1. LEGEMIDLETS NAVN

Nexium 20 mg enterotabletter
Nexium 40 mg enterotabletter

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver enterotablett inneholder: Esomeprazol 20 mg eller 40 mg (som magnesium trihydrat)
For hjelpestoffer se 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Enterotabletter. 20mg: Lys rosa, avlang, bikonveks, filmdrasjert tablett inngravert 20 mg på den ene siden og A/EH på den andre siden.
40 mg: Rosa, avlang, konveks, filmdrasjert tablett inngravert 40 mg på den ene siden og A/EI på den andre siden.
Reseptgruppe: C

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1. Indikasjoner

Gastroøsofagal reflukssykdom(GERD): Refluksøsofagitt. Profylakse mot residiv hos pasienter med tilhelet refluksøsofagitt. Symptomatisk behandling av gastroøsofagal reflukssykdom.

I kombinasjon med antibakterielle regimer for eradikering av Helicobacter pylori: Behandling av eller profylaktisk mot residiv av Helicobacter pylori-assosiert ulcus.

Pasienter som trenger kontinuerlig NSAID behandling

• Tilheling av NSAID relaterte ventrikkelsår

Forebyggende behandling mot NSAID-relatert ventrikkel- og duodenalsår hos risikopasienter

Vedlikehold av forebygging av mage re-blødning eller duodenalsår etter initial behandling med Nexium infusjonsvæske.

Behandling av Zollinger-Ellisons syndrom

4.2. Dosering og administrasjonsmåte

Voksne og ungdom fra 12 år
Gastroøsofagal reflukssykdom(GERD): Behandling av øsofagitt: 40 mg en gang daglig i 4 uker. Behandling i ytterligere 4 uker anbefales til pasienter som ikke er symptomfrie eller der øsofagitt ikke er tilhelet.
Profylaktisk behandling av pasienter med tilhelet øsofagitt: 20 mg en gang daglig.
Symptomatisk behandling av gastroøsofagal reflukssykdom (GERD):  20 mg en gang daglig til pasienter uten øsofagitt. Dersom symptomkontroll ikke oppnås etter 4 uker, bør pasienten undersøkes ytterligere. Symptomkontroll kan vedlikeholdes ved bruk av 20 mg en gang daglig. Hos voksne kan 20 mg en gang daglig gis ved behov. For pasienter på NSAID behandling med risiko for å utvikle ventrikkel- eller duodenalsår, anbefales ikke ved behov behandling for å oppnå symptomkontroll.

Voksne
Helicobacter Pylori eradikering i kombinasjon med antibiotika ved ulcussykdom:
Behandling av duodenalsår som skyldes Helicobacter pylori og som profylakse for å hindre gjentatt ulcussykdom forårsaket av Helicobacter pylori: Nexium 20 mg, amoxicillin 1g og klaritromycin 500 mg, alle 2 ganger daglig i 7 dager.

Pasienter som trenger kontinuerlig NSAID behandling
Tilheling av NSAID-relaterte ventrikkelsår:

Normaldosen er 20 mg en gang daglig i 4-8 uker.

Forebyggende behandling mot NSAID relaterte ventrikkel- og duodenalsår hos risikopasienter: 20 mg en gang daglig.

Vedlikehold av forebygging av mage re-blødning eller duodenalsår etter initial behandling med Nexium infusjonsvæske

40 mg en gang daglig i 4 uker etter initial intravenøs forebygging av re-blødning etter mage- og duodenalsår.

Behandling av Zollinger Ellisons syndrom
Anbefalt initial dose er Nexium 40 mg to ganger daglig. Dosen bør deretter justeres individuelt og behandlingen bør fortsette så lenge det er klinisk indisert. Tilgjengelige kliniske data viser at de fleste pasienter kan opprettholde sykdomskontroll med doser mellom 80 og 160 mg esomeprazol daglig. Doser over 80 mg daglig bør fordeles på 2 daglige doser.
Svelges hele sammen med væske. Innholdet i tabletten må ikke tygges eller knuses.
For pasienter som har problemer med å svelge, kan tablettene også løses i et halvt glass vann (ikke kullsyret). Det skal ikke brukes noen andre væsker da enterodrasjeen kan oppløses. Rør til tabletten løses og drikk blandingen med pellets umiddelbart eller innen 30 minutter. Skyll deretter glasset med vann og drikk. Pelletsene må ikke tygges eller knuses.
For pasienter som ikke kan svelge, kan tablettene løses i vann (ikke kullsyreholdig) og administreres via naso-gastrisk sonde. Det er viktig å teste at sprøyten og sonden som velges passer til slik bruk. For tilberedning og administrering se avsnitt 6.6.

Barn under 12 år: Da det ikke finnes tilgjengelige data, bør Nexium ikke brukes til barn under 12 år.

Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet må utvises ved bruk av Nexium til pasienter med alvorlig nyresvikt på grunn av begrenset erfaring med bruk av Nexium til disse. (se avsnitt 5.2.)

Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon. For pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon bør en maksimumdose på 20 mg en gang daglig ikke overskrides. (Se avsnitt 5.2.)

Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig hos eldre.

Forskrivningsregel: Langtidsbehandling skal være instituert ved sykehus eller av spesialist i gastroenterologi.

4.3. Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for esomeprazol, substituerte benzimidazolpreparater eller øvrige innholdsstoffer.

Esomeprazol skal ikke brukes samtidig med nelfinavir. (se avsnitt 4.5).

4.4. Advarsler og forsiktighetsregler

Ved symptomer som signifikant uventet vekttap, stadige brekninger, svelgeproblemer, hematemesis eller melena, og når ulcus mistenkes eller er påvist, skal malignitet utelukkes da Nexium kan maskere symptomene og forsinke diagnosen. Pasienter på langtidsbehandling, spesielt de som er behandlet i mer enn ett år bør kontrolleres regelmessig.

Pasienter som tar preparatet ved behov, bør kontakte lege hvis symptomene endrer karakter. Ved forskrivning av esomeprazol til behandling ved behov, bør implikasjoner for interaksjoner med andre legemidler, forårsaket av fluktuasjoner i plasmakonsentrasjoner vurderes. Se avsnitt 4.5.

Ved forskrivning av esomeprazol for eradikering av Helicobacter pylori bør mulige interaksjoner med alle komponentene i trippelterapien vurderes. Klaritromycin er en potent hemmer av CYP3A4 og derfor bør kontraindikasjoner og interaksjoner for claritromycin vurderes når trippelterapi brukes til pasienter som samtidig tar andre legemidler som metaboliseres via CYP3A4, som f.eks. cisaprid.

Legemidlet inneholder sukrose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose/galaktose malabsorpsjon eller sukrase/isomaltase-insufficiens bør ikke ta dette legemidlet.

Behandling med protonpumpehemmere kan føre til en liten økt risiko for mage/tarminfeksjoner med f.eks. Salmonella og Campylobacter (se avsnitt 5.1.).

Samtidig administrering av esomeprazol og atazanavir anbefales ikke (se avsnitt 4.5). Dersom det vurderes at kombinasjon av atazanavir og protonpumpehemmer ikke kan unngås, anbefales nøye klinisk monitorering i kombinasjon med en økning av atazanavirdosen til 400 mg/100 mg ritonavir. Dosen esomeprazol 20 mg skal ikke overskrides.

4.5. Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Effekter av esomeprazol på andre legemidlers farmakokinetikk

Legemidler med pH-avhengig absorpsjon

Absorpsjon av enkelte legemidler kan økes eller reduseres som følge av senket intragastrisk surhet ved behandling med Nexium, dersom absorpsjonen av disse legemidlene påvirkes av syrenivået i magesekken. I likhet med andre syresekresjonshemmere eller antacida, kan absorpsjon av ketokonazol og itrakonazol reduseres under behandling med esomeprazol.

Det er rapportert at omeprazol interagerer med enkelte proteasehemmere. Den kliniske betydningen og mekanismene bak de rapporterte interaksjonene er ikke kjent. Økt pH i magesekken ved omeprazolbehandling kan endre absorpsjonen av proteasehemmere. Andre mulige interaksjonsmekanismer er via hemming av CYP2C19. For atazanavir og nelfinavir er det rapportert nedsatte serumnivåer når de er gitt sammen med omeprazol. Samtidig administering anbefales derfor ikke.

Samtidig administrering av omeprazol (40 mg en gang daglig) og atazanavir 300 mg/ritonavir 100 mg i friske frivillige resulterte i en betydelig reduksjon i atazanavir eksponering (ca. 75 % senkning i AUC, C_max og C_min). Økning av atazanavirdosen til 400 mg kompenserte ikke for den påvirkningen omeprazol har på atazanavir eksponeringen. Samtidig administrering av omeprazol (20 mg daglig) og atazanavir 400 mg/ritonavir 100 mg til friske frivillige resulterte i nedsatt atazanavireksponering med ca 30 % sammenlignet med eksponering av daglig dose atazanavir 300 mg/ritonavir 100 mg uten omeprazol 20 mg daglig. Samtidig administrering av omeprazol (40 mg daglig) reduserte gjennomsnittlig AUC, C_max og C_min for nelfinavir med 36-39 % og gjennomsnittlig AUC, C_max og C_min for den farmakologisk aktive metabolitten M8 med 75-92 %. For saquinavir (med ritonavir administrert samtidig) er det rapportert økte serumnivåer (80-100 %) ved samtidig behandling med omeprazol (40 mg daglig). Behandling med omeprazol 20 mg daglig hadde ingen effekt på eksponering av darunavir (med ritonavir administrert samtidig) og amprenavir (med ritonavir administert samtidig). Behandling med esomeprazol 20 mg daglig hadde ingen effekt på eksponering av amprenavir (med og uten samtidig ritonavir administrering). Behandling med omeprazol 40 mg daglig hadde ingen effekt på eksponering av lopinavir (med ritonavir administert samtidig). På grunn av lignende farmakodynamiske og farmakokinetiske egenskaper for omeprazol og esomeprazol anbefales ikke samtidig administrering av esomeprazol og atazanavir. Samtidig administrering av esomeprazol og nelfinavir er kontraindisert.

Legemidler som metaboliseres via CYP2C19

Esomeprazol inhiberer CYP2C19, det viktigste enzymet for metabolisering av esomeprazol i leveren. Ved samtidig behandling med esomeprazol og legemidler som metaboliseres via CYP2C19, som f.eks. diazepam, citalopram, imipramin, klomipramin, fenytoin etc. kan dermed plasmakonsentrasjonen av disse øke, og en dosereduksjon kan være nødvendig. Dette bør vurderes spesielt ved forskrivning av esomeprazol for bruk ved behov. Samtidig behandling med 30 mg esomeprazol og diazepam resulterte i 45 % reduksjon i utskillelse av diazepam. Samtidig behandling med 40 mg esomeprazol og fenytoin resulterte i 13 % økning i plasmanivåene av fenytoin hos epileptikere. Det anbefales å monitorere plasmakonsentrasjonen av fenytoin ved start eller avslutning av esomeprazolbehandling. Omeprazol (40 mg en gang daglig) økte C_max og AUC_τ for vorikonazol (et CYP2C19 substrat) med henholdsvis 15 % og 41 %. I en klinisk studie er det vist at ved samtidig behandling med 40 mg esomeprazol og warfarin lå koagulasjonstiden innenfor akseptabelt område. Likevel er det etter lansering rapportert isolerte tilfeller av klinisk relevant forhøyet INR ved samtidig behandling. Det anbefales å monitorere ved initiering og seponering av samtidig behandling med warfarin eller andre kumarinderivater og esomeprazol.

Samtidig behandling med esomeprazol og cisaprid hos friske frivillige resulterte i 32 % økning av plasmakonsentrasjonskurven (AUC), og en 31 % forlengelse av halveringstiden (t ½) men ingen signifikant økning i maksimalt plasmanivå av cisaprid. Det ubetydelig forlengede QT-intervallet som ble observert etter administrering av cisaprid alene, ble ikke ytterligere forlenget når cisaprid ble gitt i kombinasjon med esomeprazol. Se seksjon 4.4.

Det er ikke påvist klinisk relevante interaksjoner med amoxicillin eller kinidin.

I korttidsstudier der man sammenlignet samtidig behandling av esomeprazol og enten naproxen eller rofecoxib, så man ingen klinisk relevante farmakokinetiske interaksjoner.

Effekter av andre legemidler på farmakokinetikken til esomeprazol

Esomeprazol metaboliseres via CYP2C19 og CYP3A4. Samtidig behandling med esomeprazol og CYP3A4 inhibitoren, klaritromycin (500mg 2 ganger daglig) resulterte i en fordobling av AUC av esomeprazol. Samtidig behandling med esomeprazol og en kombinert hemmer av CYP2C19 og CYP3A4 kan føre til en fordobling av esomeprazol eksponering. CYP2C19 og CYP3A4 hemmeren vorikonazol økte AUC_τ av omeprazol med 280 %. Dosejustering av esomeprazol kreves normalt ikke i noen av disse tilfellene. Imidlertid bør dosejustering vurderes hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon og dersom langtidsbehandling er indisert.

4.6. Graviditet og amming

Kliniske data for bruk av esomeprazol ved graviditet er ufullstendige. Epidemiologiske studier som inneholder data fra et større antall graviditeter eksponert for den racemiske blandingen omeprazol indikerer ingen malformasjoner eller føtotoksiske effekter. Dyrestudier indikerer ikke direkte eller indirekte skadelige effekter på embryo/føtal utvikling. Dyrestudier med den racemiske blandingen indikerer ikke direkte eller indirekte skadelige effekter ved graviditet, fødsel eller postnatal utvikling. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til gravide.
Det er ukjent om esomeprazol går over i morsmelk. Det er ikke utført studier på ammende kvinner. Preparatet bør derfor ikke brukes ved amming.

4.7. Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Det er ikke sett noen form for påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

4.8. Bivirkninger

Følgende bivirkninger er rapportert i kontrollerte kliniske studier og etter lansering av esomeprazol. Ingen av bivirkningene viste å være doserelaterte. Bivirkningene er klassifisert i henhold til frekvens (vanlige >1/100, <1/10; mindre vanlige >1/1000, <1/100; sjeldne > 1/10000, <1/1000; svært sjeldne <1/10000).

Sykdommer i blod og lymfatiske organer
Sjeldne: Leukopeni, trombocytopeni
Svært sjeldne: Agranulocytose, pancytopeni

Forstyrrelser i immunsystemet
Sjeldne: Overfølsomhetsreaksjoner f.eks. feber, angioødem og anafylaktisk reaksjon/sjokk

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer
Mindre vanlige: Perifert ødem
Sjeldne: Hyponatremi

Psykiatriske lidelser
Mindre vanlige: Søvnløshet
Sjeldne: Agitasjon, forvirring, depresjon
Svært sjeldne: Aggresjon, hallusinasjoner

Nevrologiske sykdommer
Vanlige: Hodepine
Mindre vanlige: Svimmelhet, parestesi, somnolens
Sjeldne: Smaksforstyrrelser

Øyesykdommer
Sjeldne: Uklart syn

Sykdommer i øre- og labyrint
Mindre vanlige: Vertigo

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum
Sjeldne: Bronkospasme

Gastrointestinale sykdommer
Vanlige: Magesmerter, forstoppelse, diarè, flatulens, kvalme/brekninger
Mindre vanlige: Munntørrhet
Sjeldne: Stomatitt, gastrointestinal kandida

Sykdommer i lever og galleveier
Mindre vanlige: Økning i leverenzymer
Sjeldne: Hepatitt med eller uten gulsott
Svært sjeldne: Leversvikt, encefalopati hos pasienter med eksisterende leversykdom

Hud- og underhudssykdommer
Mindre vanlige: Dermatitt, kløe, utslett, urtikaria
Sjeldne: Alopeci, fotosensitivitet
Svært sjeldne: Erytema multiforme, Stevens-Johnson syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (TEN).

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett
Sjeldne: Artralgi, myalgi
Svært sjeldne: Muskelsvakhet

Sykdommer i nyre- og urinveier
Svært sjeldne: Interstitial nefretitt

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer
Svært sjeldne: Gynekomasti

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet
Sjeldne: Malaise, økt svetting

4.9. Overdosering

Det finnes svært begrenset erfaring med tilsiktet overdosering. Symptomer beskrevet i forbindelse med inntak av 280 mg var gastrointestinale symptomer og svakhetsfølelse. Enkeltdoser på 80 mg esomeprazol ga ingen spesielle effekter. Antidot er ikke kjent. Esomeprazol har høy proteinbinding, noe som vanskeliggjør dialyse. Behandling av overdose bør være symptomatisk.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1. Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Protonpumpehemmere
ATC- KODE: A02 B C05
Esomeprazol er S-isomeren av omeprazol og hemmer sekresjon av saltsyre i magesekken gjennom en spesiell virkningsmekanisme. Esomeprazol er en spesifikk hemmer av syrepumpen i parietalcellen. Både R- og S-isomeren av omeprazol har lignende farmakodynamisk aktivitet.

Virkningssted og virkningsmekanisme
Esomeprazol er en svak base som konsentreres og omdannes til aktiv form i det svært sure miljøet i de små intracellulære kanalene i parietalcellen, der den hemmer K+, H+ - ATPasen – syrepumpen og hemmer både basalsekresjon og stimulert syreproduksjon.

Effekt på saltsyresekresjon
Ved oral dosering med esomeprazol 20 mg og 40 mg opptrer innsettende effekt i løpet av 1 time. Ved gjentatt dosering med 20 mg esomeprazol en gang daglig i 5 dager, reduseres den maksimale pentagastrinstimulerte syresekresjon med 90 %, målt 6-7 timer etter dosering dag 5.
Etter 5 dager oral dosering med esomeprazol 20 mg og 40 mg vedlikeholdes en intragastrisk pH > 4 i gjennomsnitt ca. 13-17 timer i en 24 timers periode hos pasienter med symptomatisk gastroøsofagal reflukssykdom.
Andel pasienter som vedlikeholdt pH > 4 i minst 8, 12 og 16 timer var respektive 76 %, 54 % og 24 % for esomeprazol 20 mg. Tilsvarende andel for esomeprazol 40 mg var 97 %, 92 % og 56 %.
Effekten på syresekresjonen er relatert til arealet under plasmakonsentrasjonskurven (AUC) av esomeprazol.

Terapeutiske effekter av syrehemming
Tilheling av refluksøsofagitt med esomeprazol 40 mg oppnås hos ca. 78 % av pasientene innen 4 uker, og hos 93 % etter 8 uker.
Etter en ukes behandling med antibiotika og esomeprazol 20 mg to ganger daglig, oppnådde man eradikasjon av Helicobacter pylori hos ca. 90 % av pasientene. Etter 1 ukes eradikeringsbehandling er det ikke behov for ytterligere monoterapi med antisekresjonsmidler for å oppnå tilheling av ulcus og bortfall av symptomer ved ukompliserte duodenalsår.

I en randomisert, dobbel-blind, placebo-kontrollert klinisk studie, ble pasienter med endoskopisk bekreftet blødende magesår karakterisert som Forrest Ia, Ib, IIa eller IIb (henholdsvis 9 %, 43 %, 38 % og 10 %) randomisert til behanding med Nexium infusjonsvæske (n =375) eller placebo (n=389). Etter endoskopisk hemostase, fikk pasientene enten 80 mg esomeprazol som intravenøs infusjon i 30 minutter etterfulgt av kontinuerlig infusjon med esomeprazol 8 mg/time, eller placebo i 72 timer. Etter den første 72 timers perioden fikk alle pasienter åpen syrehemmende behandling med Nexium 40 mg peroralt i 27 dager. Forekomst av re-blødning etter 3 dager var 5,9 % i Nexium- gruppen sammenlignet med 10,3 % i placebogruppen. Ved dag 30 etter behandling var forekomst av re-blødning hos gruppen som ble behandlet med Nexium versus placebo henholdsvis 7,7 % og 13,6 %.

Andre effekter relatert til syrehemming
Ved behandling med antisekretoriske midler øker serumgastrin som følge av redusert syresekresjon.
Økt antall ECL-celler som mulig kan assosieres med økte serum gastrinnivåer er observert hos noen pasienter ved langtidsbehandling med esomeprazol.
Ved langtidsbehandling med antisekretoriske midler er det rapportert en noe økt forekomst av glandelcyster i magesekken. Disse endringene er en fysiologisk følge av uttalt syresekresjonshemming, er godartede og synes reversible.

Nedsatt surhet i magesekken av en eller annen årsak, f.eks. protonpumpehemmere, øker forekomst i magesekken av bakterier som normalt finnes i mage/tarmkanalen. Behandling med protonpumpehemmere kan føre til en liten økt risiko for mage/tarm infeksjoner med f.eks. Salmonella og Campylobacter.

I to studier med ranitidin som sammenligningsprepatat viste Nexium bedre effekt enn ranitidin ved tilheling av ventrikkelsår hos pasienter som bruker NSAID, inkludert COX-2 selektive NSAID.

I to studier der Nexium ble sammenlignet med placebo, viste Nexium bedre effekt enn placebo ved forebyggende behandling av NSAID-relaterte ventrikkel- og duodenalsår hos pasienter (eldre enn 60 år og/eller med tidligere sår) som bruker NSAID, inkludert COX-2 selektive NSAID.

5.2. Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon og fordeling
Esomeprazol er ustabilt i surt miljø og administreres derfor peroralt som magesaftresistente granula. Omdanning til R- isomeren in vivo er neglisjerbar.
Esomeprazol absorberes hurtig med maksimal plasmakonsentrasjon i løpet av ca. 1-2 timer etter administrasjon. Absolutt biotilgjengelighet er 64 % etter en enkeltdose på 40 mg og øker til 89 % ved gjentatt dosering én gang pr. døgn. Tilsvarende verdier for 20 mg esomeprazol er hhv. 50 % og 68 %. Distribusjonsvolum hos friske personer er ca. 0,22 L/kg. Proteinbindingen av esomeprazol er 97 %.
Matinntak både forsinker og nedsetter absorpsjonen av esomeprazol, men dette influerer ikke på effekten av esomeprazol intragastrisk surhet.
Metabolisme/utskillelse
Esomeprazol metaboliseres fullstendig via cytokrom P450 (CYP). Metaboliseres hovedsaklige via CYP2C19 til hydroksy- og desmetylmetabolitter av esomeprazol. Den gjenværende delen er avhengig av en annen spesifikk isoform, CYP3A4, som er ansvarlig for dannelse av esomeprazolsulfonet, hovedmetabolitten i plasma.
Parametrene nedenfor reflekterer hovedsakelig farmakokinetikken i individer med funksjonell CYP2C19, såkalte ”extensive metabolisers”.
Total plasma clearance er ca. 17 L/time etter engangsdose og ca. 9 L/time etter gjentatt dosering. Halveringstiden i plasma i eliminasjonsfasen er ca. 1,3 timer etter gjentatt dosering en gang per døgn. AUC øker ved gjentatt dosering av esomeprazol. Økningen i AUC er doseavhengig og ikke-lineær etter gjentatt administrasjon. Ikke-lineæriteten skyldes doseavhengig reduksjon i ”first-pass” metabolismen og systemisk clearance sannsynligvis på grunn av esomeprazol eller sulfonet metabolitten sin hemming av CYP2C19.
Esomeprazol elimineres fullstendig fra plasma mellom hver dose. Ved dosering en gang daglig er det ingen tendens til akkumulering. Hovedmetabolittene av esomeprazol har ingen effekt på syresekresjonen. Ca. 80 % av oral dose utskilles som metabolitter i urinen, resten i fæces. Mindre enn 1 % esomeprazol gjenfinnes i urin.

Spesielle pasientgrupper
Ca. 2,9 ± 1,5 % av befolkningen mangler funksjonelt CYP2C19 enzym og kalles dårlige metaboliserere (”poor metabolisers”). Hos disse individene metaboliseres esomeprazol sannsynligvis hovedsakelig via CYP3A4. Etter gjentatt dosering med esomeprazol 40mg daglig, er gjennomsnittelig AUC ca. 100 % høyere hos dårligere metaboliserere enn hos individer som har funksjonelt CYP2C19 enzym (extensive metabolisers). Gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon økte med ca. 60 %. Disse funnene har ingen betydning for doseringen av esomeprazol.
Ingen vesentlig endring i metabolismen hos eldre individer (71-80 år).

Etter en enkeltdose på 40 mg esomeprazol er arealet under plasmakonsentrasjonskurven (gjennomsnittlig) ca 30 % høyere hos kvinner enn hos menn. Det er ikke sett kjønnsforskjeller etter gjentatt dosering en gang daglig. Disse funnene har ingen betydning for doseringen av esomeprazol.
Det er mulig at metabolismen av esomeprazol hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon hemmes.  

Arealet under plasmakonsentrasjonskurven dobles hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon, på grunn av redusert metabolisering. Derfor bør en maksimumsdose på 20 mg ikke overskrides hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Det er ikke noe som tyder på akkumulering av esomeprazol eller noen av hovedmetabolittene ved dosering en gang daglig.

Det er ikke utført studier på pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Nyrene utskiller metabolittene av esomeprazol, men ikke esomeprazol. Det forventes derfor ikke at metabolismen av esomeprazol er annerledes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Pediatri:
Ungdom 12-18 år: Etter gjentatt dosering med 20 mg og 40 mg esomeprazol, var total eksponering (AUC) og tid til oppnådd maksimum plasmakonsentrasjon (t_max) i 12 –18 åringer tilsvarende som for voksne ved begge esomeprazoldoser.

5.3. Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske studier har ikke avdekket skadelige effekter for mennesker med hensyn til gentoksisitet og reproduksjonstoksisitet. I karsinogenitetsstudier på rotte med racematet er det observert forekomst av ECL-celle hyperplasi og ECL-celle-karsinoider. Disse forandringene er sett i sammenheng med de høye gastrinnivåer som oppstår sekundært til markant syresekresjonshemming hos rotte.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1. Fortegnelse over hjelpestoffer

Glyserol monostearat 40-55

Hydroksypropylcellulose

Hypromellose

Magnesiumstearat (E 572)

Metakrylsyre etylacrylat kopolymer (1:1) dispersjon 30 %

Mikrokrystallinsk cellulose(E 460)

Syntetisk paraffin

Makrogol

Polysorbat 80

Krysspovidon

Natriumstearylfumarat

Sakkarose

Maisstivelse

Talkum(E 553b)

Trietylsitrat

Fargestoff:

Jernoksid (20mg og 40 mg tabletter: rød-brun; 20 mg tabletter: gul) (E 172)

Titandioksid (E 171)

6.2. Uforlikeligheter

Ikke aktuelt.   

6.3. Holdbarhet

3 år

Klimasoner III-IV: 2 år for 40 mg tabletter og 18 måneder for 20 mg tabletter.

6.4. Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares ved høyst 30 °C.
I  plastboks: Lokket må settes godt på etter bruk.
Blister: Oppbevares i originalemballasjen.

6.5. Emballasje (type og innhold)

Tablettene er pakket i hvite polyetylenbokser med barnesikkert lokk inkludert tørremiddel eller i aluminiumsblister.

Tabletter 20 mg og 40 mg: Plastboks: 2 stk., 5 stk., 7 stk.,14 stk., 15 stk., 28 stk., 30 stk., 56 stk., 60 stk., 100 stk., 140 (5 x 28) stk.
Tabletter 20 mg og 40 mg: Blisterpakning i foldekartong og/eller kartong: 3 stk., 7stk., 7 x 1stk., 14stk., 15 stk., 25 x 1 stk. 28 stk.,30 stk., 50 x 1 stk., 56 stk., 60 stk.,  90 stk. 98 stk., 100 x 1 stk, 140 stk.
Ikke alle pakningsstørrelser vil bli markedsført.                       

6.6. Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Administrering via nasogastrisk sonde

1. Legg tabletten i en passende sprøyte og fyll sprøyten med ca. 25 ml vann og ca. 5 ml luft. For noen typer sonde er det nødvendig å bruke 50 ml vann for å hindre at pelletene tetter igjen sonden.
2. Rist umiddelbart sprøyten i ca. 2 minutter for å løse opp tabletten.
3. Hold sprøyten med spissen opp og sjekk at spissen ikke er tettet igjen.
4. Fest sprøyten til sonden mens spissen på sprøyten står opp.
5. Rist sprøyten og rett den med spissen ned. Injiser umiddelbart 5-10 ml i sonden. Snu sprøyten etter injeksjon og rist (sprøyten må holdes med spissen opp under risting for å unngå at spissen tettes).
6. Snu sprøyten med spissen ned og injiser umiddelbart ytterligere 5-10 ml i sonden. Gjenta denne prosedyren til sprøyten er tom.
7. Fyll sprøyten med 25 ml vann og 5 ml luft og gjenta trinn 5 dersom det er nødvendig å skylle ned sedimenterte rester i sprøyten. For enkelte typer sonder kan det være nødvendig å benytte 50 ml vann.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

AstraZeneca AS, 0319 Oslo, Norge

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

Nexium 20 mg: 00/1994, Nexium 40 mg: 00/1995

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

21.8.2000/2005-03-10

10. OPPDATERINGSDATO

17.12.2009