammenlignet med placebo, hovedsakelig ved å redusere den kardiovaskulære (CV) død. Risikoen for CV død eller CV sykehusinnleggelse ble redusert med 13 % med eplerenon ( RR 0,87; 95 % CI, 0,79-0,95; p= 0,002). De absolutte risikoreduksjoner for endepunktene død uansett årsak og CV død/sykehusinnleggelse var henholdsvis 2,3 og 3,3 %. Klinisk effekt ble hovedsakelig vist ved eplerenonbehandling initiert hos pasienter < 75 år. Behandlingseffekten hos pasienter over 75 år er uklar. NYHA funksjonsklassifisering ble bedre eller forble stabil for en statistisk signifikant større pasientgruppe som fikk eplerenon sammenlignet med placebo. Forekomsten av hyperkalemi var 3,4 % i eplerenongruppen mot 2,0 % i placebogruppen (p<0,001). Forekomsten av hypokalemi var 0,5 % i eplerenongruppen mot 1,5 % i placebogruppen (p<0,001).

Det ble ikke observert konsistente effekter av eplerenon på hjertefrekvens, QRS varighet, eller PR- eller QT-intervall på 147 friske frivillige som ble evaluert m.h.t elektrokardiografiske endringer under farmakokinetikk studier.

5.2. Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon og Distribusjon:

Den absolutte biotilgjengeligheten av eplerenon er ukjent. Maksimum plasmakonsentrasjon nås etter ca 2 timer. Både maks plasmanivåer (C_max) og arealet under kurven (AUC) er proporsjonal med dosen for doser fra 10 til 100 mg og mindre enn proporsjonal for doser over 100 mg. Steady-state nås innen 2 dager. Absorpsjonen påvirkes ikke av mat.

Plasma proteinbindingen av eplerenon er ca 50 % og er hovedsakelig bundet til alfa 1-syre glycoproteiner. Distribusjonsvolumet ved steady-state er estimert til 50 (±7) l. Eplerenon binder seg fortrinnsvis ikke til røde blodceller.

Metabolisme og Utskillelse:

Eplerenon metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4. Ingen aktive metabolitter av eplerenon er identifisert i humant plasma. Mindre enn 5 % av en eplerenon dose gjenfinnes uendret i urin og faeces. Etter en enkel dose med radioaktivt merket legemiddel ble ca 32 % av dosen utskilt i faeces og ca 67 % utskilt i urinen. Eliminerings halveringstiden for eplerenon er ca 3 til 5 timer. Plasmaclearance er ca 10 l/time.

Spesielle populasjoner

Alder, kjønn og rase: Farmakokinetikken til eplerenon ved en dose på 100 mg daglig er undersøkt hos eldre (≥ 65 år), hos kvinner og menn, og hos fargede. Eplerenons farmakokinetikk skilte seg ikke signifikant mellom kvinner og menn. Ved steady-state hadde de eldre deltakerne økning i C_max (22 %) og AUC (45 %) sammenlignet med yngre deltakere (18 til 45 år). Ved steady-state var C_max 19 % lavere og AUC var 26 % lavere hos fargede. (se pkt. 4.2).

Nedsatt nyrefunksjon: Eplerenons farmakokinetikk ble undersøkt hos pasienter med varierende grad av nyresvikt og hos pasienter med dialysebehandling. Sammenlignet med kontrollpersoner, øket steady-state AUC og C_max med henholdsvis 38 % og 24 % hos pasienter med alvorlig nyresvikt, og minsket med henholdsvis 26 % og 3 % hos pasienter på dialysebehandling. Det ble ikke observert noen korrelasjon mellom plasmaclearance av eplerenon og kreatininclearance. Eplerenon fjernes ikke ved hemodialyse (se pkt. 4.4).

Nedsatt leverfunksjon: Farmakokinetikken til eplerenon 400 mg er undersøkt i pasienter med moderat (Child-Pugh Class B) leversvikt og sammenlignet med normale personer. Steady-state C_max og AUC for eplerenon øket med henholdsvis 3,6 % og 42 % (se pkt. 4.2). Da bruken av eplerenon ikke er undersøkt hos pasienter med alvorlig leversvikt, er eplerenon kontraindisert for denne pasientgruppen (se pkt. 4.3).

Hjertesvikt: Farmakokinetikken til eplerenon 50 mg ble evaluert hos pasienter med hjertesvikt (NYHA klassifisering II-IV). Sammenlignet med friske personer med matchende alder, vekt og kjønn, var steady-state AUC og C_max hos hjertesvikt pasienter henholdsvis 38 % og 30 % høyere. En populasjons farmakokinetikk analyse av eplerenon basert på et utvalg av pasienter fra EPHESUS indikerer i tråd med resultatene over, at clearance av eplerenon hos pasienter med hjertesvikt var tilsvarende som for friske eldre personer.

5.3. Prekliniske sikkerhetsdata

Studier av preklinisk sikkerhetsfarmakologi, genotoksisitet, karsinogent potensiale og reproduksjonstoksisitet avdekket ingen spesiell fare for mennesker. I toksisitetsstudier med gjentatt dosering ble det observert prostata atrofi i rotter og hunder når eksponeringsnivået var litt over klinisk dose. Prostataforandringene var ikke forbundet med funksjonelle bivirkninger. Den kliniske relevans av disse data er ukjent.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1. Fortegnelse over hjelpestoffer

Tablett kjerne:

Laktosemonohydrat

Mikrokrystallinsk cellulose (E460)

Krysskarmellosenatrium (E468)

Hypromellose (E464)

Natriumlaurylsulfat

Talkum (E553b)

Magnensiumstearat (E470b)

Tablett drasjering:

Opadry gul:

Hypromellose (E464)

Titandioksid (E171)

Makrogol 400

Polysorbat 80 (E433)

Gul jernoksid (E172)

Rød jernoksid (E172)

6.2. Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3. Holdbarhet

3 år.

6.4. Oppbevaringsbetingelser

Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

6.5. Emballasje (type og innhold)

Ugjennomsiktige PVC/A1 blisterpakninger med 10, 20, 28, 30, 50, 90, 100 eller 200 tabletter.

Ugjennomsiktige PVC/A1 perforerte endose blisterpakninger med 20 x 1, 30 x1, 50 x 1, 90 x 1, 100 x 1 eller 200 x 1 (10 pakninger med 20 x 1) tabletter.

Ikke alle pakningsstørrelser vil bli markedsført.

6.6. Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Ingen spesielle forholdsregler.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Pfizer AS

Lysaker

Norge

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

Inspra 25 mg filmdrasjerte tabletter: 04-2664

Inspra 50 mg filmdrasjerte tabletter: 04-2665

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

2004-08-24/2009-03-16

10. OPPDATERINGSDATO

30.11.2009